Aktivitetsvenn er primært et tilbud for hjemmeboende demente. Mennesker med demens er ganske like oss som ikke har sykdommen. De liker å gjøre noe hyggelig, og følelsen av å gjøre noe hyggelig varer lenge.
Hva er en aktivitetsvenn?
En aktivitetsvenn er en frivillig som gjør en aktivitet sammen med en person med demens. Det er ikke vanskelig eller krevende å være aktivitetsvenn, det er bare hyggelig. Du trenger ingen spesielle kunnskaper eller egenskaper, men før du blir aktivetetsvenn må du gjennomgå et enkelt kurs. Aktivitetene kan være hva som helst, for ekesempel gå en tur, spille musikk eller bare møtes for å ta en kopp kaffe og en liten prat.
Denne uken var aktivitetsvennene invitert med på julelunsj med erfaringsutveksling, og de fikk også en liten påskjønnelse fra demensteamet for sin innsats for frivilligheten og demensomsorgen.
Ordningen med Aktivitetsvenn i Herøy startet opp for ca. 2 år, og demensteamet hadde ingen problemer med å rekruttere frivillige til oppgaven.
Hvem er de?
Herøy har 8 aktivitetsvenner pr. i dag og alle er kvinner: Inger Lise Jakobsen, Anne Haraldsen, Gerd Sjåvik, Rigmor Paulsen, Eli Olsen, Janne Vold, Else Skagen og Inger Anne Aas Jørgensen.
Ønsker menn
Det er som sagt ingen menn som er aktivitetsvenner, men Rigmor Knutsen i demensteamet kommer med en sterk oppfordring til menn om å melde seg. Dersom du synes dette virker interessant kan du ta kontakt med Rigmor på tlf. 958 20 946 eller gå inn på Nasjonalforeningen for folkehelsens nettside og registrere deg her.
Kjellaug og Else
Herøyfjerdingen treffer Kjellaug Jakobsen og Else Skagen i Kjellaugs koselige leilighet på Herøy omsorgssenter. Kjellaug kommer opprinnelig fra Seløy og etter mange år borte fra Herøy flyttet hun hjem for noen år siden. Hun er åpen om at hun har sykdommen Alzheimer og derfor måtte flyttet til omsorgssenteret i trygge omgivelser.
Else har vært aktivitetsvenn for Kjellaug i litt over ett år og de trives godt i lag. De har ingen faste avtaler, men Else er ofte innom og tar henne med på forskjellige aktivieteter på omsorgssenteret og ellers i lokalmiljøet. Kjellaug klarer ikke helt å se for seg hvordan hverdagen hennes hadde vært uten en aktivitetsvenn, men hun hadde ikke kunnet delta på så mange aktivieter som hun gjør.