Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech har skrevet denne reiseskildringen fra sitt besøk i Minneapolis for å utforske kunstnerlivet til Ingrid Edwards.
En minnereise til Minneapolis
Som liten jente ble jeg i likhet med andre barn på stedet, overveldet av det flotte sceneteppet vi hadde på Tennas Vel, vårt ungdomshus der bygdefolket var samlet til festlige anledninger. Sceneteppet viste De syv søstre, en fjellrad vi så hver dag og tok for gitt. Den flotte nordlandsbåten midt i bildet, vitnet om en tid som var passert, omtalt som "gamle dager". Mange av oss prøvde i tegnetimene på skolen å tegne fjellene øst av Herøy, men vi lyktes aldri slik som kunstneren Ingrid Edvardsen fra Storhaugskjæret.
Studietur til USA
Som voksen og forsker, dukket interessen for Ingrid Edvardsen (1897-1977) opp igjen. Ønsket var for å finne mer ut om denne unge kvinnen som i 1915 bare 17 år gammel, bestemte seg for å emigrere til Amerika.
I første omgang dro hun til slektninger og begynte som sydame for å tjene til livets opphold. Ingrid vokste opp i en heim der de fleste var nevenyttige og håndverkere. Ingrid har fortalt at hun likte trearbeid og å spikke. Som barn var hun med å lage tredukker. Disse fikk et eplehode som gradvis skrumpet inn og som illustrerte aldringsprosessen, noe som var moro for barna.
Ingrid skjønte tidlig at det i heimlandet var få muligheter for henne å bli kunstner. Ved hjelp av familienettverket bestemte hun seg for å reise til Glover i Sør-Dakota til sin mors onkel, for senere å reise til familie i Minneapolis.
Foruten det vakre sceneteppet som ble malt i 1935, denne ene gangen Ingrid besøkte heimplassen, finnes få kunstneriske spor etter henne i Herøy. Å reise til Minneapolis, ble derfor eneste mulighet i forsøk på å utforske mer om hennes kunstnerliv.
St. Catherines University
I arkivet ved St. Catherines University fant jeg mange av svarene på hvordan livet må ha artet seg for en ung kvinne fra Norge som reiste til Amerika for å følge sin drøm. Livet som sydame de første årene som immigrant, ga mulighet til å lære seg det engelske språket. Å gå i kloster ble Ingrids mulighet for å skaffe seg kunstnerutdanning. Hun konverterte til katolisismen og ble nonne i 1921. I klosteret var hun til i 1935, da søkte hun paven om å bli løst fra klosterløftet. Etter dette reiste hun til Norge for et 3 måneders opphold. Det var under dette besøket hos foreldrene på Storhaugskjæret, at hun malte sceneteppet. I arkivet ved universitetet fant jeg ved god hjelp av arkivar Mary Kraft, bilder av mange av Ingrids arbeider. Dette er vakkert utformede modeller i gips, tegninger og trearbeider der enkelte er rosemalte.
Da Ingrid sluttet i klosteret, ga hun en tid undervisning ved St. Catherines der hun hadde to atelier. Selv gikk hun i lære hos en russisk skulptør og maler Nicolai Cikovsky fra New York og blant andre de amerikanske skulptører Elizabeth Haseltine og Viola Norman ved Chicago School of Sculpture der Ingrid en periode var student.
Kunstneren Ingrid Edwards
Det var i Chicago kunstneren Ingrid Edwards vant førsteprisen for sin byste av en afroamerikansk gutt. I 1935 hadde hun denne bysten med seg til Herøy og som hun her solgte til distriktslegen. Hun hadde også med seg en byste av en indianerjente, kalt Waneta. Denne ble gitt til hennes bror og finnes fortsatt i familiens eie. I Chicago står det en flott ørn i bronse i en rundkjøring i byen. Ellers kan vi lese i en amerikansk avisartikkel fra 1933, at Ingrid lagde figurer av helgenen St. Dorothy og som folk ønsket å sette i hagen ment som beskyttelse for heimen.
Da Ingrid gikk ut av klosteret, laget hun ikke bare figurer av religiøs karakter. Hun laget trearbeider i form av både bruks- og prydgjenstander som smørdaller, saltkar og fat som hun rosemalte.
Hun var i noen år statsansatt og utførte oppdrag for undervisningsdepartementet i staten Minnesota. Hun var leder for studiet "Art and Crafts" og veiledet studenter. Hun deltok også i et samarbeidsprosjekt med svenske interesser som ønsket å trykke postkort med bunader fra både Sverige og Norge. I den forbindelse skaffet Ingrid seg postkort med bunadsmotiv fra familien i Norge. Fra denne perioden finnes foto av kunstnerisk utførte dukker hun laget. Undervisningsstillingen innen kunst og håndverk sa hun opp i 1961. Etter dette arbeidet hun noen år med kunstprosjekt ut fra eget initiativ i Portland, i staten Oregon på vestkysten av USA. Hva hun drev med her, er ikke spesifisert i funnene fra arkivet. Fra 1970 måtte kunstneren Ingrid Edwards gi seg som utøvende kunstner grunnet Parkinsons sykdom. Hun flyttet trolig av helsemessige årsaker til Denver i staten Colorado. Her døde hun i 1977 og er gravlagt. Alt Ingrid eide, gikk til pleiesenteret hvor hun bodde den siste tiden. Hvilke kunstverk som i dag kan spores tilbake til kunstneren Ingrid Edwards i Amerika vet vi ikke. Det vi vet er at i Herøy finnes ennå et flott sceneteppe, stort som et kjøkkengulv i en moderne hus, og som henger på en vegg i et ungdomslokale der det trenger både restaurering og rens etter 80 år.
Sceneteppet et verdifullt minne
I de tre månedene hun var heime i 1935, rodde Ingrid over til naboøya Tenna, for å male sceneteppet som er omlag 5 meter langt og 2,30 høyt. Det er malt på lerret og ble gitt i gave til ungdomslaget Tennas Vel. Medlemmer av ungdomslaget forsikret teppet for 3000 kroner. Dette var ut fra datiden en stor sum, så de må ha skjønt at laget hadde fått en storstilt gave.
Under krigen ble teppet holdt opprullet, da Norges riksvåpen med løven er avbildet nederst på teppet. Senere er teppet tatt av rullen og stiftet opp på veggen bak scenegulvet i bygget som fortsatt kalles ungdomshuset.
Trolig er dette maleriet blant de fineste kunstverk som finnes i Herøy kommune i dag, når vi da unntar kirkekunsten.
Ingrid Edvardsen må ha vært en viljesterk og målbevisst ung kvinne som tiden tatt i betraktning, greide å utdanne seg til kunstner. I sin samtid var Ingrid Edwards i byen Minneapolis aktet som en dyktig kunstner hvor det heter i en avisartikkel at en kan finne malerier og treskjæringer av henne både i byen "and the East", i tillegg til i mange private heim. Fra arkivmaterialet er det vanskelig å finne en oversikt over hvor arbeidene hennes har havnet.
Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech
Kilder: Sverre Mørk-Hagen: Drømmen om Amerika 1825-1900, Gyldendal forlag 2012. Udatert avisartikkel (1933) ”St. Catherine´s Sculptures. Works Done by Artist Nun”. Takk til Aase Hansen for opplysninger og til arkivar Mary Kraft, St. Catherines University i Minneapolis, for tilgang til universitetsarkivet og for lån av bilder. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har støttet reisen.