I vår følgetong om Herøys historie er vi nå kommet til det første ti-året på 1900-tallet, etter å ha startet i 1862. Det er museumsbestyrer Børge Evensen som har tar oss med på disse historiske vandringene.
Herøy 1900 - 1910:
Den 22. januar 1901 feide storm og springflo med seg rorbuer, hjeller, båter og mennesker i fiskeværet Sandsundvær.
Én kvinne og 33 menn omkom.
I bruk mange år I etterkant av tragedien ble de lavtliggende holmene forsøkt sikret ved hjelp av moloer, og været var fortsatt i bruk i mange år fremover.
Med bedre plass, tryggere havneforhold og faste anløp av Helgelandskes dampskip overtok likevel Skibbåtsvær mer og mer som det viktigste vinterværet i Herøy.
Første motorbåter I 1905 og 1906 fikk Herøy sine første motorbåter. De skulle brukes som skyssbåter hos lensmannen, kommunelegen, samt tre av de lokale handelsmennene.
I 1906 og 1907 kom de første motoriserte fiskebåtene, til Gåsvær og Seløy. Anders Thoresen på Sundøy ble kommunens første motoragent 1908, han forhandlet merket Norrøna.
Drivstoff mangelvare De fleste fiskerne var likevel henvist til fremdrift ved seil og årer noen år til noe som kanskje ikke var så dumt, da drivstoff kom til å bli mangelvare under 1. verdenskrig.
En rekke lag og foreninger ble stiftet i løpet av 1900-tallets første tiår. Brasøy, Sandvær og Husvær fikk egne skytterlag i årene 1905 og 1906.
Ungdomslagene I 1906 så Seløy avholdslag dagens lys. Ungdomslag i Herøy og Brasøy ble stiftet i henholdsvis 1909 og 1910.
Bedehuset Zoar som hadde stått på Bjørn ble kjøpt, flyttet og satt opp som ungdomshus på Sør-Herøy.
Syndehus Å gjere bedehuset til syndehus var imidlertid ikke uproblematisk, sett fra lokalt kristent hold.
Da ingen lokale snekkere ville involvere seg i arbeidet, endte det visstnok med at huset måtte settes opp med hjelp fra frilynte venstrefolk fra Vefsn.
Kilder: Kåre Hansen (Jubileumsbok, i trykk).
Den 22. januar 1901 feide storm og springflo med seg rorbuer, hjeller, båter og mennesker i fiskeværet Sandsundvær.
Én kvinne og 33 menn omkom.
I bruk mange år I etterkant av tragedien ble de lavtliggende holmene forsøkt sikret ved hjelp av moloer, og været var fortsatt i bruk i mange år fremover.
Med bedre plass, tryggere havneforhold og faste anløp av Helgelandskes dampskip overtok likevel Skibbåtsvær mer og mer som det viktigste vinterværet i Herøy.
Første motorbåter I 1905 og 1906 fikk Herøy sine første motorbåter. De skulle brukes som skyssbåter hos lensmannen, kommunelegen, samt tre av de lokale handelsmennene.
I 1906 og 1907 kom de første motoriserte fiskebåtene, til Gåsvær og Seløy. Anders Thoresen på Sundøy ble kommunens første motoragent 1908, han forhandlet merket Norrøna.
Drivstoff mangelvare De fleste fiskerne var likevel henvist til fremdrift ved seil og årer noen år til noe som kanskje ikke var så dumt, da drivstoff kom til å bli mangelvare under 1. verdenskrig.
En rekke lag og foreninger ble stiftet i løpet av 1900-tallets første tiår. Brasøy, Sandvær og Husvær fikk egne skytterlag i årene 1905 og 1906.
Ungdomslagene I 1906 så Seløy avholdslag dagens lys. Ungdomslag i Herøy og Brasøy ble stiftet i henholdsvis 1909 og 1910.
Bedehuset Zoar som hadde stått på Bjørn ble kjøpt, flyttet og satt opp som ungdomshus på Sør-Herøy.
Syndehus Å gjere bedehuset til syndehus var imidlertid ikke uproblematisk, sett fra lokalt kristent hold.
Da ingen lokale snekkere ville involvere seg i arbeidet, endte det visstnok med at huset måtte settes opp med hjelp fra frilynte venstrefolk fra Vefsn.
Kilder: Kåre Hansen (Jubileumsbok, i trykk).
.png)
