Vi mener flertallet i Havbruksskatteutvalget stiller en ufullstendig diagnose og tilbyr feil medisin.

Utvalget ble satt ned for å vurdere hvordan skattesystemet for havbruk burde utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen i oppdrettsnæringa. Dette var særlig tuftet på at Stortinget ønsker ordninger som sikrer vertskommunene stabile og forutsigbare årlige inntekter, men flertallet i utvalget vil at inntektene i langt større grad skal tilfalle staten.

Tapper kystkommunene for ressurser
Staten får dermed avkastning på et arbeid som utføres av kommunene. Det er i praksis det samme som at staten tapper kystkommunene for ressurser. Erfaringer ellers viser at dette resulterer i omfordelte ressurser til sentrale strøk og mer generelle skattelettelser.

Norske kystkommuner er først og fremst de som bruker mange penger for å legge til rette for oppdrettsnæringa. Da er det også rimelig at de sitter igjen med noe av avkastningen.

Midlene fra Havbruksfondet ført til prioriteringer i kommunene. Uten fondet ville vi i mindre grad hatt muligheten til å tilrettelegge for oppdrettsaktivitet.

Kompensasjon for ulemper
Kommunene legger vekt på at det er helt nødvendig at de som driver næringsaktivitet basert på lokale naturressurser har lokalbefolkningen med seg. Den økende lokale motstanden mot utbygging av vindkraft på land er et nytt kraftfullt eksempel på dette.

I kommunene skal det balanseres en rekke hensyn. På den ene siden er det et nasjonalt politisk ønske om vekst i oppdrettsnæringen. På den andre siden er det lokale arealkonflikter med innbyggere, tradisjonelt fiske og andre næringer, for eksempel reiseliv. For å bøte på dette må kommunene få en kompensasjon for ulempene.

Ønsker forutsigbare inntekter
I flere år har vi sett at statlige tilbud og kapital flyttes fra kysten til mer sentrale strøk. Det fører til færre lokale arbeidsplasser, mindre attraktive og mer sårbare kystsamfunn og økte konflikter. For å kompensere for noe av dette ble det vedtatt en ordning benevnt Havbruksfondet, og i 2018 ga dette for aller første gang utbetalinger til alle vertskommunene. Dette har gitt legitimitet og mer aksept.

Vi mener at den riktige medisinen derfor er å beholde auksjoner og Havbruksfondet som i dag, men da supplert med en produksjonsavgift for å sikre vertskommunene litt mer forutsigbare inntekter.

Flertallets forslag svarer ikke på Stortingets forventninger. Vi ber derfor rikspolitikerne se til mindretallet som sikrer vertskommunene stabile og forutsigbare årlige inntekter.

Træna kommune: Jan Helge Andersen, ordfører
Herøy kommune: Elbjørg Larsen, ordfører
Dønna kommune: Nils Jenssen, ordfører
Vega kommune: Andrè Møller, ordfører
Brønnøy kommune: Eilif Trælnes, ordfører
Sømna kommune: Hans Gunnar Holand, ordfører
Bindal kommune: Britt Helstad, ordfører
Vevelstad kommune: Torhild Haugann, ordfører