Grethe Jensen har sendt oss en artig julehistorie om da vinterlyset nesten ble borte over Helgeland.
For lenge, lenge siden var det en veeeldig sterk høststorm - som blåste SÅ kraftig, at julestjerna løsnet fra himmelen og falt ned.
En fiskerdame var ute på havet og skulle dra opp garnene sine. Og plutselig hørte hun et kjempestort PLASK rett ved siden av båten sin!
Hun snudde seg og tittet over rekka på båten - og DER, der så hun at det var selveste julestjerna som lå og fløt på havet.
Hun kastet ut et fiskegarn for å prøve å få tak i den - men en kjempestor bølge slo over stjerna... -og den begynte å synke lengre, og lengre ned i havet.
Stjerna lyste ned i havet, og det ble et nydelig blått lys - som bredte seg fra havet og utover hele himmelen. Det er dette lyset som heter blå-timen.
Men jo lengre ned i havet stjerna sank - jo mørkere og mørkere ble himmelen. Og for hver dag som gikk, ble det mindre og mindre dagslys. Og det er dette mørkret som kalles mørketida.
Etterhvert som lyset fra stjerna ble svakere og svakere - ble dagslyset bare kortere og kortere. Barna som gikk i barnehagen merket dette veldig godt – for det var mørkt da de dro til barnehagen om morgenen, og mørkt når de skulle dra hjem.
Nesten alle voksne snakket om at de var så trøtte og slitne - og det var fordi det var mørketid. Selv om tusenvis av barn i verden tente lys og lysekroner på Luciadagen 13.desember - hjalp det nesten ingenting på mørkret!
Men så skjedde det noe veldig rart en dag. Det var kommet langt uti adventstida - og bare 3 dager igjen til jul. Datoen var 21.desember - og det hadde aldri vært SÅÅÅ mørkt før. Fiskeren var ute med båten sin igjen – og skulle fiske kveite, som de skulle ha til julemiddag.
Da hun dro opp garnet sitt, kjente hun at det var veldig tungt. Hun halte og dro, og sakte men sikkert kom garnet opp fra havet. Hun hadde fått den største julekveita hun noensinne hadde sett!
Men det var mer i garnet hennes også: noen småfisker, en kråkebolle - og en kjempediger sjøstjerne! Men da hun så nærmere etter - var det ikke en sjøstjerne... Det var jo selveste julestjerna som hadde havnet i garnet hennes!!!
Glad og lykkelig dro hun til land, og løp så fort hun kunne - helt opp på Langåsen! Hun satte julestjerna på plass på toppen av juletreet på Langåsen - slik at den nådde HELT opp til himmelen over fjellet Dønnamannen.
Julestjerna lyste kraftigere og kraftigere for hver dag som gikk. Det varme lyset om morgenen var så intenst - at det enkelte ganger så ut som et bål som brant. Og det er dette lyset som kalles himmelbrann.
De 7 søstre var såå lykkelige for at julestjerna og lyset var kommet tilbake! Og natten før julaftenen var de så spente og glade – at de ikke kunne sove ett eneste minutt.
De hørte at Dønnamannen også var våken, og han spilte den vakreste julemusikken for dem noensinne. Så danset de hele natten under den mørke nattehimmelen – helt til et magisk lys skinte opp bak dem, tidlig på julemorgenen.
Da var de så slitne og lykkelige at de «sovnet som sten» - alle 7 søstrene og Dønnamannen.
God jul
Tekst og bilder: Grethe Jensen
.png)
