11,8 millioner til Herøy kommune fra Havbruksfondet

Herøy kommune fikk tildelt 23.7 millioner kroner i 2018 , 6,7 millioner i 2019, 17,1 millioner i 2020. Med den siste tildelingen på kroner 11,8 millioner kroner i 2021 har kommunen fått tildelt tilsammen 59,3 millioner kroner fra Havbruksfondet.

- Havbruksnæringen har stor betydning for norsk verdiskaping, og det er viktig at de som høster av våre felles ressurser legger igjen et lokalt vederlag som gir lokale ringvirkninger. Vi ønsker at mer av pengene fra salg av ny kapasitet går til kommunene. Vi vil gå gjennom fordelingen av midlene til Havbruksfondet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Om havbruksfondet
Inntekter til kommunene fra oppdrettsnæringen fordeles gjennom et havbruksfond. Havbruksfondet ble opprettet i 2016. Målet med fondet er å stimulere kommunene til å legge til rette for havbruksnæringen. Innbetaling til Havbruksfondet kommer fra salg av ny produksjonskapasitet i havbrukssnæringen.

Fakta om årets utbetaling

• Årets utbetaling fordeler 1 milliard kroner til oppdrettskommuner og -fylkeskommuner i Norge. Det er kommuner med lokaliteter til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann som mottar midler fra Havbruksfondet.

• Utbetalingen fordeler seg mellom i alt 140 kommuner og sju fylkeskommuner.

• Midlene som utbetales i år stammer fra inntekter fra tildeling av tillatelser til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i 2020. Stortinget besluttet at kommunene skulle få en fast sum til fordeling i fjor og i år. I fjor ble det utbetalt 2,25 milliarder kroner.

• Fra 2022 har Stortinget besluttet at kommunene vil få 40 prosent av salgsinntektene fra ny kapasitet, fordelt gjennom Havbruksfondet. I tillegg skal kommunene få inntekter fra en produksjonsavgift som vil ligge på rundt 500 millioner kroner årlig.

• En betydelig andel (220 mill. kroner) går i år til kommuner hvor det er klarert nye lokaliteter eller hvor eksisterende lokaliteter har fått økt sin kapasitet.

Ønsker større andel til kommunene
Ordfører Elbjørg Larsen er fornøyd med at kommunen får en stor andel av Havbruksfondet for å tilrettelegge for havbruksnæringen. Nå går 70 prosent til kommunene, 20 prosent til fylkeskommunen og 10 prosent til staten, men fra 2022 har Stortinget bestemt at kommunene skal få 40 prosent, i tillegg til en produksjonsavgift som vil ligge på rundt 500 millioner kroner.

- Dette arbeider vi med å få endret. Noen kritiserer oss og kaller oss for lottomillionærer, men slik er det ikke. Vi bruker areal og skal bruke enda mer sjøareal. Jeg engasjerer meg også i dette arbeidet gjennom NFKK og vi hadde mange gode diskusjoner under årsmøtet som ble avholdt i Oslo for 14 dager siden. Kommunen skal nå revidere kystsoneplanen og i dette arbeidet kreves det økonomiske ressurser for å hente inn fagkompetanse. Dette koster og er en fagkompetanse som er veldig spesialisert, og som vi ikke kan gjøre i egne rekker. Dette er derfor et eksempel på hvordan et overskudd fra Havbruksfondet kan hjelpe kommuner på kysten, sier ordfører Elbjørg Larsen.

Herøy kommune har også over mange år brukt store midler for å legge til rette for havbruksnæringen med blant annet opparbeiding av Herøy Marine Næringspark på Hestøya.

Larsen er varamedlem i styret for Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) og de har laget en uttalelse om saken. De er også fornøyd med at den nye regjeringen har tatt med seg innspill fra NFKK i den nye regjeringsplattformen.

Her er uttalelsen fra NFKK etter årsmøtet i oktober 2021:
NFKK har siden starten i 2009 arbeidet for at kommunene skal ha en rimelig inntekt basert på det beslag av areal som havbruksnæringen har i de kommunale sjøområdene. Dagens ordning er god, men nivået på kompensasjonen er for lav.

Vi vil øke andelen av salg av vekst som går til kommuner og fylkeskommuner, fordi det har en kostnad å legge til rette for næringsutvikling.

Havbruksbedriftene betaler betydelige beløp for å ta del i veksten i næringen. Hvert andre år gis det mulighet til å vokse i de grønne produksjonsområdene. I 2018 betalte næringen fire milliarder kroner og i 2020 seks milliarder kroner for dette. Disse pengene fordeles mellom staten vertskommunene og fylkene. I 2020 ble fordelingen justert slik at kommuner og fylker får en mindre andel. NFKK mener at fordelingen må endres i favør kommunene til minimum 50/50 mellom staten og kommuner og fylker når ny tildelingsrunde skal skje i 2022. Vi minner forøvrig om hva som ble uttalt av partiene som forhandler om ny regjeringsplattform, i behandlingen av RNB for 2020.

Her er oversikt over tildelingen til HALD-kommunene i 2021 etter størrelse: