Mange spennende saker står på sakskartet når formannskapet avholder møte torsdag 24. januar: Lovlighetskontroll av økonomiplan, eventuell innføring av eiendomsskatt, forprosjekt fastlandsforbindelse og nytt administrasjonsbygg for kommunen.
Til sammen 12 saker skal behandles når politikerne møtes klokken 9 på Herøy Folkebibliotek. Her er sakene med innstillinger og bakgrunn, unntatt sak 11 som er unntatt offentlighet.
Sak 1/08: ØKONOMIPLAN 2008 -2011 BUDSJETT 2008 KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL
Ordførerens forslag til vedtak:
1) Kommunestyret opprettholder sitt vedtak i K-sak 76/07.
2) Kommunestyret oversender K-sak 76/07 til lovlighetskontroll.
Saksutredning:
Punkter det kreves lovlighetskontroll av er:
1. Kr. 284 000,- i eiendomsskatt på verker og bruk i 2008.
Forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt på verker og bruk i 2008 betrakter jeg som rene politiske vurderinger som ikke kan overprøves. 2. Borgeutvalgets innstilling og Sørheimutvalgets innstilling om en inntektsgevinst på kr. 700 000,- Ekstra inntekt som følge av Sørheimsutvalget/Borgeruvalget betrakter jeg også som politiske vurderinger som ikke kan overprøves. 3. Manglende balansen i økonomiplanen når eiendomskatten forskyves ett år.
Slik vi tolker kommunestyrets budsjettvedtak forutsettes det at det skal innføres eiendomsskatt på verker og bruk i 2008 og eiendomsskatt på øvrige eiendommer vurderes særskilt med mulig innføring i 2009.
Utskriving av eiendomsskatt på verker og bruk må gjøres før 01.03. 2008 hvis det skal gjelde for 2008. Det fremmes derfor sak om dette i kommunestyret den 14.02.2008.
Skattesatsen ved oppstart kan maksimalt settes til 2 promille og så kan den trappes opp med 2 promille pr. år til maksimum 7 promille. I den vedtatte økonomiplanen er det forutsatt innføring for hele kommunen i 2008 med en sats på 2 promille og økning til 4 promille i 2009, 6 promille i 2010 og 7 promille i 2011. Hvis kommunestyret den 14.02.08 innfører eiendomsskatt på verker og bruk for 2008 med sats 2 promille vil det være mulig å utvide eiendomsskatten til hele kommunen i 2009 med sats 4 promille. Dermed vil økonomiplanen være i balanse. Hvis derimot kommunestyret velger å ikke innføre eiendomsskatt på verker og bruk i 2008, vil økonomiplanen ha en underdekning på 1.5 mill. kr. i 2009 i og med at satsen må settes til 2 promille ved oppstart. Underdekningen i 2010 vil være på 1 mill. kr. og i 2011 på 0.5 mill. kr.
Bakgrunn: Herøy kommune har mottatt krav om lovlighetskontroll av kommunestyrevedtak sak 76/07, budsjett og økonomiplan for 2008-2011. Klagen er fremmet av kommunestyrerepresentantene Vegar Dalen, Kenneth Johansen, Kjell Inge Jakobsen og Tore Grønnbech. Det kreves lovlighetskontroll med hjemmel i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 59 med bakgrunn i samme lov § 44 og § 46. Vi vurderer at vedtaket er lovstridig med henvisning til § 44, kravet om realistisk oppsett av inntekter. Inntektene er ikke dokumentert eller synliggjort på en slik måte at det kan legges til grunn for budsjett. Sak 2/08: EVENTUELL INNFØRING AV EIENDOMSSKATT I HERØY KOMMUNE
Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommunestyre skriver med hjemmel i §2 i Lov om eigedomsskatt til kommunane ut eiendomsskatt for verker og bruk i hele kommunen for skatteåret 2008 med 2 promille i henhold til lovens § 13. 2. Det oppnevnes en Eiendomsskattetakstnemd på 3 medlemmer med 3 varamedlemmer og en Klagenemd for eiendomskatt på 3 medlemmer med 3 varamedlemmer. 3. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere takstmann for å foreta takster på verker og bruk. Utgiftene finansieres over inntekter fra eiendomsskatten. 4. Kommunestyret tar stilling til utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen for 2009 senest i oktober 2008. Bakgrunn: Ved behandlingen av budsjettet for 2008 og økonomiplanen for 2008-2011 la rådmannen fram et forslag som innebar innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2008. Av kommunestyrets vedtak av 19.12.07 framgår det at det skal innføres eiendomsskatt for verker og bruk i 2008. Samtidig ble det signalisert at en ønsket en egen behandling om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. For at budsjettet for 2008 skal være i balanse kreves innføring av eiendomsskatt for verker og bruk i 2008 og for at økonomiplanen 2009-2011 skal være i balanse kreves innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2009 med skattesats på 4 promille. Saksutredning:
Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive ut. Reglene om eiendomsskatt er gitt i Lov om Eigedomsskatt til kommunane. Inntektene av skatten tilfaller kommunen selv, og kommunen står fritt til å bestemme hvordan inntektene av skatten skal brukes. Eiendomsskattelovens § 3 gir en klar beskrivelse av lovens bestemmelser om alternative virkeområder og muligheter for begrensninger: Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut eiendomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kan óg skje i tillegg til utskriving av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret avgjør hvilken skattesats som skal benyttes ved utskrivingen av eiendomsskatt. Skattesatsen må ligge mellom to og sju promille, jf eiendomsskatteloven § 11. Kommuner som skriver ut eiendomsskatt for første gang plikter å legge seg på laveste nivå, jf eiendomsskatteloven § 13 første ledd. Loven sier også at satsen maksimalt kan økes med 2 promille hvert år. Finansdepartementet har tidligere uttalt at det ikke skal anses som førstegangsutskriving når en kommune utvider eiendomsskatteområdet. Det betyr at dersom en kommune allerede har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis og/eller verk og bruk, kan gjeldende skattesats benyttes også for eiendommer som ilegges eiendomsskatt som følge av utvidelsen. Dette betyr at hvis Herøy kommune innfører eiendomsskatt for verker og bruk med skattesats 2 promille i 2008 og vedtar å heve den til 4 promille i 2009 så kan det innføres eiendomsskatt for hele kommunen i 2009 med skattesats 4 promille. Det er også anledning å innføre differensierte skattesatser for:
Vurdering: En stadig vanskeligere økonomi spesielt for mindre kommuner har presset et stort antall kommuner de siste årene til å innføre eiendomsskatt. 284 kommuner eller 65,9 % av landets kommuner har innført eiendomsskatt . Bare i 2007 var det 54 kommuner som innførte eiendomsskatt i hele kommunen. I følge KS er det svært mange kommuner som for tiden vurderer innføring av eiendomsskatt i hele kommunen slik at tallet i 2008 forventes å bli enda høyere. Totalt fikk kommunene i 2006 inn ca. 4,9 milliarder kroner på eiendomsskatt. Sak 3/08: FORPROSJEKT FASTLANDSFORBINDELSE DØNNA/HERØY-ALSTAHAUG - FADHA
Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar det framlagte forprosjekt for fastlandsforbindelse mellom Dønna/Herøy og Alstenøya til etterretning og slutter seg til konklusjonen om å videreføre en planprosess for alternativ 1 og 2.
2. Kommunestyret forutsetter at formannskapet/ordfører følger opp dette prosjekt i samarbeid med kommunene Alstahaug og Dønna slik at prosjektet om mulig kan bli omtalt i Nasjonal Transportplan for perioden 2010 2019 samt at alternativ 2 innarbeides i Kommuneplan for Herøy.
3. Næringsselskapet HALD IKS engasjeres for videre oppfølging av saken.
Bakgrunn: Kommunestyret behandlet denne saken i møte den 11.04. 2007 hvor det under sak 13/07 ble fattet slikt vedtak: 1. Herøy Kommune gir sin tilslutning til det framlagte forprosjektet for fastlandsforbindelse Dønna/Herøy til Alstenøya innenfor en kostnadsramme på 1.5 mill. kr. 2. Kommunen finansierer sin andel kr. 150000 over næringsfondet 3. Det utnevnes en styringsgruppe bestående av rådmennene i Alstahaug, Dønna og Herøy Kommune . Gruppen komplettes med Arne Løvmo som fagperson. Saksutredning: Med bakgrunn i identiske vedtak i de tre kommunene ble det foretatt anbudsutlysning på arbeidet med å utarbeide et forprosjekt på fastlandsforbindelse mellom Dønna/Herøy og Alstenøya. Asplan Viak AS ble antatt som konsulent og endelig forprosjekt ble framlagt av konsulent/ styringsgruppe i felles formannskapsmøte for de tre kommunene på rådhuset i Alstahaug mandag 17. desember 2007. På dette møtet ble forprosjektet gjennomgått i detalj, slik at rådmannen forutsetter at formannskapets medlemmer kjenner innholdet i dette relativt godt. Forprosjektdokumentet ble også utdelt til samtlige formannskapsmedlemmer på dette møtet. Rådmannen viser til forprosjektet når det gjelder detaljer, jfr. saksvedlegg. Her gjengis kun følgende: Alt. 1 Tunnel fra Hestad på Dønna til Horvnesområdet i Alstahaug (under Skorpa) anslått kostnad kr. 1.136.540.000. Tunnellengde 11732 meter og dybde 400 meter. Alt. 2 Tunnel fra Nord-Herøy til Sørnavika i Alstahaug (under flyplassen) anslått kostnad kr. 1.147.970.000. Tunnellengde 11526 meterog dybde 292 meter. Alt. 3 Tunnel fra Tenna (herøy) til Søvik i Alstahaug (under Austbø) anslått kostnad kr. 1.307.780.000. Tunnellengde 13124 meter og dybde 282 meter. I tillegg til disse tre alternativ er det foretatt en vurdering av ett alternativ med kort tunnel fra Søvika til Austbø og med fyllinger og bru mellom Austbø og Brasøya samt fylling/bru mellom Brasøy og Tennvalen anslått kostnad kr. 1.164.000.000. Tunnellengde 7700 meter og dybde ca. 290 meter. I tillegg velger rådmannen å gjengi i sin helhet kap. 8 Oppsummering, anbefaling og videre arbeid i forprosjektet: Ut fra vurderingene i forprosjektet ser det ut til å være mulig å finne en gjennomførbar trasè for en undersjø-isk tunnel fra fastlandet til Dønna eller Herøy. Analyseperioden går fra åpningsåret 2014 til 2039. Investeringskostnadene er i faste priser (kfr. Kap.6.4): - Alternativ 1: kr. 1.136.540.000,. Alternativ 2: kr. 1.147.970.000,-. Alternativ 3: kr. 1.307.780.000,-. Både kostnadene og den samfunnsmessige nytten synes å bli relativt lik for alternativene 1 og 2, mens alternativ 3 kommer noe dårligere ut. I kapitel 7.1 ser en av de presenterte faktorene at alternativ 1 er best når det gjelder kjøretøykostnader, tidskostnader, ulykkeskostnader og nytte av nyskapt trafikk, mens alternativ 2 og 1 er like når det gjelder miljøkostnader. Alternativ 2 er best med hensyn til driftskostnadene, men forskjellen er liten. Gjennomføring av alternativ 1 innebærer tunnelbygging og drift på store dyp (nesten 400 m.u.h.) og vil være en betydelig utfordring også med tanke på framtidig drift og vedlikehold, bl.a. med høye pumpekostnader. Når en vurderer prosjekt av denne typen, vurderer en prissatte konsekvenser og ikke prissatte konsekvenser. I dette forprosjektet har det vært fokus på å finne mulige trasèer og kostnadsberegne disse (EFFEKT-beregninger). Vi drøfter ikke-prissatte konsekvenser,men ikke på et detaljeringsnivå som er nødvendig i en fullstendig konsekvensutredning (KU). Tiltaket vil innebære store offentlige investeringskostnader. Til tross for nytte av nyskapt trafikk, spart tid, reduserte ferjekostnader og forbedret miljø viser EFFEKT-beregningene, en samlet negativ samfunnsøko-nomisk nytte av prosjektet, slik det ofte er tilfelle i denne type prosjekter (for eksempel Eiksundsambandet). Men det er derfor for tidlig å konkludere med fremtiden til dette prosjektet etter denne utredningen. Blant annet vil grundigere undersøkelser hos eksportørene skape bedre grunnlag for å si om potensialet nevnt i kap. 7.6 er realistisk eller ikke. I investeringskostnadene er ikke utbedringer av RV 828 på Dønna tatt med. Disse vil være like for alle alternativ. Dersom alternativ 2 velges bør det vurderes å bygge ny veg som gir kortere forbindelse fra tunnelåpning på Herøy til Solfjellsjøen. Det vil være slik at de beregnede prissatte faktorene må vurderes opp mot de ikke prissatte, det vil si de næringsmessige, lokale og regionale virkningene. Den viktigste næringen i fylket og regionen, oppdretts-næringen, vil ha store fordeler av en tunnelforbindelse til fastlandet. Produksjonsveksten krever omlegging til flere skift og dette fører til behov for fleksibilitet med hensyn til når en kan transportere ut fisken. Marine Harvest, en viktig hjørnesteinsbedrift, vil med fastlandsforbindelsen ha sikkerhet for tilgjengelighet til fastlandet døgnet rundt. Dette kan ha avgjørende betydning i firmaets kontinuerlige vurderinger av hvor det er mest lønnsomt å drive. En eventuell nedlegging av Marine Harvest på Herøy vil ha katastrofale konse-kvenser for øykommunene og regionen. Også andre næringer, for eksempel turistnæringen, vil ha fordeler av fastlandsforbindelsen. Til sammen vil forbindelsen ha positiv betydning for arbeidsmarkedet, også fordi det blir enklere å pendle til fastlandet for å jobbe. Dette kan bidra til å stoppe befolkningsnedgangen i øykommunene. En gjennomføring av prosjektet vil også ha stor betydning for det sosiale liv i forhold til uavhengighet av ferje ved f.eks. konsert- og møtebesøk i Sandnessjøen på kveldstid. En fastlandsforbindelse vil også kunne fungere som et verdigfullt lim i øyregionen, og dermed også være et verdifullt element i en eventuell kommunesammenslåing innenfor HALD-området. En rekke forhold må undersøkes videre og analyseres mer i detalj før de endelige konklusjoner trekkes. Dersom det er vilje til å gi befolkningen som bor og besøker øyene et bedre transporttilbud, kan også kostnadene ved fastlandsforbindelsen vurderes opp mot kostnadene ved å gi bedre ferjetilbud enn dagens. Beregninger og analyser som kan gjøres for å gi en bredere vurdering av tiltaket er for eksempel mer omfattende geologiske undersøkelser, reisevaneundersøkelser (spørreundersøkelser på ferje og blant næringslivet), samfunnsøkonomisk analyse av nytten og kostnadsvirkninger (detaljerte beregninger), finansieringsanalyser og konsekvensutredning. Ut fra foranstående tilrår vi en videre planprosess for alternativene 1 og 2, noe som bør skje på kommune-plannivå med tilhørende konsekvensutredning. Vurdering: Rådmannen viser til signaler gitt i felles formannskapsmøte 17. desember 2007 samt til gitte konklusjoner i forprosjektet og tilrår at forprosjektet tas til etterretning og at kommunestyret gir formannskap/ordfører fullmakt til å arbeide videre med å sikre nødvendig framdrift i prosjektet. I første omgang vil det være veldig viktig at man klarer å påvirke sentrale myndig-heter slik at prosjektet fastlandsforbindelse Dønna/Herøy blir omtalt i Nasjonal Transportplan for perioden 2010 2019 som er under utarbeidelse samt at prosjektet innarbeides i kommuneplan for Dønna. På et senere tidspunkt, når prosjektet er inntatt i Nasjonal Transportplan, vil det være aktuelt å gjennomføre ytterligere konsekvensvurdering. Sak 4/08: AVTALE OM ADMINISTRERING AV ELDREBUSSEN MELLOM HERØY KOMMUNE OG HERØY ASVO AS Rådmannens innstilling: Avtale om administrering av eldrebussen mellom Herøy kommune og Herøy ASVO AS godkjennes og iverksettes fra 1.1.2008. Saksutredning: Bakgrunn: Saken var opp til behandling i behandling i formannskapet 29.11.07, men ble utsatt da den skulle sendes ut på høring til de aktuelle brukerne. Med brev av 11.12.07 ble den sendt ut til: Herøy IL, Herøy Pensjonistforening, Herøy Seniordans og Skoler og barnehager v/oppvekst- og kulturetaten. Høringsfristen ble satt til 31.12.07 og det er kun kommet tilbakemelding fra Herøy Seniordans v/Anne Marie Vollan med følgende uttalelse: Vi har sett igjennom forslaget til avtale, men finner ikke noe om rutiner for utlevering av nøkler. Det er viktig at det finnes sikker ordning for dette. Ellers har vi ingen merknader. Tidligere saksopplysninger: Eldrerådet i Herøy har behandlet denne saken i møtet 2.11.07 sak 15/07 med følgende innstilling til formannskapet: Herøy eldreråd stiller seg positiv til at ASVO overtar administreringen av eldrebussen, og at avtalen mellom Herøy kommune og ASVO iverksettes. Vurdering: Rådmannen opprettholder sin tidligere innstilling og anbefaler at avtale om administrering av eldrebussen mellom Herøy kommune og Herøy ASVO AS godkjennes og iverksettes fra 1.1.2008. Sak 5/08: VALG AV MEDDOMMERE TIL ALSTAHAUG TINGRETT 01.05.2008 - 01.01.2013 Saksutredning: Lovgrunnlag: Lov om domstolene av 13.august 1915 nr. 5 (domstolloven) med endring nr. 38 av 15.06.2007, samt brev fra Domstoladministrasjonen av 22.06.07. Med brev av 15.08.07 fra Alstahaug tingrett har vi mottatt melding om at det må oppnevnes det samme antall meddommere som tidligere, dvs. 20 kvinner og 20 menn. Domstolloven er ved endringslov av 15.juni 2007 nr. 38 endret når det gjelder flere viktige spørsmål om valg av lagrettemedlemmer og lekdommere ved de alminnelige domstolene med virkning fra 01.07.07. For de valgene som skal gjøres nå, er det gitt overgangsregler. Disse inneværer at valgene skal skje etter de gamle fristene, dvs. 15.februar 2008. Valgperioden for de som velges da blir noe lenger enn fire år, siden utvalgene skal være i funksjon fra 1.mai 2008 til 1.januar 2013. De viktigste endringeneHerøy kommune , 1 fra Leirfjord kommune og 1 fra Dønna kommune. Styrets leder velges av styret.
Lokallag i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag innenfor HALD regionen skal gis anledning til å forelå kandidater. For å få kontinuitet i styret og utstillingen bør ikke hele styret skiftes ut.
Saksbehandler har vært i kontakt med lederen av Herøy Bondelag, Torgeir Lenning, 14.01.08, og Bondelaget foreslår at:
Marina Brænden gjenvelges for 2 nye år.
Sak 11/08: SØKNAD OM ETTERGIVELSE AV KOMMUNALE AVGIFTER.
(UNNTATT OFFENTLIGHET)
Sak 12: ADMINISTRASJONSBYGG FOR HERØY KOMMUNE
(se sak her på nettstedet fra onsdag 16. januar)
Forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt på verker og bruk i 2008 betrakter jeg som rene politiske vurderinger som ikke kan overprøves. 2. Borgeutvalgets innstilling og Sørheimutvalgets innstilling om en inntektsgevinst på kr. 700 000,- Ekstra inntekt som følge av Sørheimsutvalget/Borgeruvalget betrakter jeg også som politiske vurderinger som ikke kan overprøves. 3. Manglende balansen i økonomiplanen når eiendomskatten forskyves ett år.
Slik vi tolker kommunestyrets budsjettvedtak forutsettes det at det skal innføres eiendomsskatt på verker og bruk i 2008 og eiendomsskatt på øvrige eiendommer vurderes særskilt med mulig innføring i 2009.
Utskriving av eiendomsskatt på verker og bruk må gjøres før 01.03. 2008 hvis det skal gjelde for 2008. Det fremmes derfor sak om dette i kommunestyret den 14.02.2008.
Skattesatsen ved oppstart kan maksimalt settes til 2 promille og så kan den trappes opp med 2 promille pr. år til maksimum 7 promille. I den vedtatte økonomiplanen er det forutsatt innføring for hele kommunen i 2008 med en sats på 2 promille og økning til 4 promille i 2009, 6 promille i 2010 og 7 promille i 2011. Hvis kommunestyret den 14.02.08 innfører eiendomsskatt på verker og bruk for 2008 med sats 2 promille vil det være mulig å utvide eiendomsskatten til hele kommunen i 2009 med sats 4 promille. Dermed vil økonomiplanen være i balanse. Hvis derimot kommunestyret velger å ikke innføre eiendomsskatt på verker og bruk i 2008, vil økonomiplanen ha en underdekning på 1.5 mill. kr. i 2009 i og med at satsen må settes til 2 promille ved oppstart. Underdekningen i 2010 vil være på 1 mill. kr. og i 2011 på 0.5 mill. kr.
Bakgrunn: Herøy kommune har mottatt krav om lovlighetskontroll av kommunestyrevedtak sak 76/07, budsjett og økonomiplan for 2008-2011. Klagen er fremmet av kommunestyrerepresentantene Vegar Dalen, Kenneth Johansen, Kjell Inge Jakobsen og Tore Grønnbech. Det kreves lovlighetskontroll med hjemmel i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 59 med bakgrunn i samme lov § 44 og § 46. Vi vurderer at vedtaket er lovstridig med henvisning til § 44, kravet om realistisk oppsett av inntekter. Inntektene er ikke dokumentert eller synliggjort på en slik måte at det kan legges til grunn for budsjett. Sak 2/08: EVENTUELL INNFØRING AV EIENDOMSSKATT I HERØY KOMMUNE
Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommunestyre skriver med hjemmel i §2 i Lov om eigedomsskatt til kommunane ut eiendomsskatt for verker og bruk i hele kommunen for skatteåret 2008 med 2 promille i henhold til lovens § 13. 2. Det oppnevnes en Eiendomsskattetakstnemd på 3 medlemmer med 3 varamedlemmer og en Klagenemd for eiendomskatt på 3 medlemmer med 3 varamedlemmer. 3. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere takstmann for å foreta takster på verker og bruk. Utgiftene finansieres over inntekter fra eiendomsskatten. 4. Kommunestyret tar stilling til utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen for 2009 senest i oktober 2008. Bakgrunn: Ved behandlingen av budsjettet for 2008 og økonomiplanen for 2008-2011 la rådmannen fram et forslag som innebar innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2008. Av kommunestyrets vedtak av 19.12.07 framgår det at det skal innføres eiendomsskatt for verker og bruk i 2008. Samtidig ble det signalisert at en ønsket en egen behandling om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. For at budsjettet for 2008 skal være i balanse kreves innføring av eiendomsskatt for verker og bruk i 2008 og for at økonomiplanen 2009-2011 skal være i balanse kreves innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2009 med skattesats på 4 promille. Saksutredning:
Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive ut. Reglene om eiendomsskatt er gitt i Lov om Eigedomsskatt til kommunane. Inntektene av skatten tilfaller kommunen selv, og kommunen står fritt til å bestemme hvordan inntektene av skatten skal brukes. Eiendomsskattelovens § 3 gir en klar beskrivelse av lovens bestemmelser om alternative virkeområder og muligheter for begrensninger: Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut eiendomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kan óg skje i tillegg til utskriving av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret avgjør hvilken skattesats som skal benyttes ved utskrivingen av eiendomsskatt. Skattesatsen må ligge mellom to og sju promille, jf eiendomsskatteloven § 11. Kommuner som skriver ut eiendomsskatt for første gang plikter å legge seg på laveste nivå, jf eiendomsskatteloven § 13 første ledd. Loven sier også at satsen maksimalt kan økes med 2 promille hvert år. Finansdepartementet har tidligere uttalt at det ikke skal anses som førstegangsutskriving når en kommune utvider eiendomsskatteområdet. Det betyr at dersom en kommune allerede har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis og/eller verk og bruk, kan gjeldende skattesats benyttes også for eiendommer som ilegges eiendomsskatt som følge av utvidelsen. Dette betyr at hvis Herøy kommune innfører eiendomsskatt for verker og bruk med skattesats 2 promille i 2008 og vedtar å heve den til 4 promille i 2009 så kan det innføres eiendomsskatt for hele kommunen i 2009 med skattesats 4 promille. Det er også anledning å innføre differensierte skattesatser for:
- Boliger/fritidseiendommer og andre eiendommer (bokstav a)
- Eiendommer med og uten bygning (bokstav b)
- Bygninger og grunn (bokstav c)
- Avgrenset område som nevnt i § 3 (bokstav d)
- Verk og bruk i område som ikke er utbygd på byvis (bokstav e)
- Diverse eiendommer eid av staten herunder samferdselstiltak
- Eiendommer for jernbanedrift
- Kirker
- Eiendommer som kommunen selv eier
- Eiendommer som eies av helseforetak
- Eiendommer som drives som gårdsbruk eller skogbruk. Bodelen beskattes på vanlig måte. Bygninger som ikke er i aktiv bruk beskattes (nedlagte gårder).
- Eiendommer som eies av stiftelser eller institusjoner
- Eiendommer som har historisk verdi
- Bygning som helt eller delvis benyttes til bolig i inntil 20 år etter ferdigstillelse
Vurdering: En stadig vanskeligere økonomi spesielt for mindre kommuner har presset et stort antall kommuner de siste årene til å innføre eiendomsskatt. 284 kommuner eller 65,9 % av landets kommuner har innført eiendomsskatt . Bare i 2007 var det 54 kommuner som innførte eiendomsskatt i hele kommunen. I følge KS er det svært mange kommuner som for tiden vurderer innføring av eiendomsskatt i hele kommunen slik at tallet i 2008 forventes å bli enda høyere. Totalt fikk kommunene i 2006 inn ca. 4,9 milliarder kroner på eiendomsskatt. Sak 3/08: FORPROSJEKT FASTLANDSFORBINDELSE DØNNA/HERØY-ALSTAHAUG - FADHA
Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar det framlagte forprosjekt for fastlandsforbindelse mellom Dønna/Herøy og Alstenøya til etterretning og slutter seg til konklusjonen om å videreføre en planprosess for alternativ 1 og 2.
2. Kommunestyret forutsetter at formannskapet/ordfører følger opp dette prosjekt i samarbeid med kommunene Alstahaug og Dønna slik at prosjektet om mulig kan bli omtalt i Nasjonal Transportplan for perioden 2010 2019 samt at alternativ 2 innarbeides i Kommuneplan for Herøy.
3. Næringsselskapet HALD IKS engasjeres for videre oppfølging av saken.
Bakgrunn: Kommunestyret behandlet denne saken i møte den 11.04. 2007 hvor det under sak 13/07 ble fattet slikt vedtak: 1. Herøy Kommune gir sin tilslutning til det framlagte forprosjektet for fastlandsforbindelse Dønna/Herøy til Alstenøya innenfor en kostnadsramme på 1.5 mill. kr. 2. Kommunen finansierer sin andel kr. 150000 over næringsfondet 3. Det utnevnes en styringsgruppe bestående av rådmennene i Alstahaug, Dønna og Herøy Kommune . Gruppen komplettes med Arne Løvmo som fagperson. Saksutredning: Med bakgrunn i identiske vedtak i de tre kommunene ble det foretatt anbudsutlysning på arbeidet med å utarbeide et forprosjekt på fastlandsforbindelse mellom Dønna/Herøy og Alstenøya. Asplan Viak AS ble antatt som konsulent og endelig forprosjekt ble framlagt av konsulent/ styringsgruppe i felles formannskapsmøte for de tre kommunene på rådhuset i Alstahaug mandag 17. desember 2007. På dette møtet ble forprosjektet gjennomgått i detalj, slik at rådmannen forutsetter at formannskapets medlemmer kjenner innholdet i dette relativt godt. Forprosjektdokumentet ble også utdelt til samtlige formannskapsmedlemmer på dette møtet. Rådmannen viser til forprosjektet når det gjelder detaljer, jfr. saksvedlegg. Her gjengis kun følgende: Alt. 1 Tunnel fra Hestad på Dønna til Horvnesområdet i Alstahaug (under Skorpa) anslått kostnad kr. 1.136.540.000. Tunnellengde 11732 meter og dybde 400 meter. Alt. 2 Tunnel fra Nord-Herøy til Sørnavika i Alstahaug (under flyplassen) anslått kostnad kr. 1.147.970.000. Tunnellengde 11526 meterog dybde 292 meter. Alt. 3 Tunnel fra Tenna (herøy) til Søvik i Alstahaug (under Austbø) anslått kostnad kr. 1.307.780.000. Tunnellengde 13124 meter og dybde 282 meter. I tillegg til disse tre alternativ er det foretatt en vurdering av ett alternativ med kort tunnel fra Søvika til Austbø og med fyllinger og bru mellom Austbø og Brasøya samt fylling/bru mellom Brasøy og Tennvalen anslått kostnad kr. 1.164.000.000. Tunnellengde 7700 meter og dybde ca. 290 meter. I tillegg velger rådmannen å gjengi i sin helhet kap. 8 Oppsummering, anbefaling og videre arbeid i forprosjektet: Ut fra vurderingene i forprosjektet ser det ut til å være mulig å finne en gjennomførbar trasè for en undersjø-isk tunnel fra fastlandet til Dønna eller Herøy. Analyseperioden går fra åpningsåret 2014 til 2039. Investeringskostnadene er i faste priser (kfr. Kap.6.4): - Alternativ 1: kr. 1.136.540.000,. Alternativ 2: kr. 1.147.970.000,-. Alternativ 3: kr. 1.307.780.000,-. Både kostnadene og den samfunnsmessige nytten synes å bli relativt lik for alternativene 1 og 2, mens alternativ 3 kommer noe dårligere ut. I kapitel 7.1 ser en av de presenterte faktorene at alternativ 1 er best når det gjelder kjøretøykostnader, tidskostnader, ulykkeskostnader og nytte av nyskapt trafikk, mens alternativ 2 og 1 er like når det gjelder miljøkostnader. Alternativ 2 er best med hensyn til driftskostnadene, men forskjellen er liten. Gjennomføring av alternativ 1 innebærer tunnelbygging og drift på store dyp (nesten 400 m.u.h.) og vil være en betydelig utfordring også med tanke på framtidig drift og vedlikehold, bl.a. med høye pumpekostnader. Når en vurderer prosjekt av denne typen, vurderer en prissatte konsekvenser og ikke prissatte konsekvenser. I dette forprosjektet har det vært fokus på å finne mulige trasèer og kostnadsberegne disse (EFFEKT-beregninger). Vi drøfter ikke-prissatte konsekvenser,men ikke på et detaljeringsnivå som er nødvendig i en fullstendig konsekvensutredning (KU). Tiltaket vil innebære store offentlige investeringskostnader. Til tross for nytte av nyskapt trafikk, spart tid, reduserte ferjekostnader og forbedret miljø viser EFFEKT-beregningene, en samlet negativ samfunnsøko-nomisk nytte av prosjektet, slik det ofte er tilfelle i denne type prosjekter (for eksempel Eiksundsambandet). Men det er derfor for tidlig å konkludere med fremtiden til dette prosjektet etter denne utredningen. Blant annet vil grundigere undersøkelser hos eksportørene skape bedre grunnlag for å si om potensialet nevnt i kap. 7.6 er realistisk eller ikke. I investeringskostnadene er ikke utbedringer av RV 828 på Dønna tatt med. Disse vil være like for alle alternativ. Dersom alternativ 2 velges bør det vurderes å bygge ny veg som gir kortere forbindelse fra tunnelåpning på Herøy til Solfjellsjøen. Det vil være slik at de beregnede prissatte faktorene må vurderes opp mot de ikke prissatte, det vil si de næringsmessige, lokale og regionale virkningene. Den viktigste næringen i fylket og regionen, oppdretts-næringen, vil ha store fordeler av en tunnelforbindelse til fastlandet. Produksjonsveksten krever omlegging til flere skift og dette fører til behov for fleksibilitet med hensyn til når en kan transportere ut fisken. Marine Harvest, en viktig hjørnesteinsbedrift, vil med fastlandsforbindelsen ha sikkerhet for tilgjengelighet til fastlandet døgnet rundt. Dette kan ha avgjørende betydning i firmaets kontinuerlige vurderinger av hvor det er mest lønnsomt å drive. En eventuell nedlegging av Marine Harvest på Herøy vil ha katastrofale konse-kvenser for øykommunene og regionen. Også andre næringer, for eksempel turistnæringen, vil ha fordeler av fastlandsforbindelsen. Til sammen vil forbindelsen ha positiv betydning for arbeidsmarkedet, også fordi det blir enklere å pendle til fastlandet for å jobbe. Dette kan bidra til å stoppe befolkningsnedgangen i øykommunene. En gjennomføring av prosjektet vil også ha stor betydning for det sosiale liv i forhold til uavhengighet av ferje ved f.eks. konsert- og møtebesøk i Sandnessjøen på kveldstid. En fastlandsforbindelse vil også kunne fungere som et verdigfullt lim i øyregionen, og dermed også være et verdifullt element i en eventuell kommunesammenslåing innenfor HALD-området. En rekke forhold må undersøkes videre og analyseres mer i detalj før de endelige konklusjoner trekkes. Dersom det er vilje til å gi befolkningen som bor og besøker øyene et bedre transporttilbud, kan også kostnadene ved fastlandsforbindelsen vurderes opp mot kostnadene ved å gi bedre ferjetilbud enn dagens. Beregninger og analyser som kan gjøres for å gi en bredere vurdering av tiltaket er for eksempel mer omfattende geologiske undersøkelser, reisevaneundersøkelser (spørreundersøkelser på ferje og blant næringslivet), samfunnsøkonomisk analyse av nytten og kostnadsvirkninger (detaljerte beregninger), finansieringsanalyser og konsekvensutredning. Ut fra foranstående tilrår vi en videre planprosess for alternativene 1 og 2, noe som bør skje på kommune-plannivå med tilhørende konsekvensutredning. Vurdering: Rådmannen viser til signaler gitt i felles formannskapsmøte 17. desember 2007 samt til gitte konklusjoner i forprosjektet og tilrår at forprosjektet tas til etterretning og at kommunestyret gir formannskap/ordfører fullmakt til å arbeide videre med å sikre nødvendig framdrift i prosjektet. I første omgang vil det være veldig viktig at man klarer å påvirke sentrale myndig-heter slik at prosjektet fastlandsforbindelse Dønna/Herøy blir omtalt i Nasjonal Transportplan for perioden 2010 2019 som er under utarbeidelse samt at prosjektet innarbeides i kommuneplan for Dønna. På et senere tidspunkt, når prosjektet er inntatt i Nasjonal Transportplan, vil det være aktuelt å gjennomføre ytterligere konsekvensvurdering. Sak 4/08: AVTALE OM ADMINISTRERING AV ELDREBUSSEN MELLOM HERØY KOMMUNE OG HERØY ASVO AS Rådmannens innstilling: Avtale om administrering av eldrebussen mellom Herøy kommune og Herøy ASVO AS godkjennes og iverksettes fra 1.1.2008. Saksutredning: Bakgrunn: Saken var opp til behandling i behandling i formannskapet 29.11.07, men ble utsatt da den skulle sendes ut på høring til de aktuelle brukerne. Med brev av 11.12.07 ble den sendt ut til: Herøy IL, Herøy Pensjonistforening, Herøy Seniordans og Skoler og barnehager v/oppvekst- og kulturetaten. Høringsfristen ble satt til 31.12.07 og det er kun kommet tilbakemelding fra Herøy Seniordans v/Anne Marie Vollan med følgende uttalelse: Vi har sett igjennom forslaget til avtale, men finner ikke noe om rutiner for utlevering av nøkler. Det er viktig at det finnes sikker ordning for dette. Ellers har vi ingen merknader. Tidligere saksopplysninger: Eldrerådet i Herøy har behandlet denne saken i møtet 2.11.07 sak 15/07 med følgende innstilling til formannskapet: Herøy eldreråd stiller seg positiv til at ASVO overtar administreringen av eldrebussen, og at avtalen mellom Herøy kommune og ASVO iverksettes. Vurdering: Rådmannen opprettholder sin tidligere innstilling og anbefaler at avtale om administrering av eldrebussen mellom Herøy kommune og Herøy ASVO AS godkjennes og iverksettes fra 1.1.2008. Sak 5/08: VALG AV MEDDOMMERE TIL ALSTAHAUG TINGRETT 01.05.2008 - 01.01.2013 Saksutredning: Lovgrunnlag: Lov om domstolene av 13.august 1915 nr. 5 (domstolloven) med endring nr. 38 av 15.06.2007, samt brev fra Domstoladministrasjonen av 22.06.07. Med brev av 15.08.07 fra Alstahaug tingrett har vi mottatt melding om at det må oppnevnes det samme antall meddommere som tidligere, dvs. 20 kvinner og 20 menn. Domstolloven er ved endringslov av 15.juni 2007 nr. 38 endret når det gjelder flere viktige spørsmål om valg av lagrettemedlemmer og lekdommere ved de alminnelige domstolene med virkning fra 01.07.07. For de valgene som skal gjøres nå, er det gitt overgangsregler. Disse inneværer at valgene skal skje etter de gamle fristene, dvs. 15.februar 2008. Valgperioden for de som velges da blir noe lenger enn fire år, siden utvalgene skal være i funksjon fra 1.mai 2008 til 1.januar 2013. De viktigste endringene
- krav til mest mulig allsidig sammensetning av utvalgene
- valgperioden forskyves i forhold til kommunevalget
- mer detaljerte personlige krav til valgbarhet
- flere grupper utelukket på grunn av stilling
- strenger krav til vandel
- særskilt utvalg av fagkyndige meddommere falt bort
- generelle krav
- personer utelukket på grunn av stilling
- personer utelukket på grunn av vandel
- krav til mest mulig allsidig sammensetning av utvalgene
- det forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker pr. år
- valgperioden forskyves i forhold til kommunevalget
- mer detaljerte personlige krav til valgbarhet
- flere grupper utelukket på grunn av stilling
- strenger krav til vandel
- særskilt utvalg av fagkyndige meddommere falt bort
.png)
