Som for mange andre var det kjærligheten som førte til at hun havnet i Herøy og til tross for at det har vært epoker i livet der mange kanskje hadde valgt å dra sørover igjen, har Marit valgt å bli på Herøy.

«Grøt» på vaffel
Jeg kom til Flatøya på Seløy om natta den 5. mars i 1966 og jeg må innrømme at det var nokså sjokkartet i begynnelsen. Dette var første gangen jeg ble presentert for gomme på vafler og jeg kunne ikke skjønne at det var mulig å servere grøt på vafler, sier Stenbakken.

Foranledningen til at Marit havnet på Seløy var at hun hadde truffet sin forhenværende mann Snorre Holstad i Oslo. Her gikk han på postskolen som så mange andre på den tiden. Hans onkel Øyvind ville at sønnen skulle ta over postkontoret på Seløy og dermed ble det naturlig at også Marit kom nordover.

Marit forteller at hun ble godt mottatt av sine kommende svigerforeldre, men den første tiden bød nok på en del språkproblemer og et aldri så lite kultursjokk.

- En gang ble jeg spurt av svigermor, eller «mor» som vi kalte henne etter hvert, om jeg kunne gå på Coopen og kjøpe «gjæster» og «tabelættæ» og da lurte jeg virkelig på hva det var hun mente. Hun kunne like gjerne pratet samisk for min del, men jeg lærte jo fort hva det betydde, ler Stenbakken.

For de som ikke er så bevandret i gamle uttrykk fra Herøy så betyr Coopen butikken, «gjæster» er gjær og «tabelættæ» er sukkerbiter.

Apekatt i bur
Marit forteller at hun i starten nok følte seg som en apekatt i bur og at hun opplevde folk som utrolig nysgjerrige.

- Jeg følte meg nok kontrollert og overvåket, men i ettertid skjønte jeg at det meste var godt ment. Det var også et sjokk at vi den første tiden ikke hadde innlagt vann og jeg lurte nok på hvordan jeg skulle få vasket meg, men jeg tilpasset meg raskt og har heller ikke vært redd for å ta i et tak.

- Jeg og Snorre ble gift allerede i 1966 og de fleste trodde nok at årsaken til dette var at jeg skulle ha barn, men det var ikke tilfelle. Vi fikk etter hvert tre barn og jeg er heldig som har ett av dem boende på Herøy.

- Karina ble født i november 1967 og i alle årene fram til hun begynte på skolen reiste jeg sørover til Oslo sammen med ungene fra mai til august. Jeg tror nok at dette var viktig for at jeg skulle greie å tilpasse meg livet i nord, forteller Marit.

Allsidig yrkeserfaring
Marit forteller at hun i starten fikk seg jobb på fiskebruket til August Jakobsen, der hun også jobbet under krabbesesongen. Hun har også i en periode vært vikarlærer på skolen på Staulen.

- Vi hadde alle elevene i ett klasserom og jeg synes nok at det var litt uforsvarlig at jeg skulle være lærer. Jeg hadde jo ingen kvalifikasjoner for denne jobben, men det gikk jo på et vis, forteller Marit.

I 1983 begynte Marit å jobbe i kommunen, først som sekretær på landbrukskontoret. Hun var også innom skolekontoret før hun til slutt havnet på formannskapskontoret der hun blant annet hadde ansvar for personalarbeid.

- Jeg har alltid trivdes i arbeidet, men jeg må innrømme at det var tøft i den tiden vi jobbet med nedbemanning i kommunen. Dette var ikke noe trivelig, men jeg synes vi klarte å få til en god prosess, sier Marit.

Viktig å legge ting bak seg
Marit ble etter hvert skilt fra Snorre og mange i hennes situasjon hadde kanskje da valgt å flytte tilbake til sine røtter, men det var aldri et tema for Marit. Senere har hun også i mange år vært samboer med Rune Ekrem, men også dette forholdet tok etter hvert slutt.

- Da jeg ble skilt hadde jeg unger i alderen 11-14 år som var godt integrert og trivdes. Det var aldri i mine tanker at jeg skulle bryte opp og flytte ungene til et ukjent miljø. Jeg har ellers alltid hatt et godt forhold til mine eksmenn. Det er viktig å legge ting bak seg i stedet for å være sur og la det gå ut over egen livssituasjon. Jeg og Rune har forresten delt omsorg for en felles hund som vi hadde mens vi var sammen, humrer Marit.

Positiv ambassadør med husplaner
For noen år siden flyttet Marits søster Bente til Herøy og de to har god kontakt. Marit er også med på frivillighetsarbeid og er en positiv ambassadør for kommunen. Hun omtaler kommunen hun bor i på en positiv måte og det var forresten hun som sendte inn nominasjonen og sørget for at Herøy kommune havnet i finalen blant de mest attraktive stedene i Norge i 2013. Det må nevnes at dette skjedde i konkurranse blant 750 nominasjoner på 385 ulike steder i Norge. Av disse var det fem som havnet i finalen, der Norheimsund til slutt ble kåret til vinner.

- Jeg er med på det jeg har lyst til og synes de fleste er greie å omgås. Selv om jeg begynner å bli gammel og fyller 70 år i år har jeg faktisk planer om å bygge meg mitt eget hus, avslutter Marit Stenbakken.