Klokken 11.30 lørdag formiddag åpnet ordfører Arnt Frode Jensen formelt nye Herøy omsorgsenter. Det ble en stilfull stund med historisk tilbakeblikk og kulturelle innslag.
Herøy omsorgsenter sto lørdag først i rekken av tre nye bygg og anlegg som skulle få sin formelle åpning.
Og det var ordfører Arnt Frode Jensen som fikk æren av å åpne senteret.
Det gjorde han på en original måte, nemlig ved å overrekke tre spesielle nøkler til enhetsleder for Herøy omsorgsenter Wenche Sætre Jørgensen.
Tre spesielle nøkler
Den ene var en gammel nøkkel fra Nyheim, hvor det tidligere var eldreheim i Herøy.
Nøkkel nummer to var fra Herøy alders- og sykehjem.
Den tredje nøkkelen var et nøkkelkort som brukes i det nyrenoverte Herøy omsorgssenter.
Reidar Moursund hadde fått med seg en av sine elever fra 2. klasse ved Herøy sentralskole, Ingrid Stenseng og sammen framførte de "Hjelpen" fra kirkespillet "Vaart Daglige Brød".
Med på åpningen var blant andre fylkesrådsleder Odd Eriksen.
Historisk tilbakeblikk
Tidligere bestyrer ved Herøy alders- og sykehjem, nå avdelingsleder ved sykehjemmet i Herøy Anne Lise Gjengaar, holdt en tale hvor hun gjorde et historisk tilbakeblikk på utviklingen i eldreomsorgen.
Vi gjengir her talen:
Til lykke med dagen.
Dette har vært en lang prosess, og enda er det vel en del som står igjen om vi ser ut av vinduene, men offisielt er vi ferdige.
Byggetiden har vært spesiell da vi har arbeidet og bodd her mens arbeidet har pågått.
Jeg har vært så heldig å få være med på en stor utvikling i eldreomsorgen.
Når jeg forteller nytilsatte, studenter og lærlinger som begynner i arbeid hos oss om hvordan det var da jeg begynte som assistent i 1975 på Nyheim (tidligere lensmannsgård) - så er jeg ikke sikker på om de tror på meg.
Der var det opptil 30 pasienter, hvor mange var sterkt pleietrengende.
Der var tre toaletter og et badekar, men likevel ble alle badet hver 14. dag som var vanlig på den tiden.
Hjelpemidler var et fremmedord.
Men vi hadde rullestoler.
Disse ble brukt som heis da vi måtte bære pasienter fra første etasje til andre etasje når de skulle bades.
Eller bæres ned til stua for at de skulle få delta på tilstelninger.
Men selv om det var tungvint og trangt, med opp til fire stykker på et rom, trivdes både personalet og beboerne.
Noen av beboerne var i såpass god fysisk form at de klarte hagestell. Derfor var det en veldig fin og velpleiet hage.
Som assistenter hadde vi ansvar for mange oppaver.
Først og fremst stell av pasientene, men også rengjøring, vasking av tøy og kjøkkentjeneste.
Med andre ord: Å sørge for det meste!
Men det var en ting vi ikke hadde tilgang til: Medisiner.
Det var bestyrerinnens jobb.
I 1977 flyttet vi hit hvor vi er i dag. Alt var tipp topp etter datidens krav.
Vi flyttet 28 pasienter fra Nyheim og hit til Silvalneset på fire timer. Transporten foregikk for det meste med traktor.
Vi syntes vi hadde et hav av plass, og vi fikk oss mang en god latter når vi møttes i døra på vei for å hente vann i vaskefatet.
Dere som var med på den store omveltningen husker det sikkert godt at det gikk en god stund før vi hadde vennet oss til at det var vann i hvert rom.
Sykehjemmet hadde 27 plasser og 16 plasser i aldersavdelingen. De som bodde der var i så god form at de hadde lite og ingen bruk for assistanse.
De trengte hjelp til bad, for å aldersavdelingen var det dusj på hvert rom og et felles sitte-badekar. (Og de fleste ønsket å bli vasket på ryggen, så det ble til at de aller fleste benyttet det lille badekaret i stedet for dusjen.)
Vi var til og med på bygda og vervet beboere for å få fyllt opp alle plassene. For det var ingen rom som sto tomme.
Men - tiden forandres og det gjør også kravene til bedre fasiliteter.
I dag kan vi presentere en flott omsorgsenter, hvor alt ligger til rette for at de som trenger det kan få et godt tilbud.
I sørenden av bygget er det ni flotte leiligheter, en rehabiliterings-leilighet og 10 aldershybler.
I underetasjen har vi en velutstyrt fysioterapi-avdeling. Midt i bygget er kjøkkenet - husets hjerte - som sørger for god mat til de som bor her.
I nord er det 18 sykehjemsplasser, hvorav seks er en skjermet avdeling.
TAKK til Herøy kommune for at de satser på eldre og uføre.
Vi som arbeider her, skal gjøre vårt beste for å imøtekomme behovene og utføre den behandlingen den enkelte måtte trenge ut fra de ressursene vi har.
Og da benytter jeg anledningen til å si:
At selv om vi har fått et flott bygg, er det likevel de menneskelige ressurser som er kjernen for at omsorgsenteret skal være en god plass å være.
Takk for oppmerksomheten!
ALLE BILDER: TERESE LARSEN.
Og det var ordfører Arnt Frode Jensen som fikk æren av å åpne senteret.
Det gjorde han på en original måte, nemlig ved å overrekke tre spesielle nøkler til enhetsleder for Herøy omsorgsenter Wenche Sætre Jørgensen.
Tre spesielle nøkler
Den ene var en gammel nøkkel fra Nyheim, hvor det tidligere var eldreheim i Herøy.
Nøkkel nummer to var fra Herøy alders- og sykehjem.
Den tredje nøkkelen var et nøkkelkort som brukes i det nyrenoverte Herøy omsorgssenter.
Reidar Moursund hadde fått med seg en av sine elever fra 2. klasse ved Herøy sentralskole, Ingrid Stenseng og sammen framførte de "Hjelpen" fra kirkespillet "Vaart Daglige Brød".
Med på åpningen var blant andre fylkesrådsleder Odd Eriksen.
Historisk tilbakeblikk
Tidligere bestyrer ved Herøy alders- og sykehjem, nå avdelingsleder ved sykehjemmet i Herøy Anne Lise Gjengaar, holdt en tale hvor hun gjorde et historisk tilbakeblikk på utviklingen i eldreomsorgen.
Vi gjengir her talen:
Til lykke med dagen.
Dette har vært en lang prosess, og enda er det vel en del som står igjen om vi ser ut av vinduene, men offisielt er vi ferdige.
Byggetiden har vært spesiell da vi har arbeidet og bodd her mens arbeidet har pågått.
Jeg har vært så heldig å få være med på en stor utvikling i eldreomsorgen.
Når jeg forteller nytilsatte, studenter og lærlinger som begynner i arbeid hos oss om hvordan det var da jeg begynte som assistent i 1975 på Nyheim (tidligere lensmannsgård) - så er jeg ikke sikker på om de tror på meg.
Der var det opptil 30 pasienter, hvor mange var sterkt pleietrengende.
Der var tre toaletter og et badekar, men likevel ble alle badet hver 14. dag som var vanlig på den tiden.
Hjelpemidler var et fremmedord.
Men vi hadde rullestoler.
Disse ble brukt som heis da vi måtte bære pasienter fra første etasje til andre etasje når de skulle bades.
Eller bæres ned til stua for at de skulle få delta på tilstelninger.
Men selv om det var tungvint og trangt, med opp til fire stykker på et rom, trivdes både personalet og beboerne.
Noen av beboerne var i såpass god fysisk form at de klarte hagestell. Derfor var det en veldig fin og velpleiet hage.
Som assistenter hadde vi ansvar for mange oppaver.
Først og fremst stell av pasientene, men også rengjøring, vasking av tøy og kjøkkentjeneste.
Med andre ord: Å sørge for det meste!
Men det var en ting vi ikke hadde tilgang til: Medisiner.
Det var bestyrerinnens jobb.
I 1977 flyttet vi hit hvor vi er i dag. Alt var tipp topp etter datidens krav.
Vi flyttet 28 pasienter fra Nyheim og hit til Silvalneset på fire timer. Transporten foregikk for det meste med traktor.
Vi syntes vi hadde et hav av plass, og vi fikk oss mang en god latter når vi møttes i døra på vei for å hente vann i vaskefatet.
Dere som var med på den store omveltningen husker det sikkert godt at det gikk en god stund før vi hadde vennet oss til at det var vann i hvert rom.
Sykehjemmet hadde 27 plasser og 16 plasser i aldersavdelingen. De som bodde der var i så god form at de hadde lite og ingen bruk for assistanse.
De trengte hjelp til bad, for å aldersavdelingen var det dusj på hvert rom og et felles sitte-badekar. (Og de fleste ønsket å bli vasket på ryggen, så det ble til at de aller fleste benyttet det lille badekaret i stedet for dusjen.)
Vi var til og med på bygda og vervet beboere for å få fyllt opp alle plassene. For det var ingen rom som sto tomme.
Men - tiden forandres og det gjør også kravene til bedre fasiliteter.
I dag kan vi presentere en flott omsorgsenter, hvor alt ligger til rette for at de som trenger det kan få et godt tilbud.
I sørenden av bygget er det ni flotte leiligheter, en rehabiliterings-leilighet og 10 aldershybler.
I underetasjen har vi en velutstyrt fysioterapi-avdeling. Midt i bygget er kjøkkenet - husets hjerte - som sørger for god mat til de som bor her.
I nord er det 18 sykehjemsplasser, hvorav seks er en skjermet avdeling.
TAKK til Herøy kommune for at de satser på eldre og uføre.
Vi som arbeider her, skal gjøre vårt beste for å imøtekomme behovene og utføre den behandlingen den enkelte måtte trenge ut fra de ressursene vi har.
Og da benytter jeg anledningen til å si:
At selv om vi har fått et flott bygg, er det likevel de menneskelige ressurser som er kjernen for at omsorgsenteret skal være en god plass å være.
Takk for oppmerksomheten!
ALLE BILDER: TERESE LARSEN.
.png)
