Årets siste møte i kommunestyret

Tirsdag 16. desember settes årets siste kommunestyremøte, og den store saken er naturlig nok budsjett for 2009 og økonomiplan for 2009 - 2012.

Ni saker står på lista når Herøy kommunestyre setter seg ved bordet tirsdag 16. desember klokken 09. Herøyfjerdingen vil være til stede på møtet og referere fortløpende. Sakslista ser slik ut (de enkelte sakene følger lenger ned): Sak 60/08: Budsjett 2009/Økonomiplan 2009-2012 Sak 61/08: Økt bosetting - bosetting av flyktninger Sak 62/08: Innkjøpsordning i Herøy kommune Sak 63/08: Etablering av boligselskap Sak 64/08: Budsjettering av interkommunale selskaper Sak 65/08: Pensjonspremie Sak 66/08: Møteplan 2009 Sak 67/08: Veieys - overtakelse og vedlikehold Sak 68/08: Revisjon av kommuneplanens aeraldel ------------------------------------------------------------- Sak 60/08: BUDSJETT 2009/ ØKONOMIPLAN 2009 - 2012 Formannskapets innstilling: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Skattesatsen for eiendomsskatt settes til 4 promille for 2009. 3. Priser på kommunale tjenester for 2009 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. 4. Herøy kommunes budsjett for 2009 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer:

	Inntekter	Utgifter	Netto
Finansforvaltning	-88130	14119	-74011
Folkevalgte styringsorgan	0	1527	1527
Administrasjonsenheten	-10046	24251	14205
Herøy sentralskole	-1076	16951	15875
Herøy barnehage	-4083	5885	1802
Kulturskolen i Herøy	-127	910	783
Herøy sosialkontor	-105	958	853
Barnevernstjenesten i Herøy	-40	3277	3237
Herøy sykehjem	-2628	15932	13304
Herøy helsesenter	-1601	6446	4845
Hjemmetjenesten i Herøy	-1911	14334	12423
Teknisk enhet	-14984	20141	5157
	-124731	124731

5. Herøy kommunes budsjett for 2009 vedtas i henhold til vedlagte dokument med en investeringsramme på kr. 3 mill. Lånerammen settes til kr. 3 mill.. Lånet gis løpetid i samsvar med kommunelovens bestemmelser i § 50. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkår innenfor nevnte låneramme. 6. Herøy kommunes økonomiplan for 2009-2012 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer

Beskrivelse		B 2008		B 2009		B 2010		B 2011		B 2012
Herøy kommune i Nordland
Sum inntekter		-120 621		-124 731		-124 686		-123 993		-123 462
Sum utgifter		120 621		124 731		124 686		123 993		123 462
Netto utgift		0		0		0		0		0
Finansforvaltning
Sum inntekter		-84 008		-88 130		-88 105		-87 605		-87 105
Sum utgifter		11 971		14 119		14 281		14 311		14 302
Netto utgift		-72 037		-74 011		-73 824		-73 294		-72 803
Folkevalgte styringsorgan
Sum inntekter		0		0		0		0		0
Sum utgifter		1 585		1 527		1 712		1 627		1 593
Netto utgift		1 585		1 527		1 712		1 627		1 593
Administrasjonsenheten
Sum inntekter		-8 206		-10 046		-10 082		-9 889		-9 858
Sum utgifter		18 481		24 251		24 571		24 131		23 914
Netto utgift		10 275		14 205		14 489		14 242		14 056
Herøy sentralskole
Sum inntekter		-1 002		-1 076		-1 076		-1 076		-1 076
Sum utgifter		15 421		16 951		16 262		16 064		15 794
Netto utgift		14 418		15 875		15 187		14 988		14 718
Herøy barnehage
Sum inntekter	-2 223		-4 083		-4 083		-4 083		-4 083
Sum utgifter	3 265		5 885		5 883		5 883		5 883
Netto utgift	1 042		1 802		1 800		1 800		1 800
Kulturskolen i Herøy
Sum inntekter	-120		-127		-127		-127		-127
Sum utgifter	822		910		910		910		910
Netto utgift	702		783		783		783		783
Herøy sosialkontor
Sum inntekter	-105		-105		-105		-105		-105
Sum utgifter	1 184		958		1 009		1 009		1 009
Netto utgift	1 079		853		904		904		904
Barnevernstjenesten i Herøy
Sum inntekter	-198		-40		-40		-40		-40
Sum utgifter	3 152		3 277		3 277		3 277		3 277
Netto utgift	2 954		3 237		3 237		3 237		3 237
Herøy sykehjem
Sum inntekter	-2 257		-2 628		-2 628		-2 628		-2 628
Sum utgifter	17 126		15 932		15 890		15 890		15 890
Netto utgift	14 868		13 304		13 262		13 262		13 262
Herøy Helsesenter
Sum inntekter	-2 778		-1 601		-1 545		-1 545		-1 545
Sum utgifter	7 103		6 446		6 446		6 446		6 446
Netto utgift	4 325		4 845		4 901		4 901		4 901
Hjemmetjenesten i Herøy
Sum inntekter	-2 411		-1 911		-1 911		-1 911		-1 911
Sum utgifter	11 470		14 334		14 304		14 304		14 304
Netto utgift	9 058		12 423		12 393		12 393		12 393
Teknisk enhet
Sum inntekter	-15 162		-14 984		-14 984		-14 984		-14 984
Sum utgifter	20 356		20 141		20 141		20 141		20 141
Netto utgift	5 194		5 157		5 157		5 157		5 157

7. Herøy kommunes økonomiplan for 2009-2012 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer:

	2009	2010	2011	2012
Sum investeringer	3 000	0	0	0
Sum fond	0	0	0	0
Sum bruk av driftsmidler	0	0	0	0
Sum lån	-3 000	0	0	0
Sum tilskudd	0	0	0	0
Sum annet	0	0	0	0
Sum renter	135	178	169	159
Sum avdrag	0	118	157	157
Netto finansiering	0	0	0	0

8. Kommunen startet en omstillingsprosess i 2008 som videreføres i 2009-10. Dette betyr en betydelig omstilling av tjenesteproduksjonen og organisasjonen. Kommunestyret forutsetter at den påbegynte prosessen mellom administrasjonen og de ansattes organisasjoner videreføres i.h.t. vedtatte retningslinjer for nedbemanning og med en målsetting om minst mulig skadevirkninger for de ansatte og brukerne av tjenestene. Bakgrunn: Med utgangspunkt i kommunelovens § 44 og 45 legges vedlagt fram forslag til økonomiplan for 2009-2012 med årsbudsjett for 2009. Årets budsjettframlegg er basert på ny organisasjonsmodell der etatene er borte og budsjettansvaret er overført til enhetslederne. For å kunne sammenligne med 2008 har vi gjort den samme operasjonen for 2008. Saksutredning: Den vedtatte økonomiplanen for 2008-2011 førte til en stor omstilling av organisasjonen etter som rammene var tatt ned med ca. 10 mill kr. Denne omstilingsprosessen fortsetter i 2009-10. Etter framleggingen av statsbudsjettet fikk en eksakt klarlegging av våre inntekter fra rammeoverføringer og skatter. Etter innlegging av inntekter og kjente endringer (bl.a.vedtak) fikk vi fram et konsekvensjustert budsjett(side 11) som viste en underdekning på 1,83 mill kr. i 2009, 2,3 mill. kr. i 2010, 2,6 mill. kr. i 2011 og 3,1 mill kr. i 2012. Dette skyldes i hovedsak fortsatt nedgang i folketallet med 26 fra 1.1. 2008 1.7. 2008 som er den nye innslagsdatoen for beregning av rammetilskudd og et vesentlig høyere lønnsoppgjør for 2008-2009 enn budsjettert . Vi er derfor i budsjettforslaget og økonomiplanforslaget nødt til å innføre nye nedskjæringstiltak for å få fram en balanse. I budsjettforslaget er det lagt fram en grundig dokumentasjon på vårt kostnadsnivå i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette viser at vi ligger under sammenlignbare kommuner på alle områder unntatt skole, SFO, barnevern, kapitalkostnader og veilys der vi ligger høyt over andre kommuner i KOSTRA-gruppe 6. Det er gjennomført en grundig prosess i et samspill mellom rådmann, etatsjefer og enhetslederne for å finne nedskjæringstiltak som har minst mulig skadevirkninger for sårbare brukergrupper. I denne prosessen er det utarbeidet en rekke forslag til tiltak. Alle tiltakene, også de som ikke er lagt inn i budsjettforslaget ligger i budsjettdokumentet slik at de eventuelt kan benyttes ved endringsforslag. Budsjettet er lagt inn Arena som ligger på Internet slik at politikerne kan gå inn og se på budsjettforslaget og utarbeide alternative budsjettversjoner som grunnlag for den politiske behandlingen. Årets gjennomgang viser at vi har skåret så mye ned på budsjettet ved fjorårets behandling og nå at det er vanskelig å unngå skadevirkninger for brukerne. Dette resulterer igjen i en stillingsreduksjon selv om den er betydelig mindre enn i fjor. Vi må derfor videreføre den prosessen vi startet i fjor i.h.t vedtatte nedbemanningsrutiner der målet er minst mulig konsekvenser for de ansatte. Vi følger med få unntak Regjeringens anbefalinger og prisjusteringer på varer og tjenester. Unntaket er at vi ikke har prisjustert innkjøpte varer. Dette kan betyd at alle innkjøp må reduseres tilsvarende prisstigningen. Vi legger imidlertid fram forslag om å tilslutte oss Fylkesavtalen for innkjøp. Gjennom dette er målet å oppnå forbedringer av innkjøpsavtaler som i det minste tar inn denne prisstigningen gjennom reduserte priser. Sak 61/08: ØKT BOSETTING - BOSETTING AV FLYKTNINGER 1. Herøy komune har som målsetting å motta og bosette flyktminger i kommunen. 2. Rådmannen forbereder sak for politisk behandling som viser hvordan: * Boligbehov

* Arbeid

* Øvrige integrertingstiltak kan løses i Herøy kommune. De økonomiske konsekvensene skal også utredes. Saksutredning: Staten ved IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet)har inngått en rammeavtale med KS om mottak av flyktninger i kommunene. Herøy kommunestyre har i sak 22/08 Kommuneplan 2008 -2020 vedtatt følgende hovedsatsingsområd

Næringsutvikling

Økt bosetting

Når så næringslivet i Herøy har behov for arbeidskraft, og folketallsutviklingen i Herøy viser en negativ utvikling, kan det å motta og bosette flyktninger være verdt å utrede nærmere. Vurdering: Selv om kommunene gjennom KS har inngått en rammeavtale om mottak av flyktinger, så foreligger det ingen juridiske forpliktelser kontra statlig myndighet. Mottak og bosetting av flyktninger er en frivillig sak for kommunene. Rådmannen har hatt møter med de største næringslivsaktørene i kommunen, og de signaliserer at de har, og vil få, et større behov for arbeidskraft. De ønsker at flere arbeidstakere enn i dag kan rekrutteres fra og blant kommunens innbyggere. Folketallet i kommunen viser en negativ utvikling. Rammeoverføringene fra Staten er i stor grad basert på antall innbyggere og alderssammensetningen av disse. Dersom ikke rammevilkårene blir endret, vil en fortsatt nedgang i folketallet kunne påvirke det tjenestetilbudet vi ønsker å gi. Bosetting av flyktninger vil gi oss store utfordringer. Kommunen har gjennom de siste årene solgt de fleste av sine boliger. De resterende boliger og hybler må kommunen fortsatt disponere til egne ansatte og i rekrutteringsøyemed. Kommunen bør derfor vurdere etablering av et boligselskap som kunne ha ansvar og drift av boliger til flyktningene. Videre vil vi måtte ta stilling til hvor vi skal bosette flyktninger. Hvor har vi ledige arealer? Må vi å klargjøre nye arealer? Kommunenes evne til å ta i mot flyktninger vil avhenge av økonomisk fundament, mulighet for arbeid, barnehage, skole og ikke minst tilrettelegging av høvelige boliger. Fafo-rapport 544 av Friberg og Lund: Mot raskere og stabil bosetting, framhever at arbeidsmarkedet har avgjørende betydning for evnen til å integrere flyktninger. Arbeidsdeltakelse er det viktigste virkemiddelet og målet i norsk integreringspolitikk. Herøy har et arbeidsmarked som har behov for arbeidskraft. Samtidig har vi også muligheten for å få til de andre sidene ved en vellykket integrering. Vi har kapasitet og kompetanse både i barnehage, skole og voksenopplæring. Per i dag har vi ikke et kommunalt apparat som står klart for å ta seg av alle utfordringene som følger med mottak og bosetting av flyktninger, men først må vi bestemme oss om vi ønsker å gå mer grundigere inn i saken. Det er det som er hensikten med at denne saken fremmes. Med hensyn til Statens tilrettelegging viser vi til de generelle, gjeldende tilskuddsordningene som er slik: (kilde: Statsbudsjettet 2009)

Integreringstilskudd

Bosettingsår	Satser 2005	Satser 2006	Satser 2007	Satser 2008	Satser 2009
År 1	120 000 (voksne)	130 000 (voksne)	130 000 (voksne)	130 000 (voksne)	140 000 (voksne)
	100 000 (barn)	110 000 (barn)	110 000 (barn)	110 000 (barn)	120 000 (barn)
År 2	91 000	98 000	113 000	123 400¹	141 000
År 3	80 000	81 000	92 000	99 600¹	125 500
År 4	71 000	71 000	71 000	73 000	75 000
År 5	70 000	70 000	70 000	70 000	70 000
Sum	432 000 (voksne)	450 000 (voksne)	476 000 (voksne)	496 000 (voksne)	551 500 (voksne)
	412 000 (barn)	430 000 (barn)	456 000 (barn)	476 000 (barn)	531 500 (barn)

I tillegg gir Staten tilskudd til:

Bosetting av personer over 60 år og personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og atferdsvansker.

Skoletilskudd

Tilskudd til overføringsflyktninger

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere

Husbanken har disse ordningene: (kilde: Husbanken)

Bostøtte

Boligtilskudd til etablering

Boligtilskudd til utleieboliger

Startlån

Grunnlån

Tilrådning:

Rådmannen forbereder så sak for politisk behandling som viser hvordan:

Boligbehov

Arbeid

Øvrige integrertingstiltak kan løses i Herøy kommune.De økonomiske konsekvensene skal også utredes.

Sak 62/08: INNKJØPSORDNING I HERØY KOMMUNE Formannskapets innstilling:

Herøy kommune slutter seg til Nordland Fylkeskommunes innkjøpsavtaler (fylkesavtalen) fra 01.01.2009.
Ordningen evalueres pr. 31.12.2011

Bakgrunn: Herøy kommune har pr dato ingen sentralt inngåtte innkjøpsavtaler og heller ingen sentral innkjøpsordning. Våre innkjøp håndteres av etatsjefer/enhetsledere og annet driftspersonell. Våre innkjøpsbetingelser avhenger derfor av de enkeltes dyktighet til å forhandle og ikke minst tid til å drive aktivt innkjøpsarbeid i en travel driftshverdag. Det er også begrenset hvor gode avtaler en kan oppnå med grunnlag i en liten enkeltkommunes behov. Herøy deltar i en del samarbeidsordninger , for eksempel vann og avløp (Helgeland driftsassistanse), der vi også nyter godt av innkjøpssamarbeid og enkelte leverandører har av godhet latt oss ta del i fylkesavtalen i enkelte innkjøp. Innkjøp er ett hvert blitt en komplisert oppgave i forhold til lovverk (Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter) og etiske retningslinjer. Ved større innkjøp er det kompliserte anbudsprosesser der vi må kjøpe assistanse. De fleste kommunene i Nordland har sluttet seg til Fylkesavtalen. I HALD er Herøy den eneste kommunen som ikke er tilsluttet ordningen. Sak 63/08: ETABLERING AV BOLIGSELSKAP Formannskapets innstilling: Herøy kommune går inn for å etablere Herøy Boligselskap AS (SUS) Av kommunens boligmasse legges følgende eiendommer inn som grunnkapital i selskapet:

G.nr.5 b.nr.453 "Lunden"

G.nr.5 b.nr.273 "Svingen 1-4"

G.nr.5 b.nr.343 "Valsåsen 1-2"

G.nr.4 b.nr.4 b.nr.1 f.nr.73 "Askmyra 8 og 10"

Rådmannen gis mandat til å gjennomføre verditaksering av eiendommene samt utarbeide vedtekter og stiftelsesdokumenter for selskapet. Endelige planer for selskapet fremmes som egen sak. Saksutredning: Herøy kommune har vedtatt "Næringsutvikling" og "Økt bosetting" som hovedsatsingsområder for perioden 2009 2012. Ut fra dagens situasjon innebærer flere arbeidsplasser og økt bosetting tilflytting til kommunen. Dette vil igjen kreve at det er ledige boliger til utleie. Bygging av boliger er forsøkt gjennomført i regi av to prosjekter det siste året uten at dette pr.d.d. har gitt resultater. Dagens økonomiske situasjon gjør nok sitt til at folk vegrer seg for å kjøpe eller bygge bolig. Skal det legges tilrette for en framtidig vekst i folketallet med utgangspunkt i hovedsatsingsområdene bør kommunen være en hovedaktør, spesielt hva angår boligspørsmål. Dette kan bl.a. gjøres ved at kommunen går i spissen for å etablere et boligselskap hvor kommunen er majoritetseier og at bedrifter med behov for boliger til sine ansatte inviteres til å delta i etableringen. Selskapet bør etableres som et aksjeselskap. Sak 64/08: BUDSJETTERING AV INTERKOMMUNALE ORDNINGER Formannskapets innstilling:

Herøy kommune kan ikke godkjenne Ytre Helgeland kommunerevisjons budsjett for 2009 og ber styret å utarbeide et nytt budsjett med nullvekst fra 2008 til 2009.

Herøy kommune kan ikke godta at styrene for de interkommunale ordningene vedtar budsjetter som ligger utenfor de generelle rammene som ar lagt i eierkommunene. For å unngå dette, gjennomføres en årlig budsjettkonferanse (innen utgangen av juni) mellom politisk og administrativ ledelse i kommunene og daglig leder og styreleder i de interkommunale ordningene som fastlegger rammene for neste budsjettår for de interkommunale ordningene.

Ønsker styrene for de interkommunale ordningene å fremme forslag som har budsjettmessige konsekvenser utover gitte rammer, må forslagene godkjennes av alle eierkommunene før det sluttbehandles i styret og legges til grunn for budsjettet.

Bakgrunn:I en stadig strammere økonomisk situasjon må kommunene stadig vurdere nedskjæringstiltak for å få budsjettet i balanse. Kommunene deltar mer og mer i interkommunale samarbeidsløsninger. Disse konstellasjonene eks. PPT, RKK, Ytre Helgeland kommunerevisjon, Helgeland Regionråd, SEKON o.s.v. har sine egne styrer med liten eller ingen kontakt med det enkelte kommunestyre. De lever derfor for mye utenom den kommunale hverdagen og vedtar sine egne budsjetter ut fra egne ønsker/behov. Som oftest forholder de seg til normal prisstigning men de hender de vedtar betydelige aktivitetsøkninger uten at dette er behandlet av eierkommunene. Dette blir en uholdbar situasjon. Mens kommunene må skjære ned på egne aktiviteter, får vi en jevn vekst i de interkommunale ordningene. Ved stadig større deltakelse i interkommunale ordninger må egne aktiviteter stadig strammes mer til. Sak 65/08: PENSJONSPREMIE Formannskapets innstilling: Herøy kommune endrer praktisering av regnskapsprinsipp fra paragraf 13 4 C til 13 - 4 D, jfr. Forskrift om årsregnskap og årsmelding av 15/12- 2000. Endringen skjer fra og med 1/1-2009. Saksutredning: Saksbehandler: Økonomisjef Frank Pedersen. Bakgrunn: Pensjonspremien blir regnet ut av KLP og SPK hvert år for å sikre innbetalinger som er store nok til å sikre framtidige pensjonsforpliktelser i samsvar med lov og tariffavtaler for sykepleiere, lærere og for andre kommunalt ansatte. Fram til og med regnskapsåret 2001 ble denne betalte pensjonspremien fratrukket arbeidstakerandel på 2 % ført som pensjonskostnad direkte i rekneskapen. Årlige rentekostnader på pensjonsforpliktelsene, avkasting på plasserte pensjonsmidlar og overskudd i pensjonsselskapa er viktige element i utregning av premien. Høyt rentenivå og sviktende avkasting i finansmarkedene kombinert med et dyrt lønsoppgjer gjorde at pensjonspremien ble svært høy i 2002. Det ble derfor innført en ordning der pensjonskostnaden i regnskapet skulle fastsettes ut fra langsiktige forutsetninger om rente og avkasting slik at årlege svingingar ikke skulle påverke årsrekneskapen i same grad. § 13 i Forskrift om årsregnskap og årsmelding omfatter rekneskapsføring av pensjon. I § 13-4 A og B står det at dersom pensjonspremien er større eller mindre enn pensjonskostnaden skal differansen (premieavviket) førest som inntekt eller kostnad og balanseføres mot kortsiktig fordring eller gjeld. § 13-4 C seier at premieavviket det enkelte året skal førest til inntekt eller utgift året etterpå. § 13-4 D seier at kommunen kan bestemme at inntektsføring eller utgiftsføring etter bokstav C skal fordeles med 1/15 pr. år til opprinnelig avvik er eliminert. Herøy kommune har fram til nå benyttet seg av paragraf 13 -4 C, dvs. premieavviket skal føres året etter det enkelte regnskapssår. Saken legges fram p.g.a. at en vurderer endring av praktisering av prinsipp fra paragraf 13 -4 C til 13 -4 D. Sak 66/08: MØTEPLAN 2009 Formannskapets innstilling: 1) Forslag til møteplan for 2009 tiltres. 2) Ordfører/leder av utvalg gis fullmakt til å fastsette møtetidspunkt. Sak 67/08: VEGLYS - OVERTAGELSE OG VEDLIKEHOLD I Kriteriesett for nedlegging av veglys:

Kommunen skal bare drifte veglys langs offentlig veg.

På vegstrekninger hvor det i gjennomsnitt er mer enn 3 veglyspunkt pr. helårsbolig, skal veglysene legges ned som kommunale anlegg. Dette gjelder også deler av anlegg, dvs. at anleggene kan avsluttes når befolkningsgrunnlaget avtar til under fastsatt minstekrav. Disse anleggene kan imidlertid være i drift inntil de krever omfattende vedlikehold (utover lampeskift og lignende).

Langs viktige veger med stor trafikk, og da spesielt av myke trafikkanter, kan veglysene opprettholdes med mindre befolkningsgrunnlag enn skissert i pkt.2. Hovedutvalget tar stilling til dette.

For definerte tur- og utfartsområder, kan man opprettholde veglysanlegg med mindre befolkningsgrunnlag enn skissert i pkt.2. Hovedutvalget tar stilling til dette.

II Kriteriesett for åpningstid av veglys:

For de mest sentrale områdene i Silvalen og Herøyholmen skal veglysene ha en åpningstid fra.06.30til 24.00. Natt til lørdag og natt til søndag utvides åpningstiden til 02.00.

På mindre sentrale strekninger hvor det daglig ferdes barn (skoleveg og fritidsaktiviteter) skal veglysene ha en åpningstid fra kl. 07.00 til 22.00.

På vegstrekninger som brukes til utflukter og rekreasjon skal veglysene ha en åpningstid fra kl. 17.00 til 22.00.

Natt til lørdag og natt til søndag utvides åpningstiden fram til kl. 24.00 på strekninger nevnt i pkt. 2 og 3..

III I krafttreding:

Med bakgrunn i kriteriesett for nedlegging av veglys gjennomfører hovedutvalget en gjennomgang av veglysene i kommunen. Arbeidene skal være avsluttet innen 1.august 2008.

Kriteriesett for åpningstid på veglys trer i kraft fra vedtaksdato.

Saksutredning: Kommunestyret vedtok i sak 05/0031 pkt. 7 (budsjettvedtaket) at kommunen etter søknad skulle overta alle private veglysanlegg. De fleste veglysforeninger har søkt om slik overtagelse. Selv om anleggene ikke er formelt overtatt har kommunen gjennomført betydelige vedlikeholdsarbeider på anleggene. Mange av lysanleggene er mellom 25 og 30 år gamle. Ikke alle anlegg har vært like godt vedlikeholdte, og for flere anlegg var det ikke lenger mulig å holde anleggene i drift uten større påkostninger. De eldste anleggene har PCB-holdige komponenter som etter PCB-forskriften må saneres innen 1.1.08. I budsjettet for 2006 var det ikke avsatt midler til å møte en slik overtagelse. Formannskapet bevilget i sak 172/06 50.000 kr til oppgradering av veglys i Øksningan og Brasøy. Med bakgrunn i denne bevilgningen ble det anskaffet nødvendig materiell og anleggene er utbedret så langt det lot seg gjøre. Vi har i løpet av 2007 skiftet ut 120 armaturer til ny type og renovert andre anlegg med om lag 50 armaturer av gml. type (demonterte armaturer som det var mulig å reparere). Dette er utført i områder hvor anleggene utvilsomt vil bli opprettholdt. Det er også skiftet betydelige mengder kabel. Vi har dermed skaffet oss et godt grunnlag for kostnadskalkyler og tidsforbruk i forbindelse med renovering av denne type anlegg. I budsjettet for 2008 er det avsatt 205 000 kr til vedlikehold. Vurdering: I Herøy har vi følgende veglys anlegg:

Anlegg	Punkt	Byggeår	Merknad
Tenna	92	1987
Storhaugskjæret	60	1997
Sør-Herøy	59	1985/1998	Rest indre Herøy 1985/Færøy og Grindvika 1998
Fagervik/Karsvik	36	1978
Silvalen/Valsåsen	45	1990
Åsen	28
Nord-Herøy	40	1983
Hokleppan	38	1991
Øksningan indre	67	1980
Øksningan midtre	35	1980
Øksningan ytre	50	1980
Sør-Staulen	47	1987
Nord-Staulen	47	1987
Seløy indre	45	1986
Seløy ytre	49	1986
Brasøy	14	1974-77
Prestøy sør	26	1974-77
Prestøy nord	21	1974-77
Husvær sør	28	1976
Husvær nord	25	1976
Sandvær nord		1974
Sandvær sør		1974
Langøy/Gråøy		1984
Sum

Sak 68/08: Revisjon av kommuneplanens aeraldel (Saka ettersendes til kommunestyrets medlemmer)