Huset i Herøy som i dag blir kalt Brasethgården, ble tegnet  i 1937 av Henning Edvardsen, som da hadde ansvaret for doktorskyssen med båttransport i øykommunen. Gården ble reist i Silvalen i 1938 som lensmannsgård med kontorlokaler og bolighus for familien. Harald Braseth (1904-1988) flyttet i 1930 med sin familie fra Meløy til Herøy for å bli lensmannsbetjent. Etter å ha bodd på tre ulike steder, var lykken antakelig stor da de kunne flytte inn i en ny og rommelig lensmannsbolig, som nå må rives for å gi plass til ei ny bru over Herøysundet.

Da Harald Braseth og kona Solfrid flyttet inn i boligen, var Harald ansatt som lensmann og paret hadde fått fire av sine ni barn, her to døde som små. Torid Braseth var yngst i søskenflokken og overtok heimen i begynnelsen av 1980-tallet. Som utdannet frisør, vendte hun tilbake til sitt barndomshjem. Her ble det etablert kafe, overnattingssted og ikke minst frisørsalong, som den første i kommunen.

Torid Braseth forteller at hun vokste opp i en heim preget av musikk, møter med mennesker, et aktivt foreningsliv og besøkende som overnattet, da det ikke fantes overnattingstilbud i kommunen. Gjennom jobben fikk faren besøk av tilreisende og mora serverte mat og sørget for oppredde senger. Solfrid Braseth var oppvokst i Rødøy i en misjonsfamilie og foreldrene hadde arbeidet på Madagaskar. Solfrid stiftet lokallag for den Norske Misjonsforening med møtevirksomhet i lensmannsgården. Hun drev også barneforening til stor atspredelse for mange av bygdebarna som ikke var vant med organiserte fritidstilbud. Sang, spill og underholdning med ulike håndarbeidssysler forsterket spenningen til disse møtene. Barnefestene til jul med musikk og gang rundt juletreet sies å ha vært en stor begivenhet. Solfrid, som ble kalt lensmannsfruen, var med i Norges Husmorlag og møtte de lokale kvinnene i en kvinneforening for å diskutere og stille krav angående husmorrollen og familieliv.  

Harald Braseth spilte både orgel, piano og fiolin og stilte opp til sang og musikk. Familien hadde piano, som ikke på denne tida var vanlig musikkinstrument i heimen. Orgel fantes i skolelokalet, og Harald deltok med musikk, dersom det var behov. Han var med i Herøy sangkor, noe som var tidkrevende i et øysamfunn uten bruforbindelse. Over Herøysundet sørget en fergemann skyss med en stor pramme og på 1960-tallet kostet en vei over sundet omtrent 25 øre. Dette var før Herøysundbrua ble åpnet i 1966.

Harald Braseth var aktiv både i lokal- og fylkespolitikken og hadde også en tid vervet som ordfører. I lensmannsstillingen hadde han ansvaret for Norges Brannkasse med brann- og skadeforsikring. I flere år var han også banksjef i Herøy sparebank med åpningstid på lørdager og han ledet arbeidet i restaureringen av Herøy kirke.

Lensmannens mange oppdrag og samfunnsoppgaver påla kona et stort familieansvar. Solfrid fødte barna med korte mellomrom. Hun hadde selv hatt lyst å bli jordmor. Som husmor måtte hun sørge for å holde et stort hus i orden med både matlaging, husvask, klesvask og sying av klær. At dette var tungt arbeid må også ses i sammenheng med at elektrisk lys og oppvarming ikke ble installert i kommunen før på slutten av 1950-tallet. Solfrid var glad i å sy og brodere, noe også medlemmene i barneforeningen dro nytte når de fikk lære seg håndarbeidsaktivitet. Nabokona har fortalt at hun så lys i lensmannsboligen til sent på natt, da Solfrid satt og sydde og reparerte klærne til barneflokken. Datteren Torid omtaler moren som en kvinnesakskvinne, da hun mente at både jenter og gutter skulle ha like muligheter til utdanning og lønnsarbeid. Hun framsto som en selvstendig kvinne som ikke stemte på sin manns politiske parti Høyre, slik det den gang var vanlig at kvinnene ved politiske valg, lojalt fulgte sin manns stemmegiving. Solfrid var også glad i hagestell og familien hadde en stor og flott hage som i dag blir fylt med steinmasse som skal gi plass til den nye bru over Herøysundet.

Torid Braseth forteller at hun vokste opp i en familie som var åpen for diskusjoner her en framla ulike synspunkt og kunne vise uenighet. Slik lærte barna i familien å bli samfunnsbevisste og ta ansvar. Torid har gjennom sin lange arbeidskarriere i frisørsalongen og som leder av gjestgiveriet, hatt stort lederansvar for sine ansatte som har arbeidet i Brasethgården. Torid Braseth har vært en gründer og entrepenør med kreativitet og pågangsmot. I løpet av sin yrkeskarriere omgjorde hun sin barndomsheim til en sentral møteplass her så og si alle i kommunen kunne møtes til en prat hos frisøren. For henne er det trist å se at huset nå står tom og må rives, for å gi plass til den nye brua over Herøysundet. Bygdefolket har ikke bare mistet sin frisørsalong. En sentral storstue i bygdesamfunnet blir også borte for alltid.  

Takk til Torid Braseth for informasjon og samtale. 

Tekst: Samfunnsviter Dagrunn Grønbech