I Brasøy var det rundt 25 deltakere mens det i på møtet i Herøy skoles aula var rundt 60 deltakere, inklusiv frammøtte politikere og folk fra administrasjonen i Herøy kommune.  De fleste var nok enige om at dette tallet var for lavt, da dette er en viktig sak for kommunens framtid.

Prosessveileder hos Fylkesmannen, Silja Ildgruben, var til stede på begge møtene og informerte om hvilke føringer som foreligger i kommunestrukturarbeidet fra Kommmunal og moderniseringsdepartementet.

- Målet med reformen var å få større og sterkere kommuner som er bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne. Intensjonen er å styrke lokaldemokratiet gjennom å tilføre kommunene stadig flere oppgaver, sa Ildgruben.

Opp mot 30 nye oppgaver skal tilføres de nye kommunene. Slike oppgaver er blant annet tannhelse, barnevern og rehabiliteringstjenester.

- Regjeringen og et flertall på Stortinget ønsker å gi makten tilbake til kommunene. Lokaldemokratiet er under press, og det jobbes stadig mer interkommunalt. Beslutninger flyttes derfor ut av kommunestyrene og vi har som mål å overføre større handlingsrom til kommunene.

- For at dette skal være mulig, så må disse ha mer makt. Derfor ønsker vi større kommuner som flytter makten tilbake til kommunestyrene. Det legges opp til at de nye kommunene blir generalistkommuner, som innebærer at alle kommunene skal ha ansvaret for alle tjenester.

- Unntaket er ansvaret for videregående skoler, som innebærer en kommunestørrelse på over 100 000, fortsatte Silja Ildgruben.

To frister
- Kommunereformen er et kommunedrevet prosjekt, der rådmannen har utredningsansvar. Fylkesmannen er prosesshjelper og det legges opp til to ulike frister for behandling. Herøy og de andre HALD-kommunene + Vefsn er med i første runde, der det skal gjøres et vedtak i kommunestyrene innen utgangen av 2015. Dersom det gjøres et likelydende vedtak i kommunene skal de nye kommunene etter planen være på plass fra 1. januar 2018.

- De kommunene som ikke er med i første runde skal gjøre sine vedtak innen utgangen av juni 2016 og skal da være på plass 1. januar 2020, sa Silja Ildgruben.

HALD ikke «robust» nok
Rådmann Roy Skogsholm orienterte om kommunens utfordringer med å ivareta stadig nye krav og oppgaver. Skogsholm framhevet at selv om kommunen jevnt over fungerer godt så er det mange utfordringer framover. På mange områder er kommunen sårbar i forhold til kompetanse og spisskompetanse. På tekniske tjenester er det ofte bare en person på hvert fagområde.

Her rådmannens foreløpige oppsummering:

  • Vanskelige kommunikasjoner mot fastlandet skaper store vanskeligheter med slå sammen til større kommuner. Vanskelig å få til tjenesterasjonalisering.
  • Store avstander mellom brukere og utøver/beslutningstakere er negativt for innbyggerne.
  • Større kommuner vil løse utfordringer med rekruttering og kompetanse.
  • Større kommuner er i stand til å ivareta nye oppgaver.
  • Større kommuner gir større økonomisk robusthet men gir neppe bedre økonomi i tjenesteutøvelsen.
  • Større kommuner gir evne til etablere den spisskompetansen som trengs for sikre innbyggerne gode tjenester.
  • HALD-konstellasjonen er ikke robust nok for å oppnå ovenstående.

- Når det gjelder økonomi er status relativt bra, men vi har framtidige utfordringer knyttet til store investeringer og økt gjeld. Kommunen har også i likhet med de andre kommunene store utfordringer i forhold til at det blir stadig flere eldre i årene som kommer. Vi er også sårbare i forhold til uforutsette hendelser, sa Skogsholm.

Skogsholm tok også for seg spørreundersøkelsen som nylig er gjennomført. Denne viser at det er et knapt flertall for å si nei til sammenslåing i Herøy. Når det gjelder hvem vi skal slå oss sammen er det interessant å registrere at de fleste mener at Herøy og Dønna er et godt alternativ.

Ingen økonomisk gevinst på sikt
Skogsholm har gjort en del økonomiske beregninger som etter dagens modell viser at kommunene etter 20 år samlet vil få mindre overføringer enn i dag.

- En sammenslåing vil gi kr. 3200 mer per innbygger per år (Både HALD og sammenslåing Dønna) som følge av inndelingstilskudd og administrativ rasjonalisering. Det blir også en engangsstøtte på kr. 3500 per innbygger for HALD-kommunene og kr. 7900 for en sammenslåing med Dønna. Det er jo interessant at modellen favoriserer en sammenslåing med Dønna, sa Skogsholm.

Lunken til sammenslåing
Ordfører Arnt Frode Jensen orienterte om at han som ordfører gjennom vedtak i kommunestyret hadde forpliktet seg til å fatte et vedtak om kommunesammenslåing innen utgangen av året. Han gav uttrykk for at han vanskelig så for seg at det ville bli et likelydende vedtak i de fem samarbeidende kommunene ved utgangen av året.

Jensen tok for seg de behovene næringslivet i Herøy har i tida framover og framhevet at fastlandsforbindelsen er svært viktig i denne sammenheng.

- Jeg ser vanskelig for meg at politikere i Vefsn vil prioritere næringslivet i Herøy, slik vi har gjort gjennom mange år. Forutsatt at det nomineres politikere fra oss, vil det i et framtidig kommunestyre i HALD kunne bli 4-5 fra Herøy. Tar vi med Vefsn kan vi kanskje vente å få inn 1-2 representanter. Det er derfor ubegripelig at det er rundt 13 prosent av de som har vært med på spørreundersøkelsen i Herøy som har svart at de tror det vil bli mer innflytelse i en større kommune. Disse kan umulig ha skjønt hva spørsmålet dreier seg om, sa Jensen.

Under folkemøtet i aulaen på Herøy skole tok ordføreren i bruk et kart for å symbolisere hvilke avstander det er i Nordland fylke. Kartet viser at det er plass for 7 andre fylker og til sammen 111 kommuner i Nordland fylke.

- Prioritet nummer en for oss er å få på plass en fastlandsforbindelse, sa Jensen.

Må bli større
Yngve Magnussen (H) var opptatt av å få folk til å engasjere seg og talte varmt for en større kommune.

- Jeg er opptatt av framtida for ungene våre og ser helt klart mange fordeler med å være en større kommune. Det er samtidig viktig at vi får fram debatten og at folk begynner å engasjere seg. Det er folket som bestemmer hvem som skal bestemme.

- Selv om det blir en større kommune vil folk fortsatt være herøyfjerdinger, Brasøy- og Husvær- karer. Jeg tror ikke på noen økonomisk gevinst ved å slå sammen kommunene, men det blir større samordning i større kommuner, habilitetsproblemer vil forsvinne og det blir lettere tilgang på nødvendig kompetanse.

- Jeg ser ikke HALD som et alternativ og mener at vi minst må se på Midt-Helgeland som en kommune, sa Magnussen under folkemøtet i Herøy skoles aula.

Under folkemøtet i Brasøy tok likegodt Magnussen hele Helgeland, inklusiv Rana, inn i planene for en ny storkommune, noe som nok for enkelte tilhørere falt litt tungt for brystet.

Dårlige kommunikasjoner
Oddrun Dahlheim (V) deltok kun på folkemøtet i Brasøy og der gav hun uttrykk for at hun syntes det var greit med kommunesammenslåing.

- Vi har for dårlig kommunikasjonsløsning inn til kommunesenteret i Herøy og for oss vil det være like greit at dette ligger i Alstahaug, sa Dahlheim

Hun mente dessuten at det hadde lite for seg med folkeavstemming og mente at det uansett ville komme en kommunesammenslåing, enten vi vil eller ikke.

Ja til utvikling av Herøy som egen kommune
Jim Dahl (SP) var den i panelet som argumenterte sterkest for å beholde Herøy som egen kommune og partiet hadde også laget en egen folder som de delte ut til de frammøtte. Her framlegges det en rekke argumenter mot kommunesammenslåing.

Det blir større avstand mellom politikere og folket og mindre velgerpåvirkning. Beslutningene blir tatt lenger fra oss som innbyggere, av politikere som vet mindre om våre lokalsamfunn, står det blant annet å lese i folderen til Herøy SP.

Dahl mente i likhet med de andre politikerne fra Herøy at fastlandsforbindelse er en meget viktig sak for kommunen.

Brobyggere
Vegar Dalen (FRP) tok også til orde for en kommunesammenslåing og i likhet med flere andre mente han at HALD ble for lite.

- Jeg er for øvrig enig med ordføreren i at fastlandsforbindelse er svært viktig, men vi er nødt til å se på fakta når vi skal bestemme oss for hvem vil være sammen med. Jeg er opptatt at vi fungerer som brobyggere når vi skal velge hvem vi skal være sammen med, sa Dalen.

- Alstahaug fungerer ikke som regionsenter og har en jobb å gjøre for å røske opp i sitt politiske miljø. I Herøy har vi et saklig politisk miljø og ordføreren er en kjekk kar, selv om vi ofte ikke er enig, sa Dalen under folkemøtet i Brasøy.

Dalen oppfordret folket til å tenke gjennom hvordan de ville ha det framover.