I et interessant foredrag på biblioteket i Herøy 24. april kom Kåre Hansen med oppsiktsvekkende opplysninger om hvorfor ingen fra Nord-Norge møtte på Eidsvoll i 1814 da grunnloven ble skrevet.
Som en del av jubileumsprogrammet for markeringen av grunnlovsjubileet i Herøy var Kåre Hansen invitert til biblioteket i Herøy for å holde foredraget som han hadde gitt den lange tittelen "Grunnlovsjubileet 2014- om biskop Mathias Bonsach Krogh, nødsår, underlepper og hvorfor ingen fra Nord-Norge møtte på Eidsvoll i 1814"
Kåre Hansen er lokalhistorikeren som har skrevet det imponerende historieverket "Øyfolket" i to bind om Herøy kommunes historie. Han er ikke kjent for uten videre godta alle historiske "sannheter". Tidligere har han gjennom sine dypdykk i kilder funnet nye opplysninger om blant annet dikterpresten Petter Dass, noe som kanskje ikke alle er like glade for å høre om. Denne gangen har han funnet nye oppsiktsvekkende opplysninger om hvorfor det ikke stilte noen fra Nord-Norge på Eidsvold i 1814.
Utgangspunktet for Kåre Hansens interesse i saken er en fotnote i 2. utgave av Jacob Aalls erindringer fra 1859 som er blitt hengende ved historien om Grunnloven som en forklaring på hvorfor ingen fra Nord-Norge møtte.
«Fra Finmarkens og Nordlands Amter mødte ingen Repræsentanter, da Tiden var for kort, til at Valg derfra kunde finde Sted»
I følge Hansen står det ikke noe om dette i førsteutgaven som utkom i to bind i 1844-1845 mens Aall fortsatt levde. Hansen mener det bør vekke interesse når et samlet fagkorps er så enige om én konklusjon, ikke minst når det viser seg at svært få fra det samme fagkorpset selv har undersøkt saken nærmere.
- Historiske «sannheter» skapes alt for ofte ved å repetere andres påstander, sier Hansen.
Kåre Hansen har skrevet en kronikk i Aftenposten om sine oppdagelser og her gjengir vi noe av dette for Herøyfjerdingens lesere.
Biskop Mathias Bonsach Krogh gjorde ikke jobben
Innkallingen til Eidsvollsforsamlingen ble trykt som reskripter datert i Christiania den 19. februar 1814. Prinsregent Christian Frederik skisserte da valgprosedyrene. Utgangspunktet var at de fem biskopene i Norge skulle sette det hele i gang ved å innkalle til en ekstraordinær bededag i kirkene.
Der skulle presteskapet både informere om saken og drive propaganda for Norges selvstendighet under Christian Frederiks ledelse. Alle frammøtte menighetsmedlemmer over 25 år skulle så avlegge ed. To valgmenn fra hver menighet skulle også velges. Amtmennene skulle deretter overta «stafettpinnen» og innkalle valgmennene til et sentralt sted i amtet der tre representanter skulle velges til å møte på Eidsvollforsamlingen.
Reskriptene ankom Trondheim søndag den 27. februar – faktisk sammen med kunngjøringer som var datert Christiania den 24. februar, tre dager tidligere.
I følge Kåre Hansen tyder alt på at biskopen over Nordlandene (dvs. omtrent dagens Nordland og Troms) og Finmarken, Mathias Bonsach Krogh, også befant seg i Trondheim den 27. februar. Han måtte dra i et svært nødvendig og privat ærende akkurat denne vinteren. Biskopen var innom Brønnøysund den 14. februar på vei sørover og ankom Trondheim sannsynligvis få dager senere. Biskop Krogh oppholdt seg utenfor bispedømmet hele den avgjørende perioden, og var ikke tilbake på bispegården Belsvåg i Alstahaug før i månedsskiftet april/mai.
I motsetning til biskop Bugge, forhastet biskop Krogh seg ikke med å sende ordrene videre. Den 8. mars, altså 9 dager etter at prinsregentens reskripter kom til Trondheim, skrev han til Christian Frederik og «avblåste» all representasjon fra Nord-Norge. Han oppgav kun én årsak. Det var «at den høitidelige Edtagelse, samt Udvælgelsen av de til det allerunderdaningst befalede Møde i Eidsvold bestemte Mænd ei nu kan skee i Nordlandene og Finmarken, da Indbyggerne ved Vinterfiskeriets Drift ere adspredde i forskiellige, for deres respektive Menigheder langt fraliggende Fiskerpladser, hvorfra de ei komme tilbage førend sidst i April».
Krogh grunngav avgjørelsen sin med at allmuen drev vinterfiske. Han visste likevel da at de fleste ikke kom seg på havet av mangel på mat og utrustning. Knapt 1/3 av fiskerne dro på Lofoten vinteren 1814. Mer enn 2/3 var hjemme eller i hjemlige fiskevær. Flesteparten kunne derfor ha møtt opp i kirkene på den ekstraordinære bededagen. De greide det i andre fiskeristrøk av landet!
«Snudde kappen etter været»
Med rundt 43 dager til rådighet, hadde biskop Krogh altså et særdeles godt utgangspunkt for å få valgmannsvalgene avviklet. Men han reiste ikke sporenstreks nordover for å få kringkastet ordren. Med Trondheim som utgangspunkt ville dette ha latt seg gjøre på en effektiv måte. Å leie privat skyss nordover, ville imidlertid medføre en del riksbankdaler i utgifter. Den ellers så handlekraftige biskopen hadde dessuten den egenskapen at han raskt «snudde kappen etter været».
Den 9. mars skrev han brev til prostene i bispedømmet og informerte om hvorfor ikke valgene kunne avholdes tids nok. Prostene skulle så videreformidle ordren til sogneprestene – altså mer tidsspille. Den svært viktige informasjonen, som forutsatte rask befordring, ble sendt med ordinær postgang. Biskopen gav heller ikke ordre til sine underordnede om når den ekstraordinære bededagen skulle avvikles.
Lite interesse i media
Til tross for sine oppdagelser har Kåre Hansen fått lite oppmerksomhet fra media. Kåre Hansen forteller at Herøyfjerdingen er den første "avisa" som har vært til stede på dette foredraget.
En skulle i utgangspunktet anta at det er viktig å få fram mest mulig fakta om historiske hendelser, men "sannheten" er vel ikke alltid like enkel å akseptere. Det å skrive om historien er nok en prosess som tar svært lang tid, men med tiden vil den nok bli endret.
Dere kan lese kronikken i sin helhet på Aftenpostens nettsider.
Trykk her
Det er viktig å presisere at foredraget til Kåre Hansen inneholdt mange flere detaljer og kildehenvisninger som ikke er beskrevet her. Vi får en god innføring i de politiske forholdene (bakteppet) som råder i både Norge og Europa i begynnelsen av 1800-tallet.
Noen lurer kanskje på hva "underleppa" har med Eidsvoll å gjøre og forklaringen er at Hansen med dette vil vise oss vår evne til å formidle ny, dokumentert og nyansert kunnskap. I Vevelstad kirke henger det et gipsbilde av Niels Winter, en handelsmann på Vevelstad som døde i 1802. Det vet jo alle for det står skrevet i alle bøker om emnet. I tillegg finnes det jo også et bilde av kona hans Anne Bech. Ser dere på bildene under kan det jo være flere av oss som blir i tvil. Bildene viser at Winter og kona er utrolig lik kong Fredrik 6. av Danmark og hans dronning.
Alle bilder som er brukt i artikkelen er hentet fra foredraget til Kåre Hansen med hans tillatelse.
.png)
