Onsdag ettermiddag ble det felt en elgku på Sør-Herøy. Dagen før ble kalven felt og dermed gjenstår det bare en elgokse av årets kvote.
Det er mange av oss som i det siste har hatt nærkontakt med elg. Det er nok derfor mange som hilser den pågående elgjakta velkommen.
Årets ordinære jaktkvote på elg i Herøy er på tre dyr og består av en kalv, en elgku og en elgokse. Ordinær elgjakt starter 25. september på landsbasis, men jaktlaget på Herøy startet sin jakt på den 15. oktober. Allerede første dagen ble det felt en elgkalv og i dag ble også elgkua til kalven felt på Sør-Herøy. Det gjenstår nå derfor bare en elgokse for å fullføre årets ordinære elgjakt.
Vil søke om tillegsdyr
Herøyfjerdingen var tilstede like etter elgkua hadde falt etter et perfekt skudd av Tor Karstein Angel.
Leder i jaktlaget, Kornelius Dahl, forteller at de under dagens jakt har observert ni elger i tillegg til den som falt.
- Dette tyder på at det er en god del elg og vi vil nok derfor mest sansynlig søke om å ta ut tilleggsdyr i tillegg til den ordinære kvoten, sier Dahl.
Fakta
Elg er en relativt ung dyreart, antakelig omkring 2-2,6 millioner år gammel. Hjorteelgen (Cervalces scotti) var trolig en nær slekting av dagens elg, men den døde ut for omkring 11 500 år siden. Den var større enn elgen, men minnet mer om en krysning mellom elg og hjort.
Elg er et stort partået klovdyr med en tydelig pukkel fremst på ryggen. Sommerpelsen varierer fra rødbrun til mørkebrun i farge, mens vinterpelsen gjerne er mer grålig. Hårlaget er vannavisende og svært isolerende ettersom hvert hår er hult. Både oksen og kua har hakeskjegg.
Oksen kjennetegnes ved sitt fjølformete gevir (skovler). Dette kan bli opptil to meter bredt. I vekstperioden er elggeviret dekket av et hudlag, såkalt basthud. Basten har et rikt nettverk av nerveceller og blodårer som sørger for tilførsel av næringsstoffer under tilveksten. Når geviret er ferdig utvokst tørker basten ut og oksen fjerner restene gjennom å «feie» geviret mot busker og trær, noe som i mange tilfeller gir store skader på skogen. Oksen feller geviret etter brunsten og utvikler nytt neste vår.
Elgoksen blir omkring 2,5-3,2 m lang og ca. 190-220 cm i skulderhøyde. Oksen veier normalt ca. 200-600 kg. Kua blir gjerne ca. 10 cm kortere og er gjerne ikke like høy. Elgkua veier normalt 200-400 kg. En alaskaelg, som regnes som den største av underartene, skutt i 1897 er den største elgen som noen gang er målt. Den hadde en skulderhøyde på 234 cm og veide 816 kg.
Elgen har, som alle drøvtyggere, tre molarer, tre premolarer og fire fortenner i den ene delen av underkjeven. Den siste av fortennene er en omdannet hjørnetann. I overkjeven har den også tre molarer og tre premolarer på hver side. Den har imidlertid ingen fortenner, men en hornplate som maten tygges mot.
Kilde: Wikipedia