Det ligger mange spennende saker på bordet til neste ukes møte i Herøy formannskap. Møtested er Herøy Folkebibliotek og møtet starter klokken 09.
Blant annet skal politikerne ta stilling om:
- Herøy kommune skal kjøpe et næringsområde på 12 dekar på Flosta (sak 9),
- hvordan arbeidene med renovering av svømmebassenget skal finansieres (sak 11)
- bosetting av flytninger (sak 12)
- kommunedelplan for økt bosetting (sak 13)
og sist, men ikke minst:
- Etablering av boligselskapet HERBO AS
SAKSLISTA ER SLIK:
--------------------------------------------------------------------------------
Sak 5/09 - EKSTRAORDINÆR REVISJON - BUDSJETT 2009
Rådmannens innstilling:
Følgende rammer vedtas for investeringsbudsjettet for 2009:
| Beskrivelse | Budsjett 2009 |
| Sum investeringer | 3 100 000 |
| Sum fond | 0 |
| Sum bruk av driftsmidler | 0 |
| Sum lån | -3 000 000 |
| Sum tilskudd | 0 |
| Sum annet | -100 000 |
| Sum renter | 135 000 |
| Sum avdrag | 0 |
| Netto finansiering | 0 |
Følgende rammer vedtas for det enkelte rammeområdet i driftsbudsjettet for 2009:
| Beskrivelse | Budsjett 2009 |
| Herøy kommune i Nordland |
| Sum inntekter | -125 948 928 |
| Sum utgifter | 125 948 928 |
| Netto utgift | 0 |
| Finansforvaltning |
| Sum inntekter | -89 355 120 |
| Sum utgifter | 13 363 673 |
| Netto utgift | -75 991 447 |
| Folkevalgte styringsorgan |
| Sum inntekter | 0 |
| Sum utgifter | 1 905 040 |
| Netto utgift | 1 905 040 |
| Administrasjonsenheten |
| Sum inntekter | -10 045 876 |
| Sum utgifter | 24 482 216 |
| Netto utgift | 14 436 340 |
| Herøy sentralskole |
| Sum inntekter | -1 075 576 |
| Sum utgifter | 17 265 981 |
| Netto utgift | 16 190 405 |
| Herøy barnehage |
| Sum inntekter | -4 083 000 |
| Sum utgifter | 5 885 403 |
| Netto utgift | 1 802 403 |
| Kulturskolen i Herøy |
| Sum inntekter | -120 276 |
| Sum utgifter | 909 939 |
| Netto utgift | 789 663 |
| Herøy sosialkontor |
| Sum inntekter | -105 000 |
| Sum utgifter | 1 149 095 |
| Netto utgift | 1 044 095 |
| Barnevernstjenesten i Herøy |
| Sum inntekter | -40 000 |
| Sum utgifter | 3 276 571 |
| Netto utgift | 3 236 571 |
| Herøy sykehjem |
| Sum inntekter | -2 628 056 |
| Sum utgifter | 16 098 971 |
| Netto utgift | 13 470 915 |
| Herøy Helsesenter |
| Sum inntekter | -1 601 020 |
| Sum utgifter | 6 446 179 |
| Netto utgift | 4 845 159 |
| Hjemmetjenesten i Herøy |
| Sum inntekter | -1 910 936 |
| Sum utgifter | 14 438 093 |
| Netto utgift | 12 527 157 |
| Teknisk enhet |
| Sum inntekter | -14 984 068 |
| Sum utgifter | 20 727 767 |
| Netto utgift | 5 743 699 |
Saksutredning:
Med en feiltakelse ble et av endringstiltakene som ligger til grunn for utarbeidelsen og vedtaket av budsjett 2009 utformet slik at det er i strid med § 5 i Forskrift om årsbudsjett mv.
En av forutsetningene for finansieringen av taksering av eiendomsskatt var at salg av eiendom skulle finansiere dette. Jmf. Forskriftens § 5 skal investeringsbudsjettet blant annet omfatte inntekter av salg av anleggsmidler. Dette betyr i praksis at salg av kommunal eiendom kun kan inntektsføres i investeringsbudsjettet og ikke i driftsbudsjettet.
Jmf. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk sitt notat tiltak av investeringsmessig karakter fra 2003 fremgår det at det er kun varige driftsmidler (maskiner, bygg mv.) og finansielle anleggsmidler som kan føres i investeringsbudsjettet. Dette medfører at utgiftene til taksering i forbindelse med innføring av eiendomsskatt heller ikke kan overføres til investeringsbudsjettet.
Med bakgrunn i dette er det behov for å finne en annen måte å finansiere disse utgiftene på.
I regjeringens tiltakspakke av 26. januar 2009, ble de frie inntektene etter kostnadsnøkkelen for Herøy kommune økt med kr. 425 000,-. Saksbehandler foreslår at disse midlene brukes til å dekke utgiftene i forbindelse med taksering. I etterkant er det blitt klart at utgiftene til taksering ikke ble så høye som først forutsatt, og er nå beregnet til å være kr. 400 000,-.
I tiltakspakken ble kommunen også tildelt kr 447 000 i skattekompensasjon. Dissen midlene er tildelt i makro og ikke til den enkelte kommune, det er derfor usikkert hvor stor del av disse midlene som til slutt tilfaller Herøy kommune.
I forbindelse med etableringen av NAV-kontor i Herøy vil det påløpe utgifter som ikke er innarbeidet i budsjettet for 2009. Dette gjelder utgiftene til investering i inventar og utstyr for NAV-kontoret, og kommunens andel av lønnsmidler til prosjektleder og leder for NAV. I tillegg kommer utgifter i forbindelse med utlysing av stilling som NAV-leder.
Utgiftene til inventar foreslås dekket over investeringsbudsjettet og finansieres ved salg av skolebygninger. Lønnsmidlene dekkes inn ved å justere forventet rentenivå på den delen av kommunens lånemasse som har flytende rente. Inndekningen utgjør en forventet reduksjon av rentenivået i 2009 med 0,27 % fra 5,32 % til 5,05 %. Vurderingen av rentenivået gjelder kun i 2009. forventet rentenivå i 2010 2012 er fremdeles 5,32 %.
Følgende endringer foreslås derfor i budsjett for 2009:
| INVESTERING |
| Rammeområde | Post | Postnavn | Endring | B 2009 |
| Innkjøp av inventar og utstyr - NAV | 0.1004.2000.120.000 | Inventar og utstyr | +100 000 | 100 000 |
| 0.1004.6700.120.00 | Salg av eiendom | +100 000 | 100 000 |
| DRIFT |
| Rammeområde | Post | Postnavn | Endring | B 2009 |
| Finansforvaltning | 1.0020.8001.840.000 | Innbyggertilskudd | - 500 000 | 0 |
| Folkevalgte styringsorgan | 1.1098.6700.120.000 | Salg av eiendom | +25 000 | 30 804 000 |
| Teknisk enhet | 1.6097.2700.800.000 | Konsulenttjenester | -100 000 | 400 000 |
Dette gir følgende reviderte rammer på det enkelte rammeområde:
Investeringsbudsjettet for 2009:
| Beskrivelse | Budsjett 2009 |
| Sum investeringer | 3 100 000 |
| Sum fond | 0 |
| Sum bruk av driftsmidler | 0 |
| Sum lån | -3 000 000 |
| Sum tilskudd | 0 |
| Sum annet | -100 000 |
| Sum renter | 135 000 |
| Sum avdrag | 0 |
| Netto finansiering | 0 |
Driftsbudsjettet for 2009:
| Beskrivelse | Budsjett 2009 |
| Herøy kommune i Nordland |
| Sum inntekter | -125 948 928 |
| Sum utgifter | 125 948 928 |
| Netto utgift | 0 |
| Finansforvaltning |
| Sum inntekter | -89 355 120 |
| Sum utgifter | 13 363 673 |
| Netto utgift | -75 991 447 |
| Folkevalgte styringsorgan |
| Sum inntekter | 0 |
| Sum utgifter | 1 905 040 |
| Netto utgift | 1 905 040 |
| Administrasjonsenheten |
| Sum inntekter | -10 045 876 |
| Sum utgifter | 24 482 216 |
| Netto utgift | 14 436 340 |
| Herøy sentralskole |
| Sum inntekter | -1 075 576 |
| Sum utgifter | 17 265 981 |
| Netto utgift | 16 190 405 |
| Herøy barnehage |
| Sum inntekter | -4 083 000 |
| Sum utgifter | 5 885 403 |
| Netto utgift | 1 802 403 |
| Kulturskolen i Herøy |
| Sum inntekter | -120 276 |
| Sum utgifter | 909 939 |
| Netto utgift | 789 663 |
| Herøy sosialkontor |
| Sum inntekter | -105 000 |
| Sum utgifter | 1 149 095 |
| Netto utgift | 1 044 095 |
| Barnevernstjenesten i Herøy |
| Sum inntekter | -40 000 |
| Sum utgifter | 3 276 571 |
| Netto utgift | 3 236 571 |
| Herøy sykehjem |
| Sum inntekter | -2 628 056 |
| Sum utgifter | 16 098 971 |
| Netto utgift | 13 470 915 |
| Herøy Helsesenter |
| Sum inntekter | -1 601 020 |
| Sum utgifter | 6 446 179 |
| Netto utgift | 4 845 159 |
| Hjemmetjenesten i Herøy |
| Sum inntekter | -1 910 936 |
| Sum utgifter | 14 438 093 |
| Netto utgift | 12 527 157 |
| Teknisk enhet |
| Sum inntekter | -14 984 068 |
| Sum utgifter | 20 727 767 |
| Netto utgift | 5 743 699 |
Vurdering:
Feilen i oppbygningen av budsjettet ble oppdaget på et relativt tidlig tidspunkt, før budsjettdokumentet er oversendt fylkesmannen. Konsekvensen av feilen i budsjettet er at det i praksis er vedtatt med et overforbruk på kr. 500 000,-. Budsjettet er da i konflikt med § 5 i forskrift om årsbudsjett både i forhold til at det ikke er i balanse og ved at inntekter som skal føres i investeringsbudsjettet er ført i driftsbudsjettet.
Saksbehandler mener derfor at det er riktig å gjøre formannskap og kommunestyre oppmerksom på disse forholdene slik at de kan rettes opp gjennom en ekstraordinær budsjettregulering før budsjettdokumentet sendes til fylkesmannen.
Ved en budsjettregulering var det naturlig å ta inn kjente utgifter til etableringen av NAV-kontor og ikke vente med dette til ordinær budsjettregulering i mai.
-----------------------------------------------------
Sak 6/09 - KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL AV SAK 60/08 - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2008 - 2012
Rådmannens innstilling:
- Kommunestyret har valgt å ta stilling til eventuell dekning av underskudd for 2008 når regnskapet er behandlet. Kommunestyret kan da etter loven ta stilling til mulig inndekning i 2009 eventuelt føre eventuelt underskuddet til dekning i budsjettet for 2010.
- Kommunestyret har økt utbyttet fra Helgelandskraft med kr. 300000. Utbytte og renter kan i sin helhet føres til dekning av driftsutgifter.
- Ut fra ovenstående finner ikke kommunestyret grunnlag for å foreta endringer i vedtak i sak 60/08.
- Saken oversendes til fylkesmannen til videre behandling.
Bakgrunn:
Kommunestyrerepresentantene Vegar Dalen, Kjell Inge Jakobsen, Bjørn Lund og Tore Grønbech krever i brev mottatt av oss 05.01.09 lovlighetskontroll av vedtak i sak 60/08 Budsjett og økonomiplan 2008-2012.
Saksutredning:
Kravet om lovlighetskontroll begrunner seg i to forhold:
- Manglende inndekning av forventet underskudd i 2008.
- Lovlighet i bruk av ekstraordinære inntekter fra Helgelandskraft
Til punkt 1 vil jeg anføre:
Rådmannen har etter kommuneloven § 23 en generell varslingsplikt til politiske organer. I Herøy kommunes økonomireglement punkt 6.1.Periodisk rapportering framgår det at I rapportene skal det framgå om etatenes drift holdes innenfor vedtatte budsjettramme. Dersom det ikke er tilfelle , må det settes i verk tiltak for å gjenvinne budsjettbalansen.
Siden budsjettreguleringen pr. 31.08. 08 hadde en manglende inndekning av det lokale lønnsoppgjøret fant rådmannen det hensiktsmessig å foreta en ekstraordinær budsjettrapportering pr. 25.11.08 for at kommunestyret kunne settes i stand til å avsette midler til dekning av underskudd i 2008 i budsjettet for 2009. Budsjettrapporten pr. 25.11.08 er ikke en regnskapsavslutning der det er tatt hensyn til disposisjoner men avgir resultat fra drift og finans pr. dato. En fullstendig regnskap vil ikke foreligge før kommunestyrets behandling av regnskapet for 2008 i junimøtet i 2009.
I kommunelovens § 48.4 framgår det:
Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet kan dekkes over inntil ytterligere to år.
I Overås kommentar heter det: Ordet kan ble føyd inn ved lov 07.07.2000 nr. 71 for å understreke at fremføring av underskudd bare kan skje når det ikke er mulig å dekke inn underskuddet på årets regnskap, med andre ord hvor det ikke er noen reserver- avsetninger som kan brukes til dette.
Vår budsjettrapport pr. 25.11. var ment som grunnlag for å avsette reserver i budsjettet for 2009 for å dekke underskuddet i det året regnskapet legges fram.
Kommunestyret ønsket ikke å ta stilling til underskuddsdekning for 2008 før regnskapet var sluttbehandlet og så foreta eventuell inndekning av underskudd i budsjettet for 2010.
Kommunestyret kan ta en budsjettrevisjon for 2009 i samme møte som regnskapet for 2008 behandles for å sikre inndekning i årets budsjett. Hvis dette ikke er mulig kan kommunestyret etter loven utsette inndekningen til 2010.
Til punkt 2 vil jeg anføre:
Det som er ført opp som ekstraordinære inntekter er økt utbytte med kr. 300000 i forhold til administrasjonens forslag. Utbytte kan benyttes til å dekke driftstiltak.
Vurdering:
Avsetning av reserver i budsjettet for 2009 for å dekke underskudd for 2008 er en ren disposisjon for å møte framtidig usikkerhet. Plikten til dekke underskuddet oppstår når regnskapet er godkjent. Hvi s det ikke er mulig å dekke underskuddet i det budsjettåret regnskapet blir framlagt skal underskuddet føres opp til dekning i påfølgende budsjettår.
-----------------------------------------------------------
Sak 7/09: KJØP AV GRUNN - FLOSTAD INDUSTRIOMRÅDE
Rådmannens innstilling:
1. Herøy kommune innleder forhandlinger med Statsskog SF med tanke på kjøp av et sammenhengende næringsområde på om lag 12 daa samt adkomst til kommunal kai.
2. Øvrige festede områder tilbys Per Johansen Transport AS og Herøy ASVO.
3. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre forhandlingene og utarbeide en avtale om kjøp av arealene.
4. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne avtalen.
Saksutredning:
Kommunen har siden 1968 festet et større areal på Flostad. Ut fra dette arealet er det i ettertid fradelt flere parseller slik at det nå gjenstår i underkant av 12 daa. Festetomten består nå av 5 parseller. Det er naturlig at flere av disse selges som tilleggsarealer til naboeiendommene Per Johansen Transport AS og Herøy ASVO. Det gjenstående arealet om lag 9,5 daa er et sammenhengende område regulert til industri/fiskeindustri.
Vi har fram til 2008 betalt en årlig festeavgift på 4.000 kr. I forbindelse med regulering av festeavgiften ble denne øket til 55.825 kr.
Med bakgrunn i dette sa kommunestyret i sak 25/08 (18.04.08) opp leieavtalen. Statsskog SF, som representant for grunneier, har imidlertid opprettholdt sitt krav med henvisning til at leieavtalen ikke kan sies opp uten grunneiers samtykke.
Det har vært en omfattende korrespondanse i saken og det ble 28.10.08 avholdt møte med Statsskog SF for å prøve å komme til enighet.
I referat skrevet av rådmannen fra møtet heter det:
Jeg viser til møte med Per Christian Enger på Herøy Rådhus 28.10.08.
Saken ble gjennomgått i sin helhet. Statsskog påpekte at Herøy kommune ikke ensidig kunne si opp avtalen så lenge ikke motparten aksepterte dette.
Herøy kommune påpekte at takstprisen var altfor høy i forhold til markedspris på Herøy. Det er ikke realistisk å oppnå mer enn 100 kr/m2 for ferdig opparbeidet næringsareal i Herøy.
Partene er innstilt på å finne en minnelig løsning.
Herøy kommune vil med utgangspunkt i mulig salgspris beregne opparbeidelseskostnader og ut fra dette beregne hva som er mulig å betale for arealene.
Dette vil danne grunnlag for et pristilbud.
Saken må utredes og behandles politisk i kommunestyret. Tidligste behandling som er mulig er 16.12.08. Det mest realistiske er februar 2009.
Vurdering:
Slik arealet ligger i dag kan det ikke utnyttes til næringsformål. Det må gjennomføres omfattende arbeider før området kan tas i bruk.
Med bakgrunn i møtet med Statsskog SF er det gjennomført en kostnadsvurdering av hva det koster å klargjøre næringstomter i området.
Ror å få en mest mulig rasjonell utnytting av området er det i beregningen medtatt 2,5 daa av arealer mellom kommunens festetomt og regulert veg. Dette arealet inngår som en naturlig del av næringsarealet og er avsatt til samme formål. Dette arealet eies i dag av Opplysningsvesnets fond og er ikke bortfestet.
Samlet næringsareal blir dermed på 12 daa.
Det er ikke gjennomført prosjektering av et eventuelt industriområde, men vi har forutsatt nedspregning og avretting/planering av området på kote 3,5. Det er også forutsatt bygging av veg i samsvar med reguleringsplan, og framføring av vann, avløp og strøm i vegen.
Basert på erfaringspriser får vi en totalkostnad på om lag 2,5 mill eks mva.
Vi har fått en lokal entreprenør til å gjøre en grov kalkulasjon av de samme arbeider. Hans beregning har en totalkostnad på 2,6 mill inkl. mva. Strømforsyning og asfalt er ikke med i denne beregningen.
Med bakgrunn i dette kan vi konkludere med at det vil koste om lag 2,2-2,5 mill eks. mva å bygge ut området. Dette er en kostnad på ca 200 kr/m2, og ligger langt over det som vi kan forvente å få for næringsarealer i Herøy.
En utbygging av dette området vil derfor være avhengig av statlige og/eller fylkeskommunale tilskuddsordninger og et betydelig kommunalt bidrag.
Kostnadene med å erverve tomtegrunnen vil komme i tillegg.
Slik situasjonen er i dag vil det uansett påløpe store utgifter med området på Flostad. Selv om vi ikke iverksetter tiltak for å bygge ut området, vil det påløpe årlige kostnader på 55.000 kr.
Dersom vi tar kostnadene med å erverve og utvikle området vil vi på sikt kunne få igjen noe av våre investeringer. Og vi får attraktive næringstomter i tilknytning til gode kaiområder for dypvannskai.
Saksbehandler anbefaler derfor at det innleds forhandlinger med Statsskog SF med tanke på erverv av hele det sammenhengende næringsområdet på 12 daa (9,5 daa innen eksisterende festekontrakt og 2,5 daa utenfor). Kommunen erverver også adkomst til eksisterende kommunal kai. De øvrige områder tilbys Per Johansen Transport AS og Herøy ASVO.
Med bakgrunn i bakgrunn i de høye utviklingskostnadene er det ikke forsvarlig å betale mer enn 20-25 kr/m2 for råtomten. Prisen vil imidlertid komme som et resultat av forhandlinger med Statsskog SF.
-----------------------------------------------------------
Sak 8/09 - REVISJON AV KOMMUNALT ØKONOMIREGLEMENT VÅREN 2009
Rådmannens innstilling:
Vedlagt forslag til revidert økonomireglement for Herøy kommune vedtas.
Saksutredning:
Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak den 26.09.08 i sak 54/08 angående overgang til to-nivåmodell i Herøy kommune, er det behov for å revidere teksten i økonomireglementet for Herøy kommune slik at det er i samsvar med den administrative organiseringen.
Tidligere vedtatte korrigeringer til reglement for investeringsprosjekter er også innarbeidet i denne revisjonen.
Vurdering:
Revisjonen av teksten i økonomireglementet er ikke endret i vesentlig grad. Den er kun omarbeidet for å gjenspeile den nye administrative strukturen i kommunen.
-----------------------------------------------------
Sak 9/09 - REVISJON AV REGLEMENT FOR HERØY KOMMUNES FINANSFORVALTNING
Rådmannens innstilling:
Herøy kommune godkjenner framlagte revisjon av Reglement for Herøy kommunes finansforvaltning
Saksutredning:
Som en konsekvens av overgang til ny organisasjonsmodell har vi tatt en total gjennomgang av alle reglement tilknyttet delegering og forvaltning.
Ved gjennomgang av Reglement for finansforvaltning fant vi noen uheldige formuleringer under avsnittet Forvaltning av låneporteføljen som hindrer en god totalvurdering for å skape de beste betingelser over tid.
Dette gjelder spesielt forholdet rentebinding. Pr. dato er vi en situasjon der rentene faller. Prognosene tyder på at dette vil snu i løpet av 3-12 mndr.
Vi nærmer oss derfor et tidspunkt der en må ta beslutninger om rentebinding. Bindingstiden er ofte avgjørende for fastsetting av betingelsene. En slik situasjon vil det være gunstig å foreta en fri totalvurdering av lånemassen.
Vil det være lønnsomt å slå sammen lån? Vil det være gunstig å ha variable bindingsperioder på 3-10 år og vil det være lønnsomt å binde alt?
I gjeldende reglement har vi to formuleringer som hindrer en god helhetsvurdering:
- Minst en tredjedel av kommunens innlån skal løpe til kort rentebinding.
- For å redusere renterisikoen skal minst en tredjedel av kommunens innlån være til fast rente, men rentebindingen skal ikke ha lengre rentebindingshorisont enn maksimalt 4 fire år.
Jeg foreslår begge disse punktene fjernet i vedlagte forslag til revidert reglement.
------------------------------------------------------------
Sak 10 - REVISJON AV POLITISK DELEGASJONSREGLEMENT
Rådmannens innstilling:
1. Den framlagte revisjonen (revisjon 10.3.2009) av politisk styringssystem og delegasjonsreglement godkjennes.
2. Kommunestyret tar det reviderte ( revisjon 10.3.09) administrative delegasjonsreglementet til orientering
Bakgrunn:
Etter at vi endret den administrative organisasjonsmodellen er det behov for noen mindre redaksjonelle endringer i delegasjonsbestemmelsene.
Videre har kommunen innført eiendomsskatt som betinger at vi også tar stilling til delegasjon i tilknytning til eiendomsskatteloven.
Til slutt er det ønskelig å ta opp en vurdering av delegasjonsbestemmelsene i tilknytning til viltloven.
Saksutredning:
Som en konsekvens av at den administrative organisasjonsmodellen er endret må bestemmelsene under Delegasjon innen personalområdet (side 14) som gjelder etatsjefer endres til kommunalledere. Dette gjelder ansettelse og lønnsfastsettelse for kommunalledere som fortsatt skal behandles politisk på samme måte som for rådmannen og tidligere etatsjefer.
På side 19 har vi tatt inne bestemmelsene i tilknytning til Eiendomsskatteloven. All myndighet av prinsipiell karakter med unntak av avgjørelse om utskrivelse av eiendomsskatt og fastsetting av skattetakst og regler delegeres fra kommunestyret til Eiendomsskattetakstnemda som er oppnevnt av kommunestyret.
Dette betyr at eiendomsskattetakstnemda skal behandle og avgjøre prinsipielle saker innen lovens virkeområde herunder trekke opp prinsipper/retningslinjer for taksering innenfor lovens krav. Eiendomsskattetakstnemda skal videre gi uttalelse i alle klagesaker før klagen oversendes Klagenemda til behandling.
Forslaget innebærer at rådmannen delegeres myndighet til å behandle all ikke-prinsipielle saker innenfor lovens virkeområde herunder utskriving(enkeltsaksbehandling) (§14) og innkreving av skatten (§24). Loven foreskriver at utskrivingen(enkeltsaksbehandlingen) skal foretas av et eindomsskattekontor og at innkreving foretas av skatteinnkreveren.
De foreslåtte bestemmelsene er i henhold til kommunestyrets vedtak om innføring av eiendomsskatt samt lovens bestemmelser.
Bestemmelser rundt Eiendomsskatteloven er også tatt inn i det administrative delegasjonsbestemmelsene som følger som vedlegg. Her videredelegeres rådmannens myndighet til økonomisjefen/skatteinnkreveren.
Det har i den siste tiden vært en del diskusjoner rundt delegasjonsbestemmelsene i tilknytning til Viltloven. Dette gjelder spesielt Viltlovens § 13 og 14 felling av skadedyr. Myndighet til felling av skadedyr er delegert til rådmannen med unntak av hjortedyr. Dette er noe inkonsekvent. Rådmannen kan gi tillatelse til felling av sårbare dyrearter mens ikke sårbare hjortedyr må behandles politisk.
Jeg finner grunn til å se nærmere på disse bestemmelsene. Felling av skadedyr krever ofte rask handling og det er behov for en faglig vurdering. Jeg finner det derfor riktig å foreslå at myndighet til felling av skadedyr etter viltlovens § 13 og 14 delegeres til rådmannen ( side 33 i det politiske delegasjonsreglementet) og at rådmannen delegerer myndigheten videre til et fagutvalg ( se administrative delegasjonsbestemmelser) bestående av landbrukssjef, landbrukskonsulent og leder teknisk enhet.
All myndighet i prinsipielle saker i tilknytning til Viltloven ligger fortsatt i Plan og teknisk hovedutvalg.
---------------------------------------------------------------
Sak 11 - KRISEPAKKE BYGG OG ANLEGG - RAMMEBEVILGNING
Rådmannens innstilling:
1. Som et ledd i Regjeringens krisetiltak for å motvirke økende leilighet vedtar Herøy kommunestyre å forsere arbeidet med å renovere svømmebasseng og fasader ved Herøy sentralskole innefor en kostnadsramme på 17,5 mill.
2. Arbeidene finansieres slik:
Rentekompensert lån 4.773.000
Vedlikeholdstilskudd 1.112.000 kr
Salg av skoler 1.000.000 kr
Tilskudd svømmebasseng (50 % av totalkostnader) 7.000.000 kr
Tilbakeføring av mva.-komp. (av totalsum eks. renter) 3.200.000 kr
Komp. red. skatteinngang 415.000 kr
Sum finansiering: 17.500.000 kr
3. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp byggelån og lån til mellomfinansiering på framtidige tilskudd.
4. Før arbeidene med bassenget starter opp skal det utredes muligheter for bygging av nytt basseng innenfor samme kostnadsramme.
5. Formannskapet gis fullmakt til å omdisponere midler fra renovering av bassenget til eventuell nybygging av basseng.
Saksutredning:
Regjeringen har iverksatt en nasjonal tiltakspakke som skal bidra til å trygge arbeidsplasser. Kommunene er gjennom denne pakken tildelt midler som skal brukes ekstraordinært vedlikehold og nye bygg- og anleggsoppgaver.
Herøy kommune er forespeilet et rentekompensert lån på 4.773.000 kr til skole og svømmeanlegg og et vedlikeholdstilskudd på 1.112.000 kr. Vi er også forespeilet en ekstra skattekompensasjon på 447.000 kr.
Vedlikeholdstilskuddet må brukes i 2009, mens vi har et lengre tidsperspektiv på det rentekompenserte lånet. Det er forespeilet en forskrift som skal avklare dette. Rentekompensasjonsordningen skal administreres av Husbanken.
Vurdering:
Vi har ikke mange prosjekt som er ferdig utredet og som på kort varsel kan realiseres.
Det rentekompenserte lånet er forutsatt benyttet til skole- og svømmeanlegg og dette begrenser også valgene.
Høsten 2008 ble AS Planconsult VVS, Elprosjekt Trøndelag AS, Trønderplan AS og Arcon Prosjekt AS engasjert til å utarbeide en tilstandsrapport og kostnadsvurdering av svømmebassenget ved Herøy sentralskole. Arbeidet ble ledet av AS Planconsult VVS og rapporten forelå i månedsskiftet november-desember 2007.
Saksbehandler har bedt AS Planconsult VVS gå gjennom rapporten og kvalitetssikre tallgrunnlaget med bakgrunn i den utvikling vi har hatt i bygge og anleggsbransjen.
Dette arbeidet vil foreligge medio februar. Fram til dette foreligger må vi basere oss på den opprinnelige rapporten.
Rapporten er en forutsetning for å kunne søke om tilskudd til rehabilitering av svømmebasseng der det tidligere er gitt tilskudd.
I de siste dagene er det lagt fram ideer om å bygge et nytt basseng istedenfor å renovere det gamle. Det er ikke mulig å utarbeidet et skisse- eller forprosjekt for denne løsningen som kan være klart til kommunestyrets møte i mars.
Denne løsningen må i tilfelle utredes i etterkant av rammebevilgningen.
Ved Herøy sentralskole opplever vi at de oppussede fasadene mot sør og vest har store skader. En sannsynlig forklaring kan være vanninntrenging gjennom puss og påfølgende frostskader har fått pussen til å slippe.
Vi har ennå ikke avklart om dette skyldes feil/svakheter ved de leverte produktene eller om dette skyldes feil ved utførelsen. Problemet er uansett at det firmaet som utførte arbeidene gikk konkurs mens de var i arbeid for oss.
Arkitekten som beskrev løsningen (Toft arkitekter AS) er varslet om skadene. Vi vil også ta kontakt med leverandøren av spesialpuss og armering. Metode og kostnader for utbedring av skadene må avklares med eksperter på denne type løsninger. Vi har ingen erfaringstall på denne type arbeider og kostnadsoverslag kan først utarbeides etter at utbedringsmetode er avklart.
Kostnader:
Renovering svømmebasseng:
Bygning (ARK + RIB): 3.905.000 kr
VVS-anlegg (RIV): 2.700.000 kr
Elektroanlegg (RIE): 1.280.000 kr
Generelle ytelser (13 %): 1.025.000 kr
SUM: 8.910.000 kr
Mva: 2.227.500 kr
Sum inkl. mva: 11.137.500 kr
Uforutsett: 2.862.500 kr
Sum renovering svømmebasseng: 14.000.000 kr
Oppstart oppussing fasader HS-ungdomstrinnet: 2.000.000 kr
Kapitalkostnader (byggelån og forskuttering av tilskudd): 1.500.000 kr
Sum tiltakspakke (inkl. mva): 17.500.000 kr
Finansiering:
Rentekompensert lån: 4.773.000 kr
Vedlikeholdstilskudd: 1.112.000 kr
Salg av skoler: 1.000.000 kr
Tilskudd svømmebasseng (50 % av totalkostnader): 7.000.000 kr
Tilbakeføring av mva.-komp. (av totalsum eks. renter): 3.200.000 kr
Komp. red. skatteinngang: 415.000 kr
Sum finansiering: 17.500.000 kr
Med denne modellen vil vi sikre at allerede vedtatte oppgaver kan gjennomføres med en minimal uttelling på kommunal budsjett.
--------------------------------------------------------------------------
Sak 12/09 - BOSETTING AV FLYKTNINGER
Rådmannens innstilling:
Herøy kommune inngår avtale med IMDi om bosetting av flyktninger.
Herøy kommune forplikter seg til å ta i mot 20 personer i perioden 2009 2010.
Det bosettes ikke enslige, mindreårige flyktninger.
Det tilsettes flyktningkonsulent for å organisere bosettingsarbeidet
Saksutredning:
Denne saken har tidligere blitt fremmet for politisk behandling, og i møte 16.12.08 gjorde kommunestyret følgende vedtak:
1. Herøy kommune har som målsetting å motta og bosette flyktninger i kommunen.
2. Rådmannen forbereder sak for politisk behandling som viser hvordan:
· Boligbehov
· Arbeid
· Øvrige integrertingstiltak kan løses i Herøy kommune.
De økonomiske konsekvensene skal også utredes.
3. Saken legges fram for kommunestyret første halvår 2009.
4. Bosettingsgruppen velges til referansegruppe.
Det er med bakgrunn i dette vedtaket at saken på fremmes på nytt.
Saksutredning:
Definisjoner:
En flyktning er en person som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. Det følger av FNs flyktning-konvensjon. Flyktninger har det vil kaller et reelt beskyttelsesbehov, og har krav på opphold i landet.
En asylsøker er en person som på egenhånd kommer uanmeldt til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning.
Hvis søknaden blir innvilget, får asylsøkeren status som flyktning. Dersom søknaden blir avslått, må asylsøkeren returnere til hjemlandet sitt, eller søke opphold på annet grunnlag.
Så langt i prosessen er det UDI som har ansvaret. UDI skal sørge for at alle asylsøkere får tilbud om å bo på asylmottak inntil søknadene er ferdig behandlet. Og det er UDI som skal vurdere hvorvidt asylsøkerne faktisk har et reelt beskyttelsesbehov og dermed kan få status som flyktninger.
Ved delingen av UDI i 2006 og opprettelsen av IMDi, ble imidlertid denne integreringsoppgaven overført fra UDI. IMDi har nå ansvaret for integrering og bosetting av flyktninger.
Kort oppsummert har UDI ansvaret for personer som ennå ikke har fått opphold i landet, mens IMDi blir ansvarlig etat så fort en person får godkjent søknaden sin.
Rammeavtale:
Hvert år inngår staten, ved IMDi, en rammeavtale med norske kommuner (KS) om bosetting av et visst antall flyktninger. Målet er en rask, god og stabil bosetting.
Anmodningen gjøres ut fra et beregnet behov for kommuneplasser til de flyktningene som får oppholdstillatelse i Norge. Fordeling av bosettingsbehovet på kommuner gjøres i samarbeid mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og IMDi.
For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave.
Forberedelsen til bosetting for beboere i mottak begynner etter at oppholdstillatelse er gitt. IMDi har ansvaret for det praktiske bosettingsarbeidet, og samarbeider nært med mottak og kommuner.
Bosetting skjer enten ved at IMDis lokalkontor i regionen mottaket er lokalisert, finner en egnet bosettingskommune, eller ved at flyktningen i samarbeid med ansatte på mottaket kontakter aktuelle kommuner i regionen selv.
Møte med IMDi 16.01.09:
For snarest å komme i dialog med IMDi, ble det 16.01.09 avholdt et møte mellom IMDi og Herøy kommune. Referansegruppa ble orientert 13.06.09, og den var invitert til å delta på møtet.
I møtet redegjorde IMDi v/Christian Lo for flyktningsituasjon og utfordringer en mottakerkommune vil stå over for:
Situasjonen for IMDI : (per: 01.01.09)
· I Norge er det 1370 personer som har fått oppholdstillatelse og som venter på bosetting.
· I Region Nord (Nordland, Toroms og Finnmark) er det 336 personer som er bosettingsklare.
· IMDI vil anmode om økt bosetting i de kommunene som allerede er i gang.
· IMDI anmoder ny kommuner, som ønsker bosetting, om å arbeide direkte opp mot mottakene for dermed å komme fort i gang.
Prosedyrene ved bosetting:
I hovedsak foregår det slik:
· Kommunen gjør vedtak om hvor mange den ønsker å bosette.
· Kommunen etabler samarbeid med IMDi når kommunen er klar for å motta og bosette flyktninger.
· Kommunen må påregne seg å bosette sin andel av ulike saker fra de grupper av flyktninger som til en hver tid skal bosettes.
· Kommunen kan si ja eller nei til hver enkelte forespørsel om bosetting ut fra en vurdering av egen kapasitet.
· Kommunen kan selv drive markedsføring opp mot mottakene.
Boligbehovet:
(Saksopplysningene om boligbehovet er gitt av næringssjef Knut Prestø)
Det forutsettes bosatt inntil 20 personer som på sikt kan delta i sysselsettingen på Hestøy.
Utgangspunktet er at det bosettes flest single og noen familier.
På sikt vil en måtte påregne familiegjenforening fra hjemland.
Dette vil igjen kunne øke antallet flyktninger.
Midlertidig løsning:
Siden kommunen ikke har permanente flyktningboliger å tilby, må en ta i bruk de muligheter som finnes. Dette vil innebære ledige kommunale hybler og leiligheter, omsorgsboliger samt leie av private boliger.
Siden dette i hovedsak er umøblerte boliger må en påregne utgifter til møbler, hvitevarer og utstyr for øvrig. Flyktninger som bosettes direkte fra mottak har ingen eiendeler selv.
Permanent løsning:
På sikt må det bygges boenheter av forskjellig størrelse i sentrum av Herøy, helst i gangavstand til barnehage, skole, forretning m.m.
Introduksjonsloven:
Introduksjonsloven (LOV 2003-07-08 nr 80) regulerer nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
Loven regulerer en ordning som kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad.
Introduksjonsloven er obligatorisk for alle kommuner som bosetter flyktninger.
Introduksjonsprogram:
Alle kommuner som bosetter flyktninger, har plikt til å tilby introduksjonsprogram. Deltakelse i kommunale introduksjonsprogram er obligatorisk for flyktningene.
Kommunale introduksjonsprogram tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk og grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede for deltakelse i yrkeslivet eller ordinær utdanning. Programmet skal være helårlig og på full tid, og kan som hovedregel vare inntil to år. Programmet skal i størst mulig grad følge regler i arbeidslivet når det gjelder forhold som omfang, permisjoner og ferier.
Introduksjonsstønad:
Personer som deltar i introduksjonsprogrammet, har krav på en introduksjonsstønad.
Introduksjonsstønaden skal stimulere den enkelte til å delta i programmet, forberede til videre deltakelse i yrkeslivet og sikre den enkelte nødvendige midler til livsopphold. Utgangspunktet for loven er at nyankomne innvandrerne selv har ansvaret for å delta aktivt i samfunnet, men at samfunnet må legge forholdene til rette gjennom det tjenestetilbudet som møter dem. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlendinger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering.
Ansvar:
IMDi har veilednings- og oppfølgingsansvar overfor kommunene og deres arbeid med introduksjonsordningen. Dette arbeidet skjer blant annet gjennom:
- Administrasjon og utbetaling av integreringstilskudd til kommuner for utgiftsdekning i forbindelse med etablering og kvalifisering av nyankomne innvandrere.
- Å fordele økonomisk støtte til prosjektvirksomhet, utviklingsarbeid og forskning. Dette for å øke kvalitet, gjennomslagskraft og sikre metodeutvikling på feltet.
- Å gi veiledning og opplæring til kommuner og øvrige involverte instanser lokalt.
- Å løfte fram og spre kunnskap om metoder og erfaringer.
- Å ta initiativ til sentralt og regionalt samarbeid med involverte partnere som er involvert i introduksjonsordningen - for å oppnå et samordnet utviklings- og pådriverarbeid.
Integreringstiltak:
Arbeid:
Fafo-rapport 544 av Friberg og Lund: Mot raskere og stabil bosetting, framhever at arbeidsmarkedet har avgjørende betydning for evnen til å integrere flyktninger. Arbeidsdeltakelse er det viktigste virkemiddelet og målet i norsk integreringspolitikk.
Herøy har et arbeidsmarked som har behov for arbeidskraft
Rådmannen og næringssjefen har det siste året vært i jevnlig kontakt med lokal ledelse i Marine Harvest, og løsninger på bedriftens arbeidskraftbehov har vært drøftet.
I møte med IMDi 16.01.09 deltok direktør Kjell Stokbakken og produksjonssjef Randi Andersen. Direktøren signaliserte:
- Bedriften har som mål å få en større andel av faste, tilsatte arbeidstakere. Det gjelder både lokale arbeidstakere og arbeidstakere som måtte komme fra andre steder.
- Bedriften ser mulighetene for mer stabil arbeidskraft ved at flere finner det interessant å bosette seg i Herøy. Marine Harvest i perioder store utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft.
- Bedriften har omgående behov for 10 20 arbeidstakere.
I møtet ble det også fokusert på de utfordringene bedriften ville få med eventuelle flyktninger som arbeidstakere, og det var enighet om at:
- Integrering gjennom arbeidsdeltakelse er positivt.
- Språkopplæring er en viktig faktor for arbeidsmestring.
- Ny arbeidstaker må ha meningsfullt kultur- og fritidstilbud.
- Nye arbeidstakere må ha gode boligforhold.
- Dersom det bosettes flyktninger i Herøy, skal kommunen og bedriften i fellesskap
utarbeide opplæringsprogram hvor norskopplæring og arbeid blir en viktig del av helheten.
Organisering av mottaksarbeidet.
På oppdrag fra KRD foretok Statskonsult i 2006 en evaluering av bosettingen av flyktninger. Sluttrapporten konkluderer med at den organisatoriske tilknytningen for flyktningarbeidet i kommunene varierer. Den vanligste løsningen (44 pst) er å legge oppgaven som enhet under helse/sosial, men i 23 pst av kommunene er arbeidet med bosetting av flyktninger organisert som en egen enhet eller virksomhet under rådmannsnivået.
Økonomi:
Kommunene mottar flere statstilskudd for sitt bosettingsarbeid
· Integreringstilskudd
| Bosettingsår | Satser 2005 | Satser 2006 | Satser 2007 | Satser 2008 | Satser 2009 |
| År 1 | 120 000 (voksne) | 130 000 (voksne) | 130 000 (voksne) | 130 000 (voksne) | 140 000 (voksne) |
| | 100 000 (barn) | 110 000 (barn) | 110 000 (barn) | 110 000 (barn) | 120 000 (barn) |
| År 2 | 91 000 | 98 000 | 113 000 | 123 4001 | 141 000 |
| År 3 | 80 000 | 81 000 | 92 000 | 99 6001 | 125 500 |
| År 4 | 71 000 | 71 000 | 71 000 | 73 000 | 75 000 |
| År 5 | 70 000 | 70 000 | 70 000 | 70 000 | 70 000 |
| Sum | 432 000 (voksne) | 450 000 (voksne) | 476 000 (voksne) | 496 000 (voksne) | 551 500 (voksne) |
| | 412 000 (barn) | 430 000 (barn) | 456 000 (barn) | 476 000 (barn) | 531 500 (barn) |
1 I revidert nasjonalbudsjett 2008 ble satsene for integreringstilskudd År-2 og År-3 økt til henholdsvis 130 000 kroner og 112 000 kroner. Økningene hadde halvårseffekt og gjaldt fra 1. juli 2008.
I tillegg gir Staten støtte til:
- Bosetting av personer over 60 år og personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og atferdsvansker.
- Skoletilskudd
- Tilskudd til overføringsflyktninger
- Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere
Husbanken har disse ordningene: (kilde: Husbanken)
· Bostøtte
· Boligtilskudd til etablering
· Boligtilskudd til utleieboliger
· Startlån
· Grunnlån
Økonomiske konsekvenser:
For å få fram økonomiske konsekvenser ved bosetting av flyktninger har saksbehandler brukt IMDi`s beregningsverktøy:
Bosettingskalkulatoren:
Bosettingskalkulatoren er utviklet av IMDi for å hjelpe kommunene vurdere de økonomiske konsekvensene av å bosette flyktninger.
Bosettingskalkulatoren skal bidra til å synliggjøre virkningen på den kommunale økonomien av å bosette flere flyktninger, gitt at kommunen allerede har et mottaksapparat. Dersom en antar at kommunene i gjennomsnitt tilnærmet får dekket sine utgifter til bosetting gjennom integreringstilskuddet, og at noen av utgiftene er faste, følger det at utgiftene som varierer med antall bosatte vil være lavere enn integreringstilskuddet. Dermed blir det økonomisk gunstig for kommunene å bosette flere.
Modellen er basert på gjennomsnittlige inntekter og utgifter per person i målgruppen for integreringstilskuddet for femårsperioden det utbetales. Den viser altså økonomiske konsekvenser for en kommune ved å motta et gjennomsnitt av flyktningene som bosettes.
- For integreringstilskuddet gjelder satsene i forslag til statsbudsjett for 2009.
- Utgiftene per person er basert på rapporten for 2007 fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Utgiftene er justert til 2009-nivå, basert på prisvekst og endringer i 2008, samt pris- og lønnsvekst i forslag til statsbudsjett for 2009.
- For utgiftene til introduksjonsstønad (KOSTRA) og sosialhjelp (SSBs sosialhjelp-undersøkelse) gjelder gjennomsnittet alle personer i målgruppen, og er også fordelt på de ulike bosettingskullene, fra år 1 til 5.
- For utgiftene til administrasjon gjelder gjennomsnittet for de 21 kommunene som inngår i Beregningsutvalgets administrasjonsundersøkelse. Her beregnes det bare ett gjennomsnitt for hele målgruppen samlet. Utgiftene til administrasjon er altså ikke fordelt på de ulike bosettingskullene. I modellen er forsøkt å ta hensyn til at utgiftene til administrasjon trolig er høyest i begynnelsen av perioden integreringstilskuddet utbetales for, ved å la fordelingen over femårsperioden for disse utgiftene følge fordelingen av integreringstilskuddet.
I modellen varierer introduksjonsstønad og sosialhjelp i utgangspunktet fullt ut med antall bosatte, da dette er individuelle utbetalinger. Innen utgiftsområdene som inngår i administrasjon vil en del utgifter være faste, mens andre vil variere med antall bosatte, men ikke nødvendigvis i et 1:1-forhold. Spesielt ved en mindre endring i antallet bosatte vil det være grunn til å tro at utgiftene til administrasjon vil bli påvirket i mindre grad.
Administrasjonsutgifter
I modellen er det forutsatt at 40 pst. av administrasjonsutgiftene er faste, mens 60 pst. er variable. Dette er basert på at utgiftene til sosial rådgiving og veiledning og introduksjonsprogram i hovedsak er faste, mens utgiftene til bolig/boligadministrasjon og de andre utgiftsområdene i hovedsak er variable. Fordelingen mellom faste og variable utgifter vil variere mellom kommunene, og i modellen kan en sette inn kommunens egne vurderinger av variable utgifter og se hvordan det påvirker utfallet.
Innen de ulike tjenestetilbudene vil en stå overfor ulike terskelverdier. Dette innebærer at en kan bosette noen flere uten at en trenger flere ansatte, men dersom en skal bosette mange flere vil en trenge flere ansatte, og dermed vil også de faste kostnadene øke.
Andre forhold av betydning som ikke er berørt i denne modellen:- Rammetilskudd og utgifter knyttet til dette- Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap- Ringvirkninger: en stor del av utgiftene (som i utgangspunktet skal dekkes av integreringstilskuddet) vil bli sprøytet inn i den lokale (kommune)økonomien. - Veksttilskudd- Inntekter og utgifter som påløper etter år fem
&nb
|
|
| | | | | | | | |
| 1 person |
| År 1 | År 2 | År 3 | År 4 | År 5 | Sum alle år |
| | Inntekter | 140 000 | 141 000 | 125 500 | 75 000 | 70 000 | 551 500 |
| | Utgifter | 93 028 | 119 633 | 103 172 | 61 821 | 48 921 | 426 575 |
| | | | | | | | |
| | Økonomisk konsekvens | 46 972 | 21 367 | 22 328 | 13 179 | 21 079 | 124 925 |
| | | | | | | | |
| 10 personer | Økonomisk konsekvens | | | | | | 1249250 |
| 20 personer | Økonomisk konsekvens | | | | | | 2498500 |
| | | | | | | | |
| Økonomisk konsekvens inklusiv utgifter til kommunalt mottaksapparat. |
| | | | | | | | |
| 1 person | | | | 124 925 | 500000 | | -375 075 |
| 10 personer | | | | 1249250 | 500000 | | 749 250 |
| 20 personer | | | | 2498500 | 500000 | | 1 998 500 |
| | | | | | | | |
| | | | | | | | | |
Vurdering:
Boligmarkedet er for tiden heller stramt i kommunen. Derfor må vi ta i bruk midlertidige løsninger som: ledige kommunale hybler og leiligheter inntil det blir bygget permanente flyktningboliger. Et godt boligtilbud for er en viktig faktor om vi skal lykkes i bosettingen av flyktninger.
For å oppnå målet, som er en god og stabil bosetting, er det viktig at det utarbeides lokale introduksjons- og opplæringsprogram hvor bedrift/arbeidsplass og opplæring kombineres.
Det er også i samsvar med de intensjonene som er lagt fra myndighetenes side for å få til en vellykket integrering. I denne sammenhengen vil voksenopplæringa bli en viktig faktor.
Både barnehager og skole har kapasitet for å ta imot flere barn. Kompetansebehov må vurderes når det blir aktuelt.
Organiseringen av mottaksarbeidet blir også en viktig for å få til en vellykket bosetting og integrering av flyktninger. Selv om det er vanlig at en slik oppgave blir lagt som enhet under helse/sosial, er det ikke mulig i Herøy. Det er på grunn av at sosial er lagt til NAV-funksjonen. Saksbehandler mener at oppgaven med mottak av flyktninger må legges til en person, og det er praktisk at mottaksarbeidet legges til NAV-kontoret.
Hvordan den sosiale integreringen foregår, har stor betydning i bosettingssammenheng.
Våre nye herøyfjerdinger må gjøres kjent med lokalmiljøet og frivillige organisasjoner. Det blir også en stor oppgave å synliggjøre flyktningene som en ressurs for kommunen.
Det er flere flyktningmottak i regionen. I samsvar med IMDi`s anmodning vil det være nyttig at kommunen arbeider direkte opp mot mottakene for dermed å komme fort i gang. Ved å drive markedsføring opp mot mottakene, kan vi i stor grad kunne påvirke hvem vi bosetter.
Saksbehandler mener at kommunen ikke har muligheter for å motta mindreårige flyktninger
Tilrådning:
Saksbehandler tilrår følgende innstilling:
Herøy kommune inngår avtale med IMDI om bosetting av flyktninger.
Herøy kommune forplikter seg til å ta i mot 20 personer i perioden 2009 2010.
Det bosettes ikke enslige, mindreårige flyktninger.
Det tilsettes flyktningkonsulent for å organisere bosettingsarbeidet.
---------------------------------------------------------------------
Sak 13/09 - KOMMUNEDELPLAN FOR ØKT BOSETTING
HOVEDMÅL OG DELMÅL
Innstilling:
Hovedmål: For å oppnå økt bosetting skal det satses på gode trivsels-, arbeids- og botilbud.
Delmål: Herøy kommune skal arbeide for at: FLERE SKAL BO I HERØY
Tiltak: Disse tiltakene må innarbeides i planen:
· Bosetting av flyktninger
· Boligselskap
· Billige og attraktive tomter
· Tilrettelagt arbeidspendling
· Gode kommunikasjoner
· Varierte arbeidsplasser
· Herøypakken
· Merkevarebygging
· Leve det Gode liv.
· Kretsutvikling
· Gründerånden
· Kultur og fritidstilbud
Saksutredning:
Denne saken ble fremmet til politisk behandling i formannskapet 28.11.08. Under behandlingen ble det framsatt et utsettelsesforslag , og det ble gjort følgende vedtak: Saken utsettes.
Saksopplysninger:
Under behandlingen i formannskapet 28.11.08 var det ingen diskusjon om forslaget til hovedmål som styringsgruppa hadde kommet fram til:
For å oppnå økt bosetting skal det satses på gode trivsels-, arbeids- og botilbud.
Derimot kom det fram ulike syn på: delmål og tiltak og skillet mellom disse.
Styringsgruppa hadde møte 13.01.09. I møtet kom det fram at de tidligere foreslåtte delmål kunne sammenfattes til bare ett delmål slik:
Herøy kommune skal arbeide for at: FLERE SKAL BO I HERØY
Videre foreslo gruppa at følgende tiltak måtte være med i planutkastet:
· Bosetting av flyktninger
· Boligselskap
· Billige og attraktive tomter
· Tilrettelagt arbeidspendling
· Gode kommunikasjoner
· Varierte arbeidsplasser
· Herøypakken
· Merkevarebygging
· Leve det Gode liv.
· Kretsutvikling
· Gründerånden
· Kultur og fritidstilbud
Gruppa diskuterte også flere tiltak.
------------------------------------------------------
Sak 14 - SEKTORPLANER FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG, OPPVEKST OG KULTUR OG EN EFFEKTIV FORVALTNING
Rådmannens innstilling:
Styringsgruppen fremmer følgende forslag til hovedmål og delmål i forbindelse med revidering av sektorplan for helse, sosial og omsorg og sektorplan, oppvekst og kultur:
SEKTORPLAN HELSE, SOSIAL OG OMSORG
Hovedmål:
Herøy kommune skal satse på kvalitet, trivsel og et godt miljø, for å skape en trygg og omsorgsfull hverdag for kommunens innbyggere.
Delmål 1: Tilgjengelighet i kommunale bygg
Alle kommunale bygg, anlegg og tjenester skal være tilgjengelig for alle uansett funksjonsnivå.
Delmål 2: Videreutvikle og styrke tilbudet innen psykisk helse
Kommunen skal arbeide for å kvalitetssikre tilbudet innen psykisk helse gjennom økt fokus på forebyggende arbeid, tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og kompetanseheving.
Delmål 3: Trivsel i hverdagen
Kommunen skal tilrettelegge for et variert dagtilbud som fremmer trivsel og sosial samhandling.
Delmål 4: Et helse- og omsorgstilbud tilpasset den enkelte
Det skal utvikles tjenester som trygger hverdagen for svakstilte grupper og deres pårørende. Der det er formålstjenelig kan dette gjøres sammen med frivillige organisasjoner.
Kommunen skal sikre et botilbud for de som har behov for tilrettelagte boliger.
Delmål 5: Kompetanse
Kommunen skal arbeide for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse og stimulere ansatte til å styrke sin kompetanse innenfor kommunens prioriterte områder.
SEKTORPLAN OPPVEKST OG KULTUR
Hovedmål:
Herøy kommune skal satse på kvalitet, mangfold og trivsel i oppvekst- og kultursektoren.
Delmål 1: Et godt og mangfoldig opplæringstilbud
Kommunen skal arbeide for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten innen skole, barnehage og kulturskole.
Kommunen skal vektlegge alternative læringsarenaer blant annet gjennom et nært samarbeid med næringslivet.
Delmål 2: Idretts-, kultur- og fritidstilbudet
Kommunen skal arbeide for å opprettholde og videreutvikle idretts-, kultur- og fritidstilbudet.
Delmål 3: Kompetanse
Kommunen skal arbeide for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse og stimulere ansatte til å styrke sin kompetanse innenfor kommunens prioriterte områder.
Delmål 4: Foreldresamarbeid
Kommunen skal gjennom en god dialog med heimen legge til rette for å få engasjerte og aktive foreldre i barnehage og skole.
Delmål 5: Lokal kulturarv
Kommunen skal gi barn og unge en identitet gjennom opplevelse og kunnskap om lokalsamfunn og kystkultur.
Kommunen skal markedsføre Herøysamfunnet som en del av en levende kystkultur.
Kommunen skal ivareta lokal kulturarv gjennom å sikre kulturminner for fremtiden ved å tilrettelegge for publikum, publisering av historisk stoff og formidling.
Delmål 6: En god og trygg skolevei
Herøy kommune skal arbeide for å tilrettelegge skoleveien slik at barn og unge kan ferdes på egenhånd.
Saksutredning:
Kommunestyret gjorde 18.04.08 følgende vedtak:
- Kommunestyret slutter seg til det framlagte forslaget til planstrategi for kommuneplanarbeidet.
- Kommunestyret fastlegger Herøy kommunes visjon til:
Herøy et hav av muligheter
- For perioden 2008-2011 fastlegges følgende hovedsatsingsområder:
- Næringsutvikling
- Økt Bosetting.
Det utarbeides egne kommunedelplaner for hovedsatsingsområdene med handlingsplaner.
- Det utarbeides strategiske sektorplaner med handlingsplaner for sektorene:
- Oppvekst og kultur
- Helse, sosial og omsorg
- En effektiv forvaltning.
- Teknisk hovedutvalg ivaretar utvikling av Arealplanen. Det oppnevnes en styringsgruppe for hver av hovedsatsingsområdene med minimum 5 medlemmer samt en styringsgruppe for sektorplanene med min 5 medlemmer.
Styringsgruppen for sektorplaner har hatt følgende sammensetting:
- Einar Frismo, leder
- Britt Anne Karlsen, nestleder
- Kenneth Johansen
- Espen Storholm
- Kirsti Jakobsen Karlsen
- Siv Nilsen, sekretær Helse, sosial og omsorg
- Roy Skogsholm, sekretær En effektiv forvaltning
- Geir Berglund, sekretær oppvekst og kultur
Med bakgrunn i ovennevnte ble det avholdt oppstartmøte for samtlige grupper tirsdag 26.august 2008 med kommuneplanlegger Morten Isaksen fra Vefsn som ansvarlig prosessleder.
Fredag 17.oktober ble det avviklet arbeidsseminar på Herøy Brygge hvor politikere, næringsliv og andre var representert.
Den 05.02.09 ble det avhold møte i styringsgruppa for sektorplaner. Følgende medlemmer var til stede:
- Britt Anne Karlsen, leder
- Kirsti Jakobsen Karlsen
SEKTORPLAN HELSE, SOSIAL OG OMSORG
Styringsgruppa er kommet frem til følgende hovedmål og delmål for sektorplan for helse, sosial og omsorg:
Hovedmål:
Herøy kommune skal satse på kvalitet, trivsel og et godt miljø, for å skape en trygg og omsorgsfull hverdag for kommunens innbyggere.
Delmål 1: Tilgjengelighet i kommunale bygg
Alle kommunale bygg, anlegg og tjenester skal være tilgjengelig for alle uansett funksjonsnivå.
Delmål 2: Videreutvikle og styrke tilbudet innen psykisk helse
Kommunen skal arbeide for å kvalitetssikre tilbudet innen psykisk helse gjennom økt fokus på forebyggende arbeid, tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning og kompetanseheving.
Delmål 3: Trivsel i hverdagen
Kommunen skal tilrettelegge for et variert dagtilbud som fremmer trivsel og sosial samhandling.
Delmål 4: Et helse- og omsorgstilbud tilpasset den enkelte
Det skal utvikles tjenester som trygger hverdagen for svakstilte grupper og deres pårørende. Der dette er formålstjenelig kan dette gjøres sammen med frivillige organisasjoner.
Kommunen skal sikre et botilbud for de som har behov for tilrettelagte boliger.
Delmål 5: Kompetanse
Kommunen skal arbeide for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse og stimulere ansatte til å styrke sin kompetanse innenfor kommunens prioriterte områder.
SEKTORPLAN OPPVEKST OG KULTUR
Styringsgruppa er kommet frem til følgende hovedmål og delmål for sektorplan for oppvekst og kultur:
Hovedmål:
Herøy kommune skal satse på kvalitet, mangfold og trivsel i oppvekst- og kultursektoren.
Delmål 1: Et godt og mangfoldig opplæringstilbud
Kommunen skal arbeide for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten innen skole, barnehage og kulturskole.
Kommunen skal vektlegge alternative læringsarenaer blant annet gjennom et nært samarbeid med næringslivet.
Delmål 2: Idretts-, kultur- og fritidstilbudet
Kommunen skal arbeide for å opprettholde og videreutvikle idretts-, kultur- og fritidstilbudet.
Delmål 3: Kompetanse
Kommunen skal arbeide for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse og stimulere ansatte til å styrke sin kompetanse innenfor kommunens prioriterte områder.
Delmål 4: Foreldresamarbeid
Kommunen skal gjennom en god dialog med heimen legge til rette for å få engasjerte og aktive foreldre i barnehage og skole.
Delmål 5: Lokal kulturarv
Kommunen skal gi barn og unge en identitet gjennom opplevelse og kunnskap om lokalsamfunn og kystkultur.
Kommunen skal markedsføre Herøysamfunnet som en del av en levende kystkultur.
Kommunen skal ivareta lokal kulturarv gjennom å sikre kulturminner for fremtiden ved å tilrettelegge for publikum, publisering av historisk stoff og formidling.
Delmål 6: En god og trygg skolevei
Herøy kommune skal arbeide for å tilrettelegge skoleveien slik at barn og unge kan ferdes på egenhånd.
SEKTORPLAN FOR EN EFFEKTIV FORVALTNING
I møte den 26.08.08 vedtok styringsgruppen følgende hovedmål:
Herøy kommune skal ha en effektiv og lett tilgjengelig forvaltning med høy kompetanse som utøver tjenester med høy kvalitet med kortest mulig responstid for brukerne.
Det ble vedtatt at brukerinvolveringen i forhold til kommuneplanarbeidet skal ivaretas gjennom en brukerundersøkelse.
I møte den 05.02.09 gjennomgikk styringsgruppa et forslag til brukerundersøkelse som ble godkjent med noen mindre endringer.
Styringsgruppa vil ikke ta stilling til delmål for denne sektorplanen før brukerundersøkelsen er gjennomført.
-----------------------------------------------------------
Sak 15/09: TILSKUDD KRISESENTERET FOR YTRE - HELGELAND 2009
Rådmannens innstilling:
- Herøy kommune bevilger kr 10.000 til krisesentret for Ytre- Helgeland for 2009
- Tilskuddet dekkes over konto 1.3504.4783.233.000
Bakgrunn:
Krisesenteret for Ytre-Helgeland søker om kommunale tilskudd i 2009 på til sammen
Kr.333.000,- kroner tre hundre og tretti tre tusen 00/100 fra kommunene Alstahaug, Herøy, Lurøy, Leirfjord, Dønna og Træna.
Krisesenteret for Ytre-Helgeland ber Herøy kommune om tilskudd til drift av senteret, og at tilskuddet økes fra de foregående år.
Herøy kommune har de siste 5 årene, bevilget et årlig tilskudd på kun kr 10.000,- til drift av senteret.
Til opplysning så bevilger deres nabo; i sør, Vega kommune, kr 38.000,- og i øst, Vevelstad kommune kr 25.000,-til drift av Sør Helgeland Krisesenter,
Brønnøysund i 2009.
Vurdering:
Herøy kommune har i de siste årene bevilget et årlig tilskudd på kr 10.000,- til krisesentret.
I årets budsjett ble det ikke funnet rom for å øke tilskuddet, og det anbefales derfor å bevilge kr 10.000 i tilskudd til krisesentret for Ytre-Helgeland i 2009.
-------------------------------------------------------------------------------
Sak 16/09 - KOMMUNEDELPLAN - NÆRING HOVEDMÅL - DELMÅL - TILTAK
Rådmannens innstilling:
Styringsgruppens forslag til hovedmål delmål tiltak:
Hovedmål:
* Herøy kommune skal i samarbeid med næringslivet være en aktiv støttespiller for eksisterende og nye næringer.
Delmål:
* Bedre samferdsel/kommunikasjon
* Utvikle eksisterende og legge til rette for nye bedrifter med spesiell fokus på reiseliv
* Hav og maritime muligheter
* Kompetanse / kompetansearbeidsplasser
* Skaffe til veie boliger
* En effektiv forvaltning (egen sektorplan)
Tiltak til delmål Bedre samferdsel/kommunikasjon:
* Forbedring av ferge og hurtigbåttilbudet
- hurtigbåt, tilrettelagt behovet til pendlere og skoleelever
- bedre fergekapasitet / to ferger
- døgnkontinuerlig fergedrift
- tilpasse ruter til tog/fly/buss
- senere avgang fra regionsenteret for hurtigbåt
* Realisere fastlandsforbindelse med tunell Herøy Alsten
* Bru / tunell til Brasøy/Husvær
* Stamflyplass i Elsfjord
* Oppgradere veger og bruer i Herøy
* Fjerning av flaskehalser for næringstransport på Herøy
* Bedre bredbåndsdekning gjennom fiberkabel
Tiltak til delmål Utvikle eksisterende og legge til rette for nye bedrifter med spesiell fokus på reiseliv:
* Utvikle reiseliv med basis i kystkultur
* Kommunen skal være et koblingspunkt mot risikovillig kapital og virkemiddelapparatet
* Gjennom arealplanen bidra til at det tilrettelegges arealer for næringsutvikling
* Stimulere til interkommunalt samarbeid
* Nettverksbygging
* Utvikle geo-turisme (bærekraftig i pakt med naturen)
Tiltak til delmål Hav og marine muligheter:
* Stimulere til lokalt eierskap innen næringslivet
* Tilrettelegge for satsing på nye marine arter innen oppdrett og fiskeri i areal- og kystsoneplan
* Bidra til gjenoppbygging av fiskerinæringen
* Utvikle marin næringspark på Hestøy
* Stimulere til rekruttering av ungdom til havbruk og fiskeri
Tiltak til delmål Utvikling av kompetanse kompetansearbeidsplasser:
* Bidra til kompetanseutvikling i lokalt næringsliv
* Jobbe for statlige arbeidsplasser
* Tilrettelegge for forskningsarbeidsplasser i Herøy
* Kartlegging av ungdom/utdanning for etablering i Herøy
* Samarbeid med utdanningsinstitusjoner
Tiltak til delmål Skaffe tilveie boliger:
* Etablere boligselskap
Tiltak til delmål En effektiv forvaltning:
* Se egen sektorplan
---------------------------------------------------------------------------
Sak 17/09 - ETABLERING AV BOLIGSELSKAP
Rådmannens innstilling:
Herøy kommune etablerer boligselskapet HerBo AS
Følgende eiendommer, til en samlet markedsverdi kr.9.050.000,-, inngår som grunnkapital i selskapet:
- Askmyra 10A og 10B, g.nr.4/1/73
- Askmyra 8A og 8B, g.nr.4/1/73
- Lunden, g.nr.5/453
- Valsåsen 1 og 2, g.nr.5/343
- Svingen 1, g.nr.5/273
- Svingen 2, g.nr.5/273
- Svingen 3, g.nr.5/273
Herøy kommune tegner aksjer for kr.100.000,- i selskapet, som belastes Prosjekt økt bosetting i investeringsbudsjettet.
Boligselskapets hovedmålsetting skal være følgende:
- Bygge utleieleiligheter/boliger etter behov
- Bygge flyktningboliger etter behov
- Kjøpe boliger som er til salgs innenfor sentrum av Herøy jfr. arealplan.
Kommunen skal ha fortrinnsrett på leie av leiligheter/boliger til egne ansatte i nøkkelstillinger.
Privat næringsliv inviteres til å delta i etableringen av boligselskapet.
Saksutredning:
Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak den 16.12.08 er det foretatt verditaksering av eiendommene med følgende resultat:
Askmyra 10A og 10B, g.nr.4/1/73 markedsverdi kr.1.050.000
Askmyra 8A og 8B, g.nr.4/1/73 kr.1.050.000
Lunden, g.nr.5/453 kr.1.320.000
Valsåsen 1 nr.5/343 kr.1.050.000
Svingen 1, nr.5/273 kr.1.160.000
Svingen 2, nr.5/273 kr.1.140.000
Svingen 3, nr.5/273 kr.1.170.000
Svingen 4 kr.1.110.000
Samlet markedsverdi kr.9.050.000
Markedsverdien kr.9.050.000,- vil være den verdi kommunen legger inn i boligselskapet som grunnkapital og som skal bidra til at selskapet kan iverksette målretta tiltak.
Låneopptak ved etablering av boligene:
| G.nr. | Beskrivelse | Lånegiver | Beløp | Etabl. år | Innfri. år | Restlån |
| 4-1-73 | Askmyra | Den Norske Stats Husbank | 200.000 | 1973 | 15+5 | 0 |
| 5-453 | Lunden | Den Norske Stats Husbank | 187.000 | 1980 | | |
| | | Helgeland Sparebank | 60.000 | 1979 | 15 | 0 |
| 5-273 | Svingen 1 4 | Den Norske Stats Husbank | 580.000 | 1977 | | |
| | | Vefsn Sparebank | 182.400 | 1975 | 2+8 | 0 |
| | | Herøy Sparebank | 49.600 | 1975 | 8 | 0 |
| 5-343 | Valsåsen 1 2 | Den Norske Stats Husbank | 206.000 | 1980 | | |
| | | Helgeland Sparebank | 80.000 | 1978 | 12 | |
Med bakgrunn i størrelsen på lånene og at de sist opptatte lån er opptatt i 1980 konkluderes det med at samtlige lån er innfridd og at det dermed ikke påhviler lån på eiendommene.
Boligselskapets hovedmålsetting vil være følgende:
- Bygge utleieleiligheter/boliger etter behov
- Bygge flyktningboliger etter behov
- Kjøpe boliger som er til salgs innenfor sentrum av Herøy jfr. arealplan.
Kommunen bør kreve fortrinnsrett på leie av leiligheter/boliger til egne ansatte i nøkkelstillinger.
I tråd med uttalelser fra privat næringsliv om å delta i et slikt selskap bør næringslivet inviteres til å delta i etableringen av boligselskapet.
Utkast til vedtekter og stiftelsesdokument følger som vedlegg.
Herøy kommune bør tegne aksjer for kr.100.000,- som tilsvarer krav i.h.t. Aksjeloven, kapittel 3. Selskapskapitalen § 3-1
.png)
