Startet på Herøy omsorgssenter
Herøy musikkorps startet tradisjonen tro dagen på omsorgssenteret der de spilte for beboerne, pårørende og ansatte i forkant av avmarsj for toget. Denne gangen startet også toget på omsorgssenteret og slik blir det nok også i årene framover. Årsaken til dette er at det på grunn av utbygging av omsorgsboliger ikke lenger er mulig for toget å benytte Nesveien og passere forbi omsorgssenteret. Det er imidlertid en fin ordning at toget nå starter på omsorgssenteret slik at våre eldste fortsatt kan få se folkehavet med festkledde mennesker på nasjonaldagen.

Før toget startet sin avmarsj klokka 11 spilte korpset blant annet «Ja vi elsker» for forsamlingen. Nikolai Olsen Roan som går i 2. klasse på Herøy skole stilte som forsanger og imponerte alle med sin flotte og rene sangstemme.

Mange i toget
Med Edvard Børø fra politietaten og ordfører Arnt Frode Jensen i spissen startet toget fra torget presis kl.11.00. Selv om den store sommertemperaturen uteble var det i år fint oppholdsvær og tidvis sol på nasjonaldagen. Toget gikk Karolineveien før det svinget av og beveget seg til Herøy kirke.

Selv om toget ender ved kirka valgte de fleste å hoppe av ved Herøyhallen der det ventet kaffe og kaker i alle varianter. I kirka ble det holdt gudstjeneste av prest Gunnar Masvie og organist Nikolai Sudenko. Korpset stilte også opp i kirka og sørget for ekstra trøkk ved oppstarten og avslutningen av gudstjenesten.

Fin tradisjon med innmarsj av skolebarn
Det er alltid høytid når korpset spiller opp og elever og lærere ved Herøy skole marsjerer inn i hallen med flagg og tar plass på scenen.  Det er en flott tradisjon når ungene stiller seg opp og synger kjente og kjære barnesanger på den store scenen i Herøyhallen.

Tale til ettertanke
Live Hov Grønbech og Roger Olsen Skagen holdt på vegne av årets 10. klasse en flott tale der de blant annet takket for alle den støtten de hadde fått ved innsamlingen til årets klassetur med «Hvite busser» til Polen og Tyskland. Dette har vært en tradisjon ved skolen siden 2005 og en viktig påminnelse til våre ungdommer om krigens grusomheter. I talen kom de også inn på at Herøy de siste årene har fått mange nye innbyggere fra blant annet Syria som har vært nødt til å flykte fra krig og undertrykkelse. Selv om disse elevene hadde delt sine historier med sin medelever mente de det var vanskelig for dem som var oppvokst på Herøy å sette seg inn i hvordan de hadde hatt det. En tur med de «Hvite busser» til konsentrasjonsleirene som ble benyttet under 2. verdenskrig vil nok derfor bli et sterkt inntrykk og et minne for livet.

Årets hovedtaler var den utflyttede Herøyfjerdingen Jon-Halvdan Lenning. Etter å ha jobbet mange år som lærer og rektor i Tromsø begynte han for ett år siden som mobbeombud i Troms fylkeskommune. 

Lenning holdt en tale til ettertanke der han tok for seg Norges grunnlov og satte den i sammenheng med menneskerettigheter og ytringsfrihet. Han pekte også på hvilke utfordringer dette gir oss, blant annet på sosiale medier. Lenning oppfordret oss til å bry oss og være inkluderende  i vårt møte med andre mennesker og at vi alle trengte personer som "Alfred" fra Emili i Lønneberget i våre liv.

Her kan dere lese talen i sin helhet:

17.mai-tale 2018 av Jon-Halvdan Lenning

Hei alle Herøyfjerdinger og gratulerer med 17.mai til dere alle.

Det er med stor ydmykhet og glede jeg står her og har fått oppdraget med å holde 17.maitale til dere som bor i denne flotte kommunen. Som utflyttet Herøyfjerding er det alltid fint å komme hjem, og for første gang på mange år feirer jeg også nasjonaldagen hjemme. Så må e be om unnskyldning for dialekten min, men 30år i Tromsø har gjort dialekten min litt merkelig. Men det her er en dag for å vise toleranse så æ/e håpe dokker bær over med knotinga.

17.mai er feiring av årsdagen for underskriving av Norges grunnlov i 1814. Men hva er nå denne grunnloven. 

Grunnloven inneholder blant annet bestemmelser om statsformen og fordeling av makt, men kanskje viktigst om menneskerettigheter og ytringsfrihet. Grunnloven er en slags kontrakt mellom folket (vi som er her) og de som styrer.  Grunnloven beskriver på mange måter hva vi skal stå for som folk og nasjon. Men lover og planer beskriver krav, rettigheter og intensjoner. Dette må fylles med innhold og det er det vi som er her i dag som står for. Det er vi som skaper Norge, uansett om vi er ung eller gammel, store eller små, tjukk eller tynn, kristen eller muslim, mørk eller lys. Å skape et godt land har hver enkelt av oss mulighet til hver dag, hver time, hvert minutt, ja hvert sekund. Det er de valgan vi tar hele tiden som kan gjøre Norge til et flott land å bo i.

Grunnloven gir oss rett til stor grad av ytringsfrihet. Vi kan si det vi mener, vi kan være med og bestemme, vi kan i kommentarfeltet på VG.no si hva vi mener om det norske landslaget i fotball, akkurat no kan dokker poste et innlegg på Facebook å si dokker hjertens mening om han derre Herøyfjerdingen fra Tromsø som står der å prate og hindre mæ i å hente mæ et kakestykke til. Ja er det ikke fantastisk, hele verden kan få ta del i meninga di om den her talen. Men med slike muligheta kommer også et stort ansvar. Alt det vi kommenterer, sier og skriver er det noen som hører, og kanskje ikke bare alltid de vi ønsker skal se eller høre det. Vi som voksne er og må være gode forbilder for våre barn og unge. Vi må lære dem å si sine meninger på en ordentlig måte uten å sjikanere eller henge ut andre.

Grunnloven handler også i stor grad om menneskerettigheter, og 17.mai knyttes ofte opp mot Henrik Wergeland. Han var en pådriver og talsmann for det norske. Han var pådriver for solidaritet med verdens undertrykte og kulturelt mangfold i Norge. I dag kan vi stort sett få holde på med akkurat det vi har lyst til, og da er det lett å ta det som en selvfølge. Henrik Wergeland var pådriver for at 17. mai, skulle være en folkefest og spesielt for barn. Jeg tror han hadde vært veldig fornøyd hvis han hadde vært her på Herøy i dag. Glade barn, tog, musikk og ikke minst gode kaker. 17.mai er blitt ei feiring av det vi ønsker at Norge skal være, og så må vi overføre tradisjoner, holdninger og glede over å bo i Norge til våre barn.

Med grunnloven i bakhodet kan vi jo ta et sekund og tenke på hva som skaper et godt oppvekstmiljø. I min tid var det blant annet friidrett, musikkorps og fotball. Man var med på litt forskjellig og ildsjeler og engasjerte foreldre gjorde den store forskjellen. Æ hadde en far som alltid satt i bakken på Salto og ropte Heia Herøy, Litt småflaut som tenåring, men utrolig støtte. Etter hvert så satt han både ved gressbanen og i hallen og ropte det samme! Et eksempel på sann lokalpatriotisme.

Æ huske Læreren som skapte et helt friidrettsmiljø - Nils Arne Egeness som med sin humor, tydelige stemme og unike evne til å få oss til å tro at vi kunne. I dag ser jeg mye av det samme rundt f.eks badmintonmiljøet i Herøy med blant andre brodern i spissen. Det er godt å se stort engasjement som involverer mange og på tvers av generasjoner. 

Men, først og fremst er det kanskje alt det uorganiserte vi gjorde som man huske best. Alt fra hyttebygging, seiling på isflak, indianerkriging i Kirkeåsen, gulrotslang hos ??? til å arrangere lokale olympiader.  Det var våre aktiviteter.  I dag er mange av disse aktivitetene erstattet med ting som Fortnite, Snapchat og AngryBirds. Vi som voksne strever kanskje med å forstå dette, men det er en stor del av ungdommens sosiale arenaer og fritid. Så i stedet for å være så kritisk og si at alt va bedre før så får vi heller være nysgjerrige og få dem til å fortelle oss litt om den der verden. Dokker kan jo allikevel utfordre barn og ungdom til et slag kort eller Ludo innimellom - det er fortsatt godt mulig at det er suksess.

Mye av kvaliteten i landet vårt er bygd rundt Frivillighet. Det betyr at alle må bidra. Det krever vilje og forståelse for at det er den enkeltes engasjement som bygger kvalitet i et nærmiljø. Da passer det godt å å hedre de som har gjort festen her mulig. Dokker som har bakt kaker, lagd leker, møblert og laga program – tusen takk til dere for at dokker tar ansvar og lage fest for alle.

Er alt rosenrødt? Selv om ungdom på Herøy jevnt over er mer fornøyd og ser lysere på framtida enn ungdom i Norge for øvrig så vet vi at ei av de største utfordringene i våre dager er psykisk helse. For mange både barn og unge, sier at livet er vanskelig. Hva kan vi gjøre med det? Kan alt forklares med at vi har fått Snapchat og Facebook? Var alt bedre før?

For et år siden startet jeg i ny jobb, en jobb som er helt unik for Norge. Jeg er Mobbeombud i Troms fylke og jobber at for alle barn og ungdom i alderen 0-19år skal ha det trygt og godt i nærmiljøet og på skolen. Ombud er en norsk greie og er en person som skal passe på at enkeltmenneskets rettigheter ivaretas.

Mange lure på hva mobbing er. Sånt hadde vi jo ikke før. Jo vi hadde nok det, vi kalte det bare ikke noe, og de som ble utsatt fikk i stor grad seile sin egen sjø.

Mobbing er når du f.eks utsettes for utestenging, stygge kommentarer eller fysisk vold og dette hindrer din opplevelse av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning. 

Mobbing er alvorlig og kan ødelegge liv så hva kan vi gjøre. Man kan jo selvfølgelig ringe mobbeombudet og få råd og veiledning, men den store forskjellen kan hver og en av dere gjøre.

Inkludere alle i aktiviteter, bursdager og på en 17.maifest. Og husk at noen må få flere sjanser. Ikke gi opp. Vi er mange som ser og legger merke til, og heldigvis er det mange som også hjelper til.

Har dere forresten hørt om Emil i Lønneberget? Hvem var den viktigste personen i Emils liv? Jo, det var han Alfred. Hva var så unikt med Alfred? Han var alltid der for Emil når noe ble litt vanskelig.

17.mai må minne oss på at vi treng et samfunn med mange Alfreder! Både profesjonelle (lærere, barnehageansatte, helsesøstre etc), frivillige og ildsjeler, men ikke minst trenger vi deg som åpner døra di for en som står alene. En som kanskje ikke får det så godt til, som kanskje noen ganger gjør valg som vi ikke så lett forstår. Et lokalsamfunn med mange Alfreder har større sjanse for å lykkes. Når jeg nå snart er ferdig med denne talen så ikke bare kan dokker kjøpe mer kake, men jeg oppfordrer dere alle til å ta en prat om hvem som har vært Alfred i ditt liv - å dele slike historier har en verdi i seg selv.

Vi har en fantastisk flott konge i Norge og i sin nyttårstale sa han noe svært viktig. Han sa at mennesket sin viktigste egenskap er evnen til å se hvordan et annet menneske har det. Det har han helt rett i - de folka som hver dag gjør noe bra for at andre skal få det litt bedre er de vi skal se opp til. Og det trenger ikke å være så mye, kanskje er det noen ganger nok med et smil og et hei! Jeg vil avslutte med diktet «Hei» skrevet av Gunnar Sæbø fra samlingen «Fra nord - bilder og ord».

Vi har et godt land å bo i, så la oss fortsette å fylle ordene i Grunnloven med positivt innhold. Og la oss ta godt vare på ei varm og inkluderende 17.maifeiring!

Med det ønsker jeg dere alle en fortsatt strålende 17.mai!