Biblioteksjef Helene Gutterød Huseby ønsket alle hjertelig velkommen til biblioteket, og var tydelig imponert over at drøyt seksti herøyfjerdinger hadde funnet veien inn på biblioteket denne varme sommerettermiddagen. Publikum fikk servert en variert Prøysen-meny, som var både informativ, internasjonal og tradisjonell. Sokneprest Annette Stenseng fortalte de oppmøtte om Prøysens betydning, og at han også har en posisjon innenfor den norske kirke, hvor vi kan finne Julekveldsvisa i den nye salmeboka. Hun fortsatte med å dele sin personlige Prøysen-favoritt «Trass-visa hennes Tora», før sommerkledde Rabalderjenter inntok gulvet med sin vals, denne gangen Prøysen i spansk drakt!

Flinke jenter fra kulturskolen
Kulturskolen, med rektor Reidar Moursund i spissen, hadde med seg en bukett flotte jenter. Først ut var Ingrid og Oda Kilvær Nilssen som med stor innlevelse sang «Lillebrors vise». Deretter var det Kristiane Lenning og Sunniva Dahl Pettersen sin tur, som vakkert fremførte «Trass-visa hennes Tora» og den kjente «Bolla pinnsvin».

– Alle disse visene er skrevet av Prøysen, men melodiene er fra tre ulike komponister. Dette kan si oss noe om hvor gode Prøysens tekster er, fortalte Reidar underveis.

Fortellerglede skapte liv
I forkant av konserten hadde han selv spilt inn bakgrunnsmusikken i Kulturskolens studio. Kulturskolejentene høstet stor applaus hos publikum, før Kirsti Iversen delte sitt Prøysen-minne og leste «Skolelæreren og myggene». Kirstis fortellerglede skapte liv i publikum som lo godt av myggenes påfunn!

Sangleker fra Rabalder
Avslutningsvis hadde Rabalder forberedt to flotte sangleker, som så ut til å vekke minner fra en svunnen tid for flere av de oppmøtte. Foreldrene til Rabalderjentene, med Linn-Iren Skogmo Berg i spissen, benyttet anledningen til å takke Annette Stenseng for sin fantastiske innsats med dansegruppa og overrakte både blomster og et innrammet bilde av jentene.

Utstilling og forfriskninger
Inne på biblioteket ble det servert kalde forfriskninger, og de oppmøtte kunne ta en titt på de utstilte Prøysen-bøkene og Nasjonalbibliotekets plakatutstilling. Her kunne man lese at Prøysens suksess kan tolkes i lys av den medietekniske eksplosjonen på 1950-tallet, som gjorde sitt til at vi fikk Prøysen i «alle kanaler». Før alle gikk hvert til sitt var det mange som benyttet anledningen til å låne seg en bok, eller få en bokanbefaling.