2. klassingene ved Herøy skole går en spennende vår i møte. I dag satte de ut seks ærfuglhus som de har snekret selv etter mål. I tillegg satte de ut noen mindre hus til ærfuglene og nå er de spente på om ærfugler finner veien til de fine boligene.
Det er stor aktivitet nede i fjæra nede ved bygdesamlinga i solskinnet. Det hamres og spikres når takene skal monteres på de siste ærfuglhusene.
Ærfugl som husdyr Tida med ærfugl som husdyr kan nå få en renessanse, når elevene skal følge med på om husene blir tatt i bruk.
Men elevene har ingen planer om å nyttiggjøre seg den eksklusive duna fra ærfuglene.
Men etter flere år med lite ærfugl er det mye som tyder på at arten de siste årene har tatt seg kraftig opp igjen.
Nå i vår er det observert store mengder ærfugl blant annet i Herøysundet.
Jubileumsprosjekt Det er 2. klassingene ved Herøy skole som har sin hittil mest spennende dag i et ellers meget spennende prosjekt.
Jon Ove Ottesen og Astrid Reinertsen er klassens to lærere.
- Dette prosjektet startet med en idé som har med ærfugler å gjøre, samtidig som det også griper inn i kommunens jubileum, jubileumsforestillingen 10. mai og utstillingen der.
Lange tradisjoner Det er lange tradisjoner med ærfugl her ute på øyene, men mange vet kanskje for lite om dette.
Jon Ove kan mye om dette, blant annet fra oppveksten i Skibbåtsvær, sier Astrid Reinertsen til Herøyfjerdingen.
- Ærfuglhusene skal stå ute nå i vår og sommer, og det blir spennende å følge med på om det komme noen i husene, sier Astrid Reinertsen spent, mens elevene farer omkring ivrig opptatte med å plassere husene på passende steder.
Klassen har laget seks ærfuglhus og tørket tang som er lagt inn som et teppe i husene.
Tang som teppe - Fra gammelt av la folk tang i ærfuglhusene, som gjerne kunne være under båter og ellers nærmest hvor som helst.
Og selvsagt var det ærfuglduna som var årsaken til at fuglen ble et husdyr, sier Reinertsen og nevner at ærfugldun er nevnt i blant annet de gamle kongesagaene.
- En tid ble det produsert hele et tonn ærfugldun i året her på Helgeland, og noen familier tjente mer penger på dette enn på en hel lofotsesong.
Verdifull dun Så verdifull var ærfugldun at man på den tiden kunne bytte en til to kilo dun mot ei ku. I tillegg ble jo eggene brukt som matkilde, sier Reinertsen videre.
Alt dette og mer til skriver 2. klassingene om i et hefte som skal selges i Herøyhallen under jubileumsarrangementet 10. mai.
2. klassen har for øvrig laget egen elevbedrift i forbindelse med dette prosjektet. Salg av elevheftet er her inntekstkilden.
Les mer om ærfugler på Wikipedia
Ærfugl som husdyr Tida med ærfugl som husdyr kan nå få en renessanse, når elevene skal følge med på om husene blir tatt i bruk.
Men elevene har ingen planer om å nyttiggjøre seg den eksklusive duna fra ærfuglene.
Men etter flere år med lite ærfugl er det mye som tyder på at arten de siste årene har tatt seg kraftig opp igjen.
Nå i vår er det observert store mengder ærfugl blant annet i Herøysundet.
Jubileumsprosjekt Det er 2. klassingene ved Herøy skole som har sin hittil mest spennende dag i et ellers meget spennende prosjekt.
Jon Ove Ottesen og Astrid Reinertsen er klassens to lærere.
- Dette prosjektet startet med en idé som har med ærfugler å gjøre, samtidig som det også griper inn i kommunens jubileum, jubileumsforestillingen 10. mai og utstillingen der.
Lange tradisjoner Det er lange tradisjoner med ærfugl her ute på øyene, men mange vet kanskje for lite om dette.
Jon Ove kan mye om dette, blant annet fra oppveksten i Skibbåtsvær, sier Astrid Reinertsen til Herøyfjerdingen.
- Ærfuglhusene skal stå ute nå i vår og sommer, og det blir spennende å følge med på om det komme noen i husene, sier Astrid Reinertsen spent, mens elevene farer omkring ivrig opptatte med å plassere husene på passende steder.
Klassen har laget seks ærfuglhus og tørket tang som er lagt inn som et teppe i husene.
Tang som teppe - Fra gammelt av la folk tang i ærfuglhusene, som gjerne kunne være under båter og ellers nærmest hvor som helst.
Og selvsagt var det ærfuglduna som var årsaken til at fuglen ble et husdyr, sier Reinertsen og nevner at ærfugldun er nevnt i blant annet de gamle kongesagaene.
- En tid ble det produsert hele et tonn ærfugldun i året her på Helgeland, og noen familier tjente mer penger på dette enn på en hel lofotsesong.
Verdifull dun Så verdifull var ærfugldun at man på den tiden kunne bytte en til to kilo dun mot ei ku. I tillegg ble jo eggene brukt som matkilde, sier Reinertsen videre.
Alt dette og mer til skriver 2. klassingene om i et hefte som skal selges i Herøyhallen under jubileumsarrangementet 10. mai.
2. klassen har for øvrig laget egen elevbedrift i forbindelse med dette prosjektet. Salg av elevheftet er her inntekstkilden.
Les mer om ærfugler på Wikipedia
.png)
