Til sommeren kan de første flyktningene være på plass i Herøy og innen da må både voksenopplæring og program for integrering rustes opp. Det sa rådmann Skogsholm i formannskapet i dag.
Sist fredag gjestet IMDI ((Inkluderings- og Mangfoldsdirektoratet) Herøy for å høre hva Herøy kan tilby flyktninger.
Dette i forbindelse med at kommunestyret i desember vedtok å jobbe for å bosette flyktninger.
Kommunestyret bestemte seg for å ikke angi hvor mange flyktninger kommunen ville bosette. Men det blir nå det første kommunen likevel må ta stilling til.
Det sa rådmann Roy Skogsholm da han i dag tirsdag orienterte formannskapet om resultatene fra møtet.
- Møtet konkluderte blant annet med at vi må ta stilling til hvor mange flyktninger Herøy kommune skal ta i mot, begynte rådmann Skogsholm og fortsatte:
Kan tilby arbeidstrening - Bosetting av flyktninger er et langsiktig arbeid, og IMDI var veldig positive til at vi har Marine Harvest. Det er ikke mange kommuner som kan tilby arbeid og arbeidstrening.
Men det er ingen selvfølge at vi får 20 flyktninger, selv om vi vedtar det. Det er de store kommunene som tar mesteparten av flyktningene, sa rådmannen videre.
Per i dag er det om lag 300 flyktninger igjen som skal fordeles på kommunene, men Christian Lo fra IMDI i Narvik så positivt på Herøy som bosettingskommune for flyktninger dersom Herøy er raskt på banen.
Flyktninge-konsulent - Det er vi foreløpig ikke. Vi må ruste opp voksenopplæringa og det må utarbeides program for integrering.
Og dersom dette blir en realitet må vi opprette en stilling i 100 prosent som flyktninge-konsulent, sa Skogsholm og la til at kommunen er begynt å tenke på folk fra egen organisasjon.
- Vi ser blant annet på om vi har overtallige lærere. Dette er folk med viktig kompetanse både på språkopplæring og integrering.
Men dette er en stilling folk må ønske å ha. Vi kan ikke tvinge noen til en slik jobb, sa han videre.
Han sa også at alle kommuner gjerne ønsker å bosette familier. Men 55 prosent av de som skal bosettes er enslige.
Kan ha innflytelse på hvem som kommer - Vi kan ikke be om mer enn det som er statistikken. Men vi kan ha stor innflytelse gjennom å diskutere hvem vi kan ta imot og gi tilbud til. Og flyktningene kan heller ikke tvinges til å bosette seg hos oss, sa Skogsholm.
Han mente videre at det viktigste å er få igang når flyktningene er kommet er språkopplæring.
- Marine Harvest er skeptiske til å sysselsette folk som ikke behersker grunnleggende norsk, la han til.
I løpet av fem år vil Herøy kommune få mange millioner kroner og dette er midler som er øremerket flyktningene.
Bosette seg permanent Men kommunen vil også få 1,6 millioner kroner i kompensasjon for merbelastningen med å bosette flyktningene. Dette er ikke-øremerkede midler.
- Men vi legger ikke opp til inntjening på en slik bosetting. Vårt mål er at flyktningene skal være her i fem år og deretter bosette seg permanent, sa rådmannen.
Herøy kommune har allerede nå fem leiligheter er klarert for flyktninger.
Islendinger og estlendere Rådmann Roy Skogsholm sa til slutt i sin orientering at kommunen vurderer å forsøke å bosette også islendinger og estlendere.
- Flere fra Island og Estland går nå ledige og dette er folk som har bakgrunn fra fiskeforedling. Det vil være positivt at vi også kan bosette slike folk, så vi jobber med dette også, avsluttet Skogsholm.
Dette i forbindelse med at kommunestyret i desember vedtok å jobbe for å bosette flyktninger.
Kommunestyret bestemte seg for å ikke angi hvor mange flyktninger kommunen ville bosette. Men det blir nå det første kommunen likevel må ta stilling til.
Det sa rådmann Roy Skogsholm da han i dag tirsdag orienterte formannskapet om resultatene fra møtet.
- Møtet konkluderte blant annet med at vi må ta stilling til hvor mange flyktninger Herøy kommune skal ta i mot, begynte rådmann Skogsholm og fortsatte:
Kan tilby arbeidstrening - Bosetting av flyktninger er et langsiktig arbeid, og IMDI var veldig positive til at vi har Marine Harvest. Det er ikke mange kommuner som kan tilby arbeid og arbeidstrening.
Men det er ingen selvfølge at vi får 20 flyktninger, selv om vi vedtar det. Det er de store kommunene som tar mesteparten av flyktningene, sa rådmannen videre.
Per i dag er det om lag 300 flyktninger igjen som skal fordeles på kommunene, men Christian Lo fra IMDI i Narvik så positivt på Herøy som bosettingskommune for flyktninger dersom Herøy er raskt på banen.
Flyktninge-konsulent - Det er vi foreløpig ikke. Vi må ruste opp voksenopplæringa og det må utarbeides program for integrering.
Og dersom dette blir en realitet må vi opprette en stilling i 100 prosent som flyktninge-konsulent, sa Skogsholm og la til at kommunen er begynt å tenke på folk fra egen organisasjon.
- Vi ser blant annet på om vi har overtallige lærere. Dette er folk med viktig kompetanse både på språkopplæring og integrering.
Men dette er en stilling folk må ønske å ha. Vi kan ikke tvinge noen til en slik jobb, sa han videre.
Han sa også at alle kommuner gjerne ønsker å bosette familier. Men 55 prosent av de som skal bosettes er enslige.
Kan ha innflytelse på hvem som kommer - Vi kan ikke be om mer enn det som er statistikken. Men vi kan ha stor innflytelse gjennom å diskutere hvem vi kan ta imot og gi tilbud til. Og flyktningene kan heller ikke tvinges til å bosette seg hos oss, sa Skogsholm.
Han mente videre at det viktigste å er få igang når flyktningene er kommet er språkopplæring.
- Marine Harvest er skeptiske til å sysselsette folk som ikke behersker grunnleggende norsk, la han til.
I løpet av fem år vil Herøy kommune få mange millioner kroner og dette er midler som er øremerket flyktningene.
Bosette seg permanent Men kommunen vil også få 1,6 millioner kroner i kompensasjon for merbelastningen med å bosette flyktningene. Dette er ikke-øremerkede midler.
- Men vi legger ikke opp til inntjening på en slik bosetting. Vårt mål er at flyktningene skal være her i fem år og deretter bosette seg permanent, sa rådmannen.
Herøy kommune har allerede nå fem leiligheter er klarert for flyktninger.
Islendinger og estlendere Rådmann Roy Skogsholm sa til slutt i sin orientering at kommunen vurderer å forsøke å bosette også islendinger og estlendere.
- Flere fra Island og Estland går nå ledige og dette er folk som har bakgrunn fra fiskeforedling. Det vil være positivt at vi også kan bosette slike folk, så vi jobber med dette også, avsluttet Skogsholm.
.png)
