Sak 39/08: GÅSVÆR KAI – SØKNAD OM STØTTE TIL NØDVENDIGE UTBEDRINGER

Rådmannens innstilling: Søknaden fra Seløy Fisk Eiendom AS om tilskudd til reparasjon/vedlikehold av kai i Gåsvær avslås.

Avslaget begrunnes med at det ikke er gitt tilskudd til tilsvarende formål tidligere, det er ikke avsatt midler til nevnte tiltak over årets budsjett og at det er mulig å søke fylkeskommunens kaifond om tilskudd.

Saksutredning:

Brev fra Helgelandske datert 070108 som følger:

GÅSVÆR KAI - TILSTAND Fra M/S "Dønna", som anløper Gåsvær noen sommer-månder, har vi fått rapport om at kaia er i en slik stand at det kan reises spørsmål med om det fortsatt vil være, forsvarlig å foreta anløp.

Vi ber kommunen og eieren se hva som kan gjøres for å unngå at stedet nedlegges som anløpssted.

Hilsen Nils Falch Teknisk sjef

Kopi    August Jakobsen, Seløy, 8850 Herøy             M/S "Dønna"


Søknad, fra Seløy Fisk Eiendom AS, om støtte til nødvendige utbedringer av ekspedisjonskai på Gårvær, som følger

Herøy Kommune

8850 Herøy                                                  05.02.2008

Deres ref.: Knut Prestø                       Vår ref. Kjell Inge Jakobsen

Angående støtte til nødvendige utbedringer av ekspedisjonskai pa Gasvær

Vi har mottatt henvendelse fra Helgelandske AS angående tilstanden på ekspedisjonskaien på Gåsvær. I følge Helgelandskeer kaianlegget ikke tilfredsstillende for anløp av rutegående fartøy og anløpet kan stå i fare.

Vi har som kjent ikke vesentlige inntekter på drift av kaieanlegget og kan dermed ikke bidra med vesentlige summer ved utbedringer. Vi er imidlertid villig til å bidra med inntekter tilsvarende de siste fem års drift som egenkapital i et eventuelt utbedringsprosjekt. Vi kan i tillegg bidra med koordinering av prosjektet og gjennomføring av utbedringene.

Vi oppfatter at kaiefronten burde skiftes ut i sin helhet og at det burde settes en ny pælerekke i front av kaien. I tillegg må noe av kaiedekket skiftes. Vi har ikke forutsetninger for å kostnadsberegne denne jobben, men forutsetter at utbedringer som eventuelt gjøres utføres av profesjonelle og at ny pæling gjøres i front av kai.

I og med at det er relativt stor aktivitet på Gåsvær i sommermanedene og at det tross alt er mange som er mer eller mindre avhengige av anløpene på Gåsvær vil det være uheldig om kaieforholdene begrenser eller umuliggjøre anløp av rutegående fartøy.

I og med at vi som bedrift kan bidra med relativt små midler i prosjektet ser vi i hovedsak to realistiske scenario som sikrer fremtidige anløp med rutegående fartøy på Gåsvær.

1 .Herøy kommune overtar vedlikeholds og driftsansvaret for kaieanlegget. Dette forutsetter at Seløy Fisk Eiendom A/S beholder eierskapet av kai og overtar ansvaret dersom ruten til Gåsvær opphører.

2. Det andre alternativet er sett fra vårt ståsted at Herøy kommune eventuelt sammen med andre bidrar til vedlikeholdet ved tilskudd eller andre ordninger. Seløy Fisk Eiendom A/S er da villig til å administrere vedlikeholdet og drifte kaien som før.

Det finnes sikkert andre muligheter for finansiering, dette vil vi svært gjeme få innspill på innen kort tid. Ta gjeme kontakt med oss for å finne en løsning.

I og med at Gåsvær er en viktig destinasjon både for Herøys innbyggere og svært mange turister regner vi med at kommunen vil være med å finne løsninger for å opprettholde anløpet og følgelig er villige til å bidra både i finansieringen og planleggingen av tiltaket.

Med vennlig hilsen Kjell Inge Jakobsen Seløy Fisk Eiendom A/S                                Kopi til: Helgelandske AS
Herøy kommune har forståelse for at det er ønske om å fortsatt ha anløp av rutegående fartøy til Gåsvær i sommersesongen. Det er flere sammenlignbare steder i umiddelbar nærhet, som for eksempel Måsøy (mellom Husvær og Sandvær), Skogsholmen e.t.c., som anløpes av rutegående fartøy i samme tidsrom.

På begge disse steder er det velforeninger som har påtatt seg ansvaret for bygging og vedlikehold av kai for anløp av rutebåt.

Gåsvær er, på lik linje med de andre, et feriested som benyttes sommerstid av familier som har tilknytning til stedet. De er gjerne etterkommere av tidligere bosatte på stedet. Det bør være i deres interesse å bidra til å opprettholde anløpsmulighetene for rutebåt i den perioden de ønsker å komme utover til Gåsvær.

Eier av anlegget i Gåsvær bør vurdere å involvere alle med interesse på stedet som medlemmer i en velforening som kan bidra til at kaiet kan restaureres for fremtidig bruk.

Finansiering av et slikt tiltak kan bl.a. søkes hos Nordland Fylkeskommune, kaifondet. Formålet er å opprettholde standard på private lokalrutebåtkaier. Målgruppen er private kaieiere. Tilskudd gis til bygging og reparasjon med inntil 1/3 av totale kostnader.

Nærmere opplysninger vedrørende kaifondet finnes på: nfk.no / næring / virkemidler / side 33 kaifondet Seløy Fisk Eiendom AS har fremmet to forslag til fremtidig løsning som en har følgende kommentar til:.

Alt.1.   Det er ikke aktuelt for Herøy kommune  å overta vedlikeholds- og driftsansvaret for    kaianlegget i Gåsvær Alt.2.   Herøy kommune har heller ikke midler avsatt til nevnte formål.
Med bakgrunn i ovennevnte anbefales det at søknaden avslås. Avslaget begrunnes med at det ikke er gitt tilskudd til slikt formål tidligere, det er ikke avsatt midler til nevnte tiltak og at det er mulig å søke fylkeskommunens kaifond om tilskudd.

Sak 40/08: SØKNAD OM STØTTE TIL RETTSLIG AVKLARING VEDR. KYST- OG FJORDBEFOLKNINGAS HØSTINGSRETT TIL FISKEN I HAVET.

Rådmannens innstilling: Søknad om økonomisk støtte, fra Aksjon for folkets rett til fiskeriallmenningen, til dekning av utgifter forbundet med rettsak, avslås.

Saksutredning: Følgende søknad er mottatt fra Aksjon for folkets rett til fiskeriallmenningen:

Til kyst- og fjordkommuner i Finnmark, Troms og Nordland.

Søknad om støtte til rettslig avklaring vedr. kyst- og fjordbefolkningas haustingsrett til fisken i havet.

Som det vil være kjent fra media har aksjonen over lengre tid arbeidet gjennom debatt i media og gjennom rettsapparatet for å få avklart om staten har rett til å utestenge fra haustingsrett til fisket den del av befolkningen som verken vil eller kan k j ø p e seg kvoterettigheter.

I Oslo tingrett (2005) tapte vi søksmålet om gruppe- I -kvote til to fiskere som disse hadde anlagt mot staten. Verst var det at den anken som vår daværende advokat skreiv til Borgarting lagmannsrett, ikke blei godkjent, og dermed blei de to fiskerne utelukket for videre prosess i rettsapparatet.

I tillegg tapte vi både tid og penger selv om vi fikk erstattet noe av utgiftene av vår tidligere advokat. Vi måtte derfor begynne på nytt med ny saksøker. Vår nye advokat, Ottar Nilsen,( Eurojuris), Harstad, regner med å ha stevning sendt Oslo tingrett i løpet av første halvpart av 2008.

Denne gang mener vi å stå sterkere etter at FNs menneskerettskomite forfekter de samme prinsipper som oss overfor det kvoteregimet Island har lagt seg på - som, likhet med Norge, ekskluderer alle fiskere fra kvoterettigheter som enten ikke har kjøpt slike rettigheter eller deltok i de tre kvalifiseringsårene 1987 - 1989 (på Island 1981 - 1983). For øvrig støtter vi oss på stortingets næringskomite sine gjentatte vedtak om at fiskeressursene er hele folkets eiendom og at utestenging av noen fiskere, mens andre gis eksklusive rettigheter, er usaklig diskriminering(også FNs menneskerettighetskomite bruker dette uttrykket).

Dessuten bygger vi på ned gjennom historia gjentatte bestemmelser fra høyeste norsk og norsk-danske myndigheter om at havet er en allmenning som skal være til allmennhetens bruk også vedrørende fiske. Vi kan heller ikke se at Kystfiskeutvalget for Finnmark, som nylig gav sin innstilling, har noe annet rettsgrunnlag enn det vi gjennom flere år har forfektet, nemlig allmenningsrett for kystbefolkningen på et geografisk og ikke-etnisk grunnlag.

Vi mener det er både upraktisk og uklokt å etablere en fiskeriallmenning bare for Finnmark. Hele Norges økonomiske sone fra fjordbotnene og ut er norske fiskeres arbeidsfelt, og allmenningen bør derfor omfatte hele dette området hvor alle godkjente norske fiskere er allmenningsberettiget. Men det vi trenger er ei juridisk eller politisk avklaring på dette.

Siden ei avklaring og fastslåing av dette er ei samfunnssak, forer vi fiskerens sak for innsamlete midler. I den forbindelse søker vi hermed Deres kommune om et bidrag til rettssaka. Vi regner med a matte ga heilt til Høyesteret sa alle bidrag - stort eller smått vil komme godt med.

Siden Herøy kommune ikke har avsatt midler til nevnte formål på årets budsjett anbefales det at søknaden avslås.

Sak 41: SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV RESTAURERINGSPROSJEKTET "GAMMELBRYGGA" PÅ SELØY.

Rådmannens innstilling:
Herøy kommune bevilger kr.15.000,- i tilskudd til restaurering av ”Augustbrygga” i regi av Seløy Fisk Eiendom AS som en del av pilotprosjektet Norsk Tradisjonsfisk kalt ”Kulturoasen Helgeland

Saksutredning: Det vises til søknad fra Kjell Inge Jakobsen ved Seløy fisk AS datert 040208, som følger:

Søknad om medfinansiering av restaureringsprosjekt "gammelbrygga" på Seløy  
Med bakgrunn i at prosjektet "Kystkulturoasen Helgeland" pa Seløy er inne i Riksantikvaren sitt verdiskapningsprogram og at det allerede er iverksatt restaureringstiltak pa Augutbrygga (heretter gammelbrygga) pa Seløy søker Seløy Fisk Eiendom A/S om at Herøy kommune  dekker 15 % av kostnadene. Det er søkt om delfinansiering fra Norsk kulturminnefond til prosjektet og i finansieringspakken er det forutsatt at Herøy kommune er delfinansiør i prosjektet dette synes tydelig i vedlagte søknadsskjemaet til Norsk kulturminnefond.

i og med at Gammelbrygga og den betydning den kan få fremover innen flere områder, deriblant innen reiseliv og formidling anser prosjektet som samfunnsnyttig. Prosjektet vil representere et positivt tiltak i tråd med kommunens strategi og med at geoturisme er nevnt i strategisk næringsplan vil opplevelser innen kultur og historie kunne bidra til verdiskapning kommune direkte eller indirekte,

Kommunen bes om a bidra med til sammen I2.000 kronet til tiltaket.  
Herøy kommune inngikk i desember 2005 avtale om å delta pilotprosjektet ”Norsk Tradisjonsfisk” i regi av riksantikvaren. Seløy Fisk og fiskerimiljøet på Seløy er utpekt til å være en av flere deltakere i prosjektet på nasjonalt nivå.

Næringsutvikling AS har gjennomført et forprosjekt med mål å utrede grunnlaget for et eventuelt pilotprosjekt omkring utvikling/etablering av verdiskapings og visningssentera i kyst-Norge. Rapporten følger vedlagt saksmappen.

Med bakgrunn i forprosjektet er det utarbeidet et hovedprosjekt for Norsk Tradisjonsfisk pilot Seløy kalt ”Kulturoasen Helgeland”.

Gammelbrygga (Augustbrygga) skal nyttes som visningssenter for kystkulturen ved å inneholde historisk utstilling. For å kunne ta bygget i bruk til nevnte formål er det nødvendig å foreta et omfattende restaurering av dette. Visjon for brygga følger vedlagt saksmappen.

Kommunen ser positivt på prosjektet da dette vil være med å synliggjøre de aktiviteter som har vert innen fiskerinæringen fra krigsårene og frem til i dag.

Siden kommunen har meldt sin interesse for å få utredet prosjektet vil det være naturlig å følge dette opp økonomisk. Det anbefales at kommunen støtter prosjektet som omsøkt.

Sak 42/08:SOLLI BARNEHAGE - FUKTSKADER OG RÅTE I GULV

Rådmannens innstilling:
Herøy kommune imøtekommer søknaden fra Solli Barnehage ANS om dekning av utgifter forbundet med reparasjon av barnehagebygget, med kr.24.800,-.

Beløpet går til reduksjon av manglende innbetalt kjøpesum kr.50.000,-. Bakgrunn:

SOLLI BARNEHAGE - FUKTSKADER OG RÅTE I GOLV Viser til samtaler med Knut Prestø

I forbindelse med restaureringen av våre lokaler ble det avdekket betydelige råteskader i golv.

Skadede områder er vist på vedlagte tegning.

Kjøkken: Golvplatene i kjøkkengolvet var fuktige. Platene var mugne, oppsvulmet og delvis oppløste. Platen kunne plukkes i stykker med fingrene. Isolasjonen var våt. Det var ikke spor etter lekkasjer fra røropplegg og installasjoner på kjøkkenet. Skadene skyldes trolig at det har stått vann under huset over lag tid. Stubbgolv, isolasjon og golvplater måtte skiftes.

Denne skaden var av samme type på vaskerommet hvor golvet ble skiftet tidlig på 90-tallet. Også her skyldtes skaden fuktighet under huset.

VF/bad/gang: Denne skaden skyldes lekkasje fra vanntvannsbereder i 2003/04. Da lekkasjen ble avdekket ble varmtvannsberederen utskiftet og golvplatene under varmtvannstanken ble fjernet og erstattet med nye golvbord. Det var allerede da tegn til fuktskader i golv på VF og gang (oppsvulmet Pergo laminatgolv). Da vi fjernet laminatgolvet var de underliggende golvplatene oppsvulmet, isolasjonen var våt (dryppet) og stubbgolvet var ødelagt. Stubbgolv, isolasjon og golvplater måtte skiftes.

Stue: Denne skaden ble avdekket da veggen ble revet. Isolasjonen i veggen var våt under vinduet og vannet hadde trengt ned i golvet. Deler av parketten måtte skjæres opp og isolasjon fjernes. Isolasjon og golvplater måtte skiftes.

Selv om reparasjon av golvene ble gjennomførte i forbindelse med en omfattende renovering og tilbygging av lokalene, medførte de ekstra utlegg for oss.

Materialer: 18 m2 golvplater inkl. skruer, lim og kapp å 150,00 kr   kr.  2.700 18 m2 isolasjon 15 cm å 50 kr                                    kr.     900 17 m2 stubbgolv inkl. papp og lekter å 100 kr             kr.  1.700 Levering avfall RS                                                        kr.     500 Golvbelegg og lim bad                                                 kr.  1.500

Arbeid: Riving av golv, isolasjon og stubbgolv             (delvis under vegger)                                                   kr.  4.000 Montering av stubbgolv, isolasjon og golvplater                       kr.12.000 Badgolv                                                                                  kr.  1.500

Sum                                                                                       kr.24.800

Inkludert i dette er ekstra kubbing, tilpassing av plater, nedsliping av overganger, fuging og sparkling.

Det er ikke medtatt grunnarbeider for golvbelegg, golvbelegg og montering av golvbelegg med unntak av bad. Det er heller ikke medtatt listing og andre avsluttende arbeider. Dette er arbeider som uansett skulle utføres. Badgulvet skulle beholdes og er derfor medtatt.

Dette er skjulte feil og mangler som ikke var vurderte i forbindelse med verdifastsettelsen.

Vi ber derfor om at restbeløpet på 50.000 kr reduseres for de ekstra utlegg vi har hatt.

Herøy 29.02.08 Med hilsen Arnhild Thoresen styreleder

Vurdering:

Jfr. ovennevnte er det oppdaga skader på bygningen etter at Solli Barnehage ANS overtok dette. Jfr. LOV 1991-07-03 nr.93: Lov om avhending av fast eiendom, har kjøper rett til å fremme reklamasjon senest 5 år etter overtagelse.

Skadene har utvilsomt oppstått etter overtagelsen i mai 2006. Hva som skuldes skadene er usikkert, men disse kan være resultat av langvarig bruk. Solli Barnehage har benyttet bygningen til barnehagedrift siden 1989.

Siden det vil være vanskelig å angi årsaken til skadene anbefales det å imøtekomme søknaden fra Solli Barnehage ANS om dekning av utgiftene forbundet med reparasjon.

Sak 43/08: TILBUD OM DISPONERING AV HISTORISK ARKIVMATERIALE HOS MUSEET

Rådmannens innstilling: 1) Herøy kommune tar imot tilbudet fra Helgeland Museum, avd. Herøy og leie av lokaler til ”Historisk Arkiv for Herøy kommune”  
2) Årlige leieutgifter kr. 6.000.- belastes kap. 1.1500.  
3) Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne avtale mellom Helgeland Museum og Herøy kommune.

Saksutredning: Helgeland Museum, avdeling Herøy har leid hvelvet i bygningen hvor tidligere Helgeland Sparebank hadde sine lokaler.  Dette lokalet skal huse et ”Historisk Arkiv for Herøy” m.a.o være et sted hvor historisk verdifullt arkivmateriale fra Herøy blir samlet, ordnet, sikret og etter nærmere retningslinjer, gjort tilgjengelig for historisk forsking.  Lokalet er brann- og innbruddssikkert, og klimaregulert.  Her er plass til i underkant av 90 hyllemeter, hvorav museet
vil trenge ca. halvparten.

Kommunen sitter også på eldre og avsluttede arkiv av historisk interesse, som pr. i dag ikke er oppbevart på tilfredsstillende vis, og Helgeland Museeum vil derfor tilby kommunen å oppbevare dette på samme sted.

Med forbehold om at mengden (og typen) materiale i kjelleren er vanskelige å anslå før en får gått gjennom det, antas det at det skulle være plass i det ”historiske arkivet”.

Retningslinjer for tilgang til kommunens historiske arkivmaterial må selvsagt avtales nærmere.
Behovet for å ivareta hensynet til sikring og personvern er likevel det samme som for museet materiele.

Museets leieutgifter er på kr. 12.000.- i året, og Herøy kommune tilbys lokale og betaler 50 % av leiebeløpet.  
Vurdering: Rådmannen synes henvendelsen er veldig positiv og vil tilrå formannskapet om å imøtekomme tilbudet.

Sak 44: SØKNAD OM TILSKUDD (Saken er unntatt offentlighet)