Gir norskopplæring til nye innbyggere

Tilbudet organiseres som et prosjekt og avsluttes og evalueres høsten 2012.   Saka kommer opp i kommunestyret onsag 20. oktober.   ”En konsekvens av ekspansjonen i næringslivet i Herøy er at behovet for arbeidskraft er større enn det som finnes tilgjengelig blant innbyggerne i Herøy.   Dette har ført til at den generelle arbeidsinnvandringen til Herøy er økende.   Dette gjelder spesielt fra nordiske land og Øst-Europa. Disse gruppene faller utenom de som har rett og plikt til norskopplæring”, skriver saksbehandler og kommunalleder 2 Geir Berglund i saka som skal opp i kommunestyret.   Se videre saksutredning lenger ned.   Innstillingen i saka er slik: 1. Fra og med høsten 2010 igangsettes det tilbud om norskopplæring for nye innbyggere i Herøy kommune.  Tilbudet organiseres som et prosjekt og avsluttes og evalueres høsten 2012.   2. Det innføres en elevavgift på kr. 3 000,- per år for deltakerne. I tillegg kommer utgifter til lærebøker på rundt kr. 500,-.   3. Norskopplæringen følger skoleåret/skolerute for Herøy og gjennomføres med 4 undervisningstimer per uke over 38 uker for inntil to grupper, totalt 8 undervisningstimer per uke.   4. Det igangsettes inntil to undervisningsgrupper.  Maksimum deltakerantall er 25 per gruppe.  Det igangsettes ikke undervisnings i en gruppe dersom den har færre enn 10 deltakere.   5. Herøy kommune setter inn en 38 % lærerstilling i prosjektet og dekker kostnader med inntil kr. 35 000 i 2010, kr. 70 000 i 2011 og kr. 35 000 i 2012.  Det forutsettes at næringslivet går inn i prosjektet med samme beløp som kommunen.   Bakgrunn Kommunestyret har satt i gang arbeidet med å utvikle en ny kommuneplan for perioden 2008 – 2020.  I dette arbeidet har kommunestyret fastlagt følgende hovedsatsingsområder: - Næringsutvikling - Økt bosetting   En konsekvens av ekspansjonen i næringslivet i Herøy er at behovet for arbeidskraft er større enn det som finnes tilgjengelig blant innbyggerne i Herøy.  Dette har ført til at den generelle arbeidsinnvandringen til Herøy er økende.  Dette gjelder spesielt fra nordiske land og Øst-Europa. Disse gruppene faller utenom de som har rett og plikt til norskopplæring.   Økt bosetting Gjennom prosjekt ”Økt bosetting” har kommunen sett at etterspørsel etter norskkurs for innbyggere i Herøy med utenlandsk opprinnelse har økt.  Å tilby disse gruppene norskopplæring vil kunne være en viktig faktor for stabiliteten i arbeidsmarkedet i Herøy, og også ha en gunstig effekt på bosetting og integrering av nye, fremmedspråklige innbyggere.   Økt etterspørsel Herøy kommune har i dag et apparat på plass for å kunne gi bosatte flyktninger og andre som har rett og plikt til norskundervisning med samfunnskunnskap et tilbud.  Frem til i dag har vi i stor grad integrert innbyggere som ikke har rett og plikt, men ønsker norskopplæring inn i dette opplegget.   Gjennom fokuset på økt bosetting har etterspørselen etter norskopplæring vært økende, og det eksisterende tilbudet er lite tilpasset til den nye gruppen.  Det er derfor behov for å utrede organisering og kostnadsdekning for et nytt tilbud.   Behov En stor andel av potensielle nye innbyggere i Herøy er personer som kommer fra utlandet.  Noen av disse har rett og plikt til norskopplæring og har krav på 300 timer gratis opplæring.  Arbeidsinnvandrere fra EØS-land har ikke rett eller plikt til norskopplæring.   Legge til rette Det er klart negativt for Herøy kommune å ha en større andel av arbeidsinnvandrere med kortvarig opphold i Herøy.  Administrasjonen ser der derfor som en viktig målsetting å legge til rette for at personer som flytter til Herøy bosetter seg her.  En viktig faktor for å påvirke dette er å legge til rette for en rask integrasjon av nye innbyggere i samfunnslivet i Herøy.  En vesentlig forutsetning for dette er at de behersker norsk.   Overveldende tilbakemelding Leder for ”Prosjekt økt bosetting”, Stig Neraas, har gjennomført en uformell kartlegging ved Marine Harvest av hvem som har behov for norskopplæring blant de ansatte.  Tilbakemeldingen så langt har vært overveldende, da rundt 50 personer har meldt sin interesse.   Skiftordning En utfordring i forhold til organiseringen av et opplæringstilbud vil være at flesteparten som deltar arbeider i skiftordning, noe som betyr at det bør gjennomføres opplæring både på kveldstid og dagtid for å få til en effektiv progresjon.   Innhold Rektor ved Herøy sentralskole, Lars Olav Mogård-Larsen, har gitt tilbakemelding om at det ikke er mulig å gjennomføre denne typen norskopplæring innenfor ressursene rettet mot innbyggere med rett og plikt til norskopplæring.  Årsaken til dette er størrelsen på den nye gruppen, og at de har behov for et annet pedagogisk innhold og progresjon.   Eget opplegg Forslaget fra Herøy sentralskole/Dønna voksenopplæring er å lage et eget opplegg som i utgangspunktet er et rent norskkurs, der organiseringen er rettet mot en større homogen gruppe som har rimelig likt utgangspunkt, og med en fast progresjon.   To semester Opplæringen går over to semester, med mulighet for oppstart av ny gruppe hvert semester, og med semesterstart i august og januar.  Opplegget følger skoleåret og går over 38 uker med fire til åtte undervisningstimer i uke.  Opplæringen vil da bestå av totalt 152 - 228 undervisningstimer over ett år.   Utgifter Behovet for lærerressurser vil være som følger per gruppe (10 – 25 elever):

u.time/uke	Stillings%	Lønn/år
1	4,7	23 636
2	9,4	47 273
3	14,1	70 909
4	18,8	94 545
5	23,5	118 182
6	28,2	141 818
7	32,9	165 454
8	37,6	189 090

  Her har jeg tatt utgangspunkt i leseplikt lik norskundervisning på ungdomstrinnet og en årslønn på kr. 415 700.   Utgiftene til lærebøker forutsettes dekket av den enkelte elev.  Dette kan beløpe seg til omkring kr. 500,- for et undervisningsår.   Det bør også settes av en pott penger til undervisningsmateriell og lignende i en størrelsesorden på kr. 5 000,- per gruppe per år. Inntekter Kostnadene til kommunen kan enten delvis eller helt dekkes inn gjennom en elevavgift. Inntektene per gruppe vil da kunne se slik ut:

Årsavgift	10 elever	25 elever
2 000	20 000	50 000
3 000	30 000	75 000
4 000	40 000	100 000
5 000	50 000	125 000
6 000	60 000	150 000
7 000	70 000	175 000
8 000	80 000	200 000
9 000	90 000	225 000
10 000	100 000	250 000

  Vi ser da at opplæringen vil være selvfinansierende for en gruppe på 25 elever med følgende elevavgiftssatser:

• 4 t/u – kr. 4 000,-
• 6 t/u – kr. 6 000,-
• 8 t/u – kr. 8 000,-

  Dersom opplæringen skal gjennomføres til selvkost blir elevavgiften følgende:

Elevtall	4 t/u	6 t/u	8 t/u
10	9 455	14 182	18 909
11	8 595	12 893	17 190
12	7 879	11 818	15 758
13	7 273	10 909	14 545
14	6 753	10 130	13 506
15	6 303	9 455	12 606
16	5 909	8 864	11 818
17	5 561	8 342	11 123
18	5 253	7 879	10 505
19	4 976	7 464	9 952
20	4 727	7 091	9 455
21	4 502	6 753	9 004
22	4 298	6 446	8 595
23	4 111	6 166	8 221
24	3 939	5 909	7 879
25	3 782	5 673	7 564

  En elevavgift vil kunne virke motiverende på deltakerne for å gjennomføre kurset, men vil kunne ekskludere mange dersom prisen blir for høy.   En realistisk finansieringsmodell vil derfor være en kostnadsdeling mellom kursdeltakerne, næringslivet og kommunen med en tredjedel av utgiftene hver.   Et mulig scenario for utgiftsdeling per igangsatt gruppe vil da kunne bli som følger:

			Utgiftsfordeling
Elevtall	Elevavgift	Utgifter	Elever	Næringsliv	Kommune
10	3 000	99 545	30 000	34 773	34 773
11	3 000	99 545	33 000	33 273	33 273
12	3 000	99 545	36 000	31 773	31 773
13	3 000	99 545	39 000	30 273	30 273
14	3 000	99 545	42 000	28 773	28 773
15	3 000	99 545	45 000	27 273	27 273
16	3 000	99 545	48 000	25 773	25 773
17	3 000	99 545	51 000	24 273	24 273
18	3 000	99 545	54 000	22 773	22 773
19	3 000	99 545	57 000	21 273	21 273
20	3 000	99 545	60 000	19 773	19 773
21	3 000	99 545	63 000	18 273	18 273
22	3 000	99 545	66 000	16 773	16 773
23	3 000	99 545	69 000	15 273	15 273
24	3 000	99 545	72 000	13 773	13 773
25	3 000	99 545	75 000	12 273	12 273

  Vurdering Saksbehandler ser det som vesentlig at satsen for elevpenger rettet mot den enkelte elev ikke blir for høyt.  Dette vil kunne ekskludere mange som ønsker å delta på norskopplæringen.  Saksbehandler tilrår at elevpengesatsen settes til kr. 3 000,- per år (kr. 1 500,- per semester)   De med varig opphold prioriteres Noen arbeidsinnvandrere velger av skatte- og avgiftsmessige årsaker å ikke melde flytting til Herøy(Norge).  Kommuneøkonomien og målsettingen til kommunen om økt bosetting tilsier at de som er innbyggere i Herøy og planlegger å ha varig opphold i kommunen bør prioriteres.   Saksbehandler foreslår derfor at det bør settes som en forutsetning for deltakelse på norskkurset at de har meldt flytting til kommunen.   Minimumsgrense For å sikre kvaliteten i undervisningen og oversikt over økonomien bør det settes en minimumsgrense for gruppestørrelse før en ny gruppe starter opp.  Det bør også settes en maksimumsstørrelse på gruppen slik at det blir en overkommelig jobb for læreren å følge opp den enkelte elev.   Saksbehandler foreslår at det settes en minimumsgrense på 10 elever og en maksimumsgrense på 25 elever.   Udekket behov I dag er situasjonen slik at det er et udekket behov for norskopplæring som fører til at det vil være ekstra stor pågang ved oppstart av et slikt tilbud.  Etter hvert som behovet dekkes vil sannsynligvis antall nye innbyggere med behov for norskopplæring gå ned.   Oppgaven, slik saksbehandler ser det, vil være å gjennomføre et ”dugnadsarbeid” med å bosette å integrere arbeidsinnvandrere som allerede er i Herøy.  Oppdraget vil være av tidsavgrenset karakter og kunne gjennomføres som et prøveprosjekt over ett til to år med en påfølgende evaluering av behov, resultat og økonomi.   To-årig prosjekt Saksbehandler foreslår at det iverksettes et tilbud om norskopplæring for arbeidsinnvandrere som bosetter seg i Herøy.  Tilbudet gjennomføres som et toårig prøveprosjekt.   Det tilbys et undervisningstilbud med fire undervisningstimer per uke (timer á 45 minutter) som følger skoleruta for grunnskolen og har en varighet på 38 uker, totalt 152 undervisningstimer.   Følger skoleåret Tilbudet startes opp hvert semester (august og januar) dersom det er behov for det og elevgrunnlaget er tilstede.  Det bør settes av en liten pott til undervisningsmidler og annet i størrelsesorden 5 000 – 10 000 per semester   Med en elevavgiftssats på kr. 3 000,- per år og et timetall på 4 undervisningstimer/uke vil kostnadene for kommunen per igangsatt gruppe bli som følger:  

År	Elevpenger	Lønnsutgifter	Andre utgifter	Kommunal kostnad
2010	15 000 – 37 500	47 273	2 500	6 137 – 17 387
2011	40 000 – 100 000	94 545	5 000	12 273 – 34 773
2012	20 000 – 50 000	47 273	2 500	6 137 – 17 387

  Hoveddelen av potensielle kursdeltakere vil være personer som er ansatt ved Marine Harvest.  Disse arbeider i skiftordning, noe som kompliserer og fordyrer organiseringen av et undervisningstilbud, da det må lages et opplegg som både går på dagtid og kveldtid.   Finansiering Saksbehandler anser det derfor som en forutsetning for å få finansiert prosjektet at næringslivet bidrar.  Det vil være naturlig at vi får en tredeling av utgiftene der elevene betaler en del gjennom en elevavgift og at næringslivet og kommunen går inn med hver sin tredjedel.   Ut fra det kartlagte behovet tilrår saksbehandler at det settes av ressurser til å starte opp to grupper høsten 2010.  Med forutsetning om deltakelse fra  næringslivet blir de totale utgiftene for kommunen i prosjektperioden som følger:  

År	Kommunal kostnad
2010	12 273 – 34 773
2011	24 546 – 69 546
2012	12 273 – 34 773

  Dersom næringslivet ikke bidrar vil de kommunale utgiftene dobles.   Illustrasjonsfoto: IMDI