Silda var fortsatt viktig for Herøy i dette tiåret. I toppåret 1871 omkom to menn fra Lyngvær, da de dro båten så full av sild at den sank under dem. Slik innleder Børge Evensen tilbakeblikket på Herøys historie i februar, når han er kommet til 1870-tallet.
I januar tok museumsbestyrer Børge Evensen for seg de første ti-årene i Herøy kommunes historie - 1860-årene.
Denne gangen skriver Evensen om 1870-tallet:
Sild fortsatt viktig Silda var fortsatt viktig for Herøy i dette tiåret. I toppåret 1871 omkom to menn fra Lyngvær, da de dro båten så full av sild at den sank under dem.
Alle de tre ordførerne på 1870-tallet var velstandsmenn som hadde tjent gode penger på sildefiskeriene som handelsmenn, notredere og oppkjøpere. Fisket etter storsild tapte seg imidlertid utpå 1870-tallet.
Befolkningsvekst Det var gode tider og stor befolkningsvekst. Herøy kirke ble for liten til å kunne huse menigheten.
For å avhjelpe dette ble det i 1870-71 bygget en kirke i Nordvik for å betjene befolkningen på Sør-Dønna.
Utbygging På tampen av tiåret igangsatte man også en stor utbygging av selve Herøy-kirka.
Den noe brutale ombyggingen fjernet mye av kirkas middelalderpreg, og arbeidet ble omtalt som hærverk bare 30 år senere.
Herøy fikk eget lensmannsembete i 1872. Distriktets første lensmann var Conrad Magnus Havig, en bror av lensmann og stortingsrepresentant C. M. Havig i Vefsn.
Nyheim Conrad Havig var utdannet veterinær i København (1857-1862), og hadde vært Amtsdyrlæge i Nordland noen år, inntil stillingen ble inndratt i 1872.
Etter å ha tiltrådt som lensmann samme året, kjøpte og bosatte Havig seg på gården Store Silvalen, som han døpte om til Nyheim.
Kilder: E. Havig ("Nyheim - Slekten Olsen Tønder Havig", 1958), P. Solheim (Dei som vart borte på havet, 1973), Mikal Jakobsen (Alstahaug Kanikgjeld, 1922), Helgeland Historie bd. III, 2011.
Denne gangen skriver Evensen om 1870-tallet:
Sild fortsatt viktig Silda var fortsatt viktig for Herøy i dette tiåret. I toppåret 1871 omkom to menn fra Lyngvær, da de dro båten så full av sild at den sank under dem.
Alle de tre ordførerne på 1870-tallet var velstandsmenn som hadde tjent gode penger på sildefiskeriene som handelsmenn, notredere og oppkjøpere. Fisket etter storsild tapte seg imidlertid utpå 1870-tallet.
Befolkningsvekst Det var gode tider og stor befolkningsvekst. Herøy kirke ble for liten til å kunne huse menigheten.
For å avhjelpe dette ble det i 1870-71 bygget en kirke i Nordvik for å betjene befolkningen på Sør-Dønna.
Utbygging På tampen av tiåret igangsatte man også en stor utbygging av selve Herøy-kirka.
Den noe brutale ombyggingen fjernet mye av kirkas middelalderpreg, og arbeidet ble omtalt som hærverk bare 30 år senere.
Herøy fikk eget lensmannsembete i 1872. Distriktets første lensmann var Conrad Magnus Havig, en bror av lensmann og stortingsrepresentant C. M. Havig i Vefsn.
Nyheim Conrad Havig var utdannet veterinær i København (1857-1862), og hadde vært Amtsdyrlæge i Nordland noen år, inntil stillingen ble inndratt i 1872.
Etter å ha tiltrådt som lensmann samme året, kjøpte og bosatte Havig seg på gården Store Silvalen, som han døpte om til Nyheim.
Kilder: E. Havig ("Nyheim - Slekten Olsen Tønder Havig", 1958), P. Solheim (Dei som vart borte på havet, 1973), Mikal Jakobsen (Alstahaug Kanikgjeld, 1922), Helgeland Historie bd. III, 2011.
.png)
