Agnes Hermansen Færø (1904-1987) kom fra Sømna til Sør-Herøy hvor hun giftet seg med Terje Færø som var dampskipsekspeditør. De bodde i mange år i andre etasje på en brygge på Herøyholmen i Herøy, hvor paret hadde ansvaret for posten og med posthuset i første etasje. Det var kort vei til arbeidsplassen der lokalbåten la til kai ved brygga. Agnes hadde heller ikke lang vei til telegrafbygningen, som lå like ved og her hun arbeidet hele sitt liv til hun ble pensjonist.

«Telefondame»
Som «telefondame» hadde hun også nattevakt der det sies at hun skrev dikt i stille nattetimer. Hun skrev stemningsfylte dikt på nynorsk om både det å elske, å fødes, om livet og døden. For sin diktning er hun anerkjent med dikt i bøker som Nord-Norge i prosa og lyrikk og i Nordfra i 1973. I Herøy er hun mest kjent for å ha skrevet den første Herøysangen.

Agnes H. Færø var en stille og beskjeden dame. Hun er omtalt som religiøs og en intellektuell kvinne som leste mye. Det sies at hun rullet sine egne sigaretter og røkte, noe som den gang ikke var vanlig blant kvinner. Det fortelles også at hun en tid hadde en hund som ble sendt til butikken på Herøyholmen med et tørkle rundt halsen, med penger og en lapp om at hunden skulle ha rulletobakk. Selv måtte hun sitte på telegrafen og passe på telefonsamtaler som skulle plugges til rett mottaker. Det var ikke alle som hadde telefon. Da måtte det sørges for budsending av telefonbeskjeder til de som ikke hadde egen hustelefon. For denne jobben kunne en få 10- eller 25 øre og der barn gjerne sprang med telefonbeskjed. Agnes var flink til å sy, slik mange kvinner måtte være da klær var dyre i innkjøp, selv om hun neppe kunne sy i ledige stunder på jobben.

Da Agnes døde arvet stedatteren Anne Bredesen hennes symaskin, som senere ble gitt til Annes venninne på Tenna. Nelly Johansen mener maskinen i dag har museal verdi og har derfor gitt den til Herøy bygdesamling. Maskinen er av det tyske merket Naumann som ble etablert i Dresden i 1868. Til maskinen følger en bruksanvisning med blant annet instruksjon om hvordan man trer maskinen. Her står det at: Man udløser Maskinen, drejer Svinghjulet hen imod sig og lader Føderne følge hen imod sig og lader Føderne følge Fodtraadets Bevægelse. Man øver sig derefter i Trædning og forsøger ikke at lære noget nyt, før man er fulstændig fortrolig med Maskinens Bevægelser.

Bestyrer av Herøy bygdesamling, Raiko Savic, er svært glad for å ha fått denne symaskinen fra 1920-30-tallet til lokalmuseet. Kanskje prøver han en dag og tre i maskinen og lar den svinge i stuen på bygdetunet til minne om herøydikteren Agnes Hermansen Færø, samtidig med at vi får høre hennes flotte dikt Ei kvinne og Søstrene sju. Mange av hennes dikt er også tonesatt. 

Tekst: Samfunnsviter dr. philos. Dagrunn Grønbech