I et 1500 kvadratmeter stort fjøs ved Storvatnet på Nord-Herøy har vi fått Herøys første samdriftsfjøs. Bak storsatsingen står Marina Brænden, Bård Grønbech, Kornelius Dahl, Olaf Paulsen, Tor og Jon Brænden. Her går det meste automatisk og kyrene går fritt i fjøset.
- Vi flyttet inn 25. november, men har hatt en lang innkjøringsfase, forteller Kornelius Dahl som har vakt for samdriftsenheten denne uka Herøyfjerdingen kommer på besøk.
Når fem bønder går sammen om å drive et fjøs er det i første rekke av to årsaker, forteller Kornelius Dahl videre:
- For det første gir det oss muligheter for en mer ordnet arbeidstid og mer fritid. For det andre har det kommet nye krav til dette å drive med dyr og da valgte vi å gå for denne løsningen.
Dessuten letter det ansvaret for den enkelte. Det er lettere å dele på ansvaret, og når vi har fritt så vet vi at dyr og fjøs er i gode hender, sier Kornelius Dahl og legger til at det sosiale også er en viktig del av dette. Han tar oss med på en runde i det nye fjøset.
Kraftfóret er drivkraften Det sentrale elementet i fjøset er en melkerobot med kapasitet til å melke 75 melkekyr per dag. Kvoten er på 520.000 liter melk og produksjonen er tilpasset etter dette.
I fjøset finner vi totalt 210 dyr. Melkekyrene har festet et databrikke, eller en responsor rundt halsen som forteller roboten hvem de er.
- Kyrene kommer til en stasjon nær melkeroboten for å få kraftfór, og dersom det er lenge siden kua har blitt melket blir den sluset til roboten. To ganger hver dag blir kuene melket, sier Dahl.
Det er et morsomt syn å betrakte melkeroboten i arbeid. Når kua ankommer båsen kjenner roboten den igjen og vet nøyaktig hvor melkemaskinen skal festes.
10 millioner kroner Selve bygget har kostet 7,4 millioner kroner. I tillegg kommer tomt og opparbeiding av vei. Totalt har anlegget kostet rundt 10 millioner kroner. Samarbeidet mellom bøndene er organisert i et eierselskap og et driftsselskap.
I bygningen finner vi utenom selve fjøsrommet også dusj, kontor, hygienesluse og et framtidig samlingsrom. Sistnevnte rom er foreløpig ikke innredet.
I et eget rom nær kontoret står tanken som melka samles opp i. Den rommer 6000 liter og det tar tre dager å fylle opp denne. Ved å åpne en dør ut kan TINEs tankbil enkelt koble seg på tanken for å hente melka.
Golvet automatisk rent I fjøset er det rolig og kyrne har for lengst blitt vant med sin nye tilværelse hvor blant annet en automatisk skrape går kontinuerlig for å holde golvet rent for møkk. Kyrne er så vante med skrapen av de bare så vidt letter på foten når den passerer.
Til sommeren slippes kyrne ut på beite i nærområdet, men de skal likevel inn i fjøset for å bli melket på samme vis som i vinter.
Når fem bønder går sammen om å drive et fjøs er det i første rekke av to årsaker, forteller Kornelius Dahl videre:
- For det første gir det oss muligheter for en mer ordnet arbeidstid og mer fritid. For det andre har det kommet nye krav til dette å drive med dyr og da valgte vi å gå for denne løsningen.
Dessuten letter det ansvaret for den enkelte. Det er lettere å dele på ansvaret, og når vi har fritt så vet vi at dyr og fjøs er i gode hender, sier Kornelius Dahl og legger til at det sosiale også er en viktig del av dette. Han tar oss med på en runde i det nye fjøset.
Kraftfóret er drivkraften Det sentrale elementet i fjøset er en melkerobot med kapasitet til å melke 75 melkekyr per dag. Kvoten er på 520.000 liter melk og produksjonen er tilpasset etter dette.
I fjøset finner vi totalt 210 dyr. Melkekyrene har festet et databrikke, eller en responsor rundt halsen som forteller roboten hvem de er.
- Kyrene kommer til en stasjon nær melkeroboten for å få kraftfór, og dersom det er lenge siden kua har blitt melket blir den sluset til roboten. To ganger hver dag blir kuene melket, sier Dahl.
Det er et morsomt syn å betrakte melkeroboten i arbeid. Når kua ankommer båsen kjenner roboten den igjen og vet nøyaktig hvor melkemaskinen skal festes.
10 millioner kroner Selve bygget har kostet 7,4 millioner kroner. I tillegg kommer tomt og opparbeiding av vei. Totalt har anlegget kostet rundt 10 millioner kroner. Samarbeidet mellom bøndene er organisert i et eierselskap og et driftsselskap.
I bygningen finner vi utenom selve fjøsrommet også dusj, kontor, hygienesluse og et framtidig samlingsrom. Sistnevnte rom er foreløpig ikke innredet.
I et eget rom nær kontoret står tanken som melka samles opp i. Den rommer 6000 liter og det tar tre dager å fylle opp denne. Ved å åpne en dør ut kan TINEs tankbil enkelt koble seg på tanken for å hente melka.
Golvet automatisk rent I fjøset er det rolig og kyrne har for lengst blitt vant med sin nye tilværelse hvor blant annet en automatisk skrape går kontinuerlig for å holde golvet rent for møkk. Kyrne er så vante med skrapen av de bare så vidt letter på foten når den passerer.
Til sommeren slippes kyrne ut på beite i nærområdet, men de skal likevel inn i fjøset for å bli melket på samme vis som i vinter.