Valgene i mandagens kommunestyremøte var unnagjort på få minutter, ettersom valgnemnda hadde gjort jobben sin på forhånd. Det timelange møtet dreide seg derfor mest om spørsmål og interpellasjoner.
Kommunestyret hadde en lang dag i går mandag, til tross for et bare timelangt kommunestyremøte fra klokken 18 til 19.
Representanene hadde nemlig sittet fra tidlig morgen i såkalt budsjettkonferanse og var nok glade for at det offisielle møtet var fort unnagjort.
Tre interpellasjoner ble reist, alle fra Tore Grønbech (H). I tillegg ble det stilt spørsmål fra salen.
Bortsett fra interpellasjonen om rusmidler i kommunen (se egen sak) reiste Tore Grønbech interpellasjon om bredbånd i Herøy og om kostnader knyttet til kunstgressbanen.
Interpellasjon om bredbånd Har lest i lokalpressen at rådmannen sammenlikner Herøys bredbåndsfart med de smale veiene vi har i kommunen. Herøy kommune har som målsetting at man skal være en aktiv støttespiller for nye etableringer,men skal også være med på å utvikle eksisterende næringsliv.
Ved å investere to millioner kroner i kystfiber gir vi bredbånd med høy hastighet til våre bedrifter og Herøys befolkning.
Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor har Herøy kommune takket nei til kystfiberen?
Hva er kommunens holdning til en slik kabel?
Svar fra rådmann Roy Skogsholm (forkortet): - Det er ikke riktig at vi har takket nei. Herøy kommune vurderet i 2006 å knytte seg opp mot "kystfiberen" (Kysttele/Banetele). I utgangspunktet ble det stipulert en kostnad på 2 - 3 millioner krone. Kommunen tok da kontakt med Seløy Undervannsservice og fikk da antydet en alternativ pris på 1.3 milioner kroner.
En slik kabel i seg selv vil ikke utøse raskere bredbånd. En er avhengig av at leverandører kjøper seg inn på kabelen og har et aksesspunkt som sprer signalene videre.
Dagens aksesnett i Herøy, eid og drevet av Telenor og Monet, er et kobbernett med klare begrensninger. Det foreligger ingen kjente planer om å forbedre dette eller etablere et fibernett. Dette blir en kostbar løsning.
Kommunen arbeidet i 2006 aktivt med å få gjennomført dette og søkte samarbeid med Helgelandskraft om finansieringen.
Kommunen klarte ikke å få noen respons fra leverandørene for å knytte seg til en fiberkabe. Telenor overfører i dag signalene via radiolink fra Sandnessjøen og påstår at de har god kapasitet i dette sambandet og kan utvide dette betydelg. Det tyder derfor på at de ikke vil knytte seg til en fiberkabel i overskuelig framtid.
Herøy kommune mener det er meget viktig å legge til rette for et bedre bredbåndstilbud. En rask og stabil bredbåndstilknytning er en viktig forutsetning for næringsliv og private.
Vårt prosjekt (beskrevet i Herøyfjerdingen på både nett og papirutgaven nr. 3) har en kostnadsramme på 2,1 millioner kroner der kommunens egenandel er 392.000 kroner. Vi søkte Enova om finansiering, men fikk avslag med den begrunnelse at deres midler skulle prioriteres på områder som overhodet ikke hadde et bredbåndstilbud.
Vi har nå omarbeidet søknaden og søker fylket om finansiering. Søknadsfrist er 5. november 2007.
Fylket krever at den kommunale egenandelen er prioritert i budsjettsammenheng. Vi har derfor lagt det inn i forslag til økonomiplan 2008 - 2011.
Lykkes vi med å få tilskudd kan vi få dette gjennomført i 2008. Det lokale næringslivet viser stor interesse.
Interpellasjon om kunstgressbanen: Herøy kommune har i år bygget en kunstgressbane. Dette prosjektet var og er det delte meninger om, både blant Herøys innbyggere og politikere av ulike årsaker.
Mitt spørsmål er: 1. Hva ble kostnadene som følge av vedtaket angående kunstgressbane og hvordan blir/ble disse finansiert? (nytt uteområde barnetrinnet, ny parkeringsplass osv.)
2. Hvor mye har kommunen mottatt i tippemilder i forbindelse med kunstgressbanen?
3. Hvor store driftsutgifter er det beregnet på kunstgressbanen per år og hvordan skal disse finansieres?
Svar fra rådmannen, ved Plan- og Utviklingssjef Roy Nilssen: (forkortet) Svar spørsmål 1: Kunstgressbanen er bygd ut som en del av prosjektet; Herøy sentralskole - skole, kultur, idrett - del 1.
Dette prosjektet består av kommunens andel i gang- og sykkelvei, kommunaltekniske anlegg i frbindelse med gang- og sykkelveien, kunstgressbane, lekeområde ved barnetrinnet og bussholdeplass/parkeringsplass mellom ungdoms- og barnetrinnet.
Arbeidene med prosjektet er ikke ferdigstilte og regnskapet er derfor ikke avsluttet. FLere av de forskjellige delprosjektene griper inn i hverandre og det er vanskelig å fordele kostnadene på de forskjellige delene før regnskapsavslutning.
I tillegg er det utført en del arbeider i tilknytning til prosjektet som var forutsatt utført under del 2 (uteområdet ved ungdomstrinnet), sa Nilsen og la fram en oversikt som viste at kunstgressbanen og lekeområdet tilsammen var budsjettert til vel 5,6 millioner kroner.
Det meste av arbeidene med gang- og sykkelveien, lekeområder ved barnetrinnet, kunstgressbane, parkeringsplass og bussoppstilling er utført av samme entreprenør.
Synerieffekten av å bygge ut kunstgressbanen og gang- og sykkelveien samtidig er betydelig og er i stor grad godskrevet under grunnarbeider kunstgressane.
Det ble "solgt" om lag 4000 kubikkmeter stein til veianlegget. Dette utgjør 450.000 kroner.
Svar spørsmål 2: - Vi har fått utbetalt 990.000 kroner i spillemidler til kunstgressbanen. I tilsagnet er det åpnet for at det kan innvilges ytterligere 1 million kroner. Søknadsfristen på dette er 15. januar 2008.
Totalt tilskudd vil etter all sannsynlighet bli 1.999.000 kroner.
Svar spørsmål 3: (forkortet) Vi har ikke erfaringsdata på drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Med bakgrunn i erfaringstall fra Vefsn kommune vil de årlige kostnadene ligge på om lag 50.000 kroner.
Bruk av egne mannskaper er da medtatt med faktiske omkostninger, sa Roy Nilsen som konkluderte med at sum årlige driftskostander med belysning og vedlikehold vil ligge på 52.000 kroner.
Representanene hadde nemlig sittet fra tidlig morgen i såkalt budsjettkonferanse og var nok glade for at det offisielle møtet var fort unnagjort.
Tre interpellasjoner ble reist, alle fra Tore Grønbech (H). I tillegg ble det stilt spørsmål fra salen.
Bortsett fra interpellasjonen om rusmidler i kommunen (se egen sak) reiste Tore Grønbech interpellasjon om bredbånd i Herøy og om kostnader knyttet til kunstgressbanen.
Interpellasjon om bredbånd Har lest i lokalpressen at rådmannen sammenlikner Herøys bredbåndsfart med de smale veiene vi har i kommunen. Herøy kommune har som målsetting at man skal være en aktiv støttespiller for nye etableringer,men skal også være med på å utvikle eksisterende næringsliv.
Ved å investere to millioner kroner i kystfiber gir vi bredbånd med høy hastighet til våre bedrifter og Herøys befolkning.
Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor har Herøy kommune takket nei til kystfiberen?
Hva er kommunens holdning til en slik kabel?
Svar fra rådmann Roy Skogsholm (forkortet): - Det er ikke riktig at vi har takket nei. Herøy kommune vurderet i 2006 å knytte seg opp mot "kystfiberen" (Kysttele/Banetele). I utgangspunktet ble det stipulert en kostnad på 2 - 3 millioner krone. Kommunen tok da kontakt med Seløy Undervannsservice og fikk da antydet en alternativ pris på 1.3 milioner kroner.
En slik kabel i seg selv vil ikke utøse raskere bredbånd. En er avhengig av at leverandører kjøper seg inn på kabelen og har et aksesspunkt som sprer signalene videre.
Dagens aksesnett i Herøy, eid og drevet av Telenor og Monet, er et kobbernett med klare begrensninger. Det foreligger ingen kjente planer om å forbedre dette eller etablere et fibernett. Dette blir en kostbar løsning.
Kommunen arbeidet i 2006 aktivt med å få gjennomført dette og søkte samarbeid med Helgelandskraft om finansieringen.
Kommunen klarte ikke å få noen respons fra leverandørene for å knytte seg til en fiberkabe. Telenor overfører i dag signalene via radiolink fra Sandnessjøen og påstår at de har god kapasitet i dette sambandet og kan utvide dette betydelg. Det tyder derfor på at de ikke vil knytte seg til en fiberkabel i overskuelig framtid.
Herøy kommune mener det er meget viktig å legge til rette for et bedre bredbåndstilbud. En rask og stabil bredbåndstilknytning er en viktig forutsetning for næringsliv og private.
Vårt prosjekt (beskrevet i Herøyfjerdingen på både nett og papirutgaven nr. 3) har en kostnadsramme på 2,1 millioner kroner der kommunens egenandel er 392.000 kroner. Vi søkte Enova om finansiering, men fikk avslag med den begrunnelse at deres midler skulle prioriteres på områder som overhodet ikke hadde et bredbåndstilbud.
Vi har nå omarbeidet søknaden og søker fylket om finansiering. Søknadsfrist er 5. november 2007.
Fylket krever at den kommunale egenandelen er prioritert i budsjettsammenheng. Vi har derfor lagt det inn i forslag til økonomiplan 2008 - 2011.
Lykkes vi med å få tilskudd kan vi få dette gjennomført i 2008. Det lokale næringslivet viser stor interesse.
Interpellasjon om kunstgressbanen: Herøy kommune har i år bygget en kunstgressbane. Dette prosjektet var og er det delte meninger om, både blant Herøys innbyggere og politikere av ulike årsaker.
Mitt spørsmål er: 1. Hva ble kostnadene som følge av vedtaket angående kunstgressbane og hvordan blir/ble disse finansiert? (nytt uteområde barnetrinnet, ny parkeringsplass osv.)
2. Hvor mye har kommunen mottatt i tippemilder i forbindelse med kunstgressbanen?
3. Hvor store driftsutgifter er det beregnet på kunstgressbanen per år og hvordan skal disse finansieres?
Svar fra rådmannen, ved Plan- og Utviklingssjef Roy Nilssen: (forkortet) Svar spørsmål 1: Kunstgressbanen er bygd ut som en del av prosjektet; Herøy sentralskole - skole, kultur, idrett - del 1.
Dette prosjektet består av kommunens andel i gang- og sykkelvei, kommunaltekniske anlegg i frbindelse med gang- og sykkelveien, kunstgressbane, lekeområde ved barnetrinnet og bussholdeplass/parkeringsplass mellom ungdoms- og barnetrinnet.
Arbeidene med prosjektet er ikke ferdigstilte og regnskapet er derfor ikke avsluttet. FLere av de forskjellige delprosjektene griper inn i hverandre og det er vanskelig å fordele kostnadene på de forskjellige delene før regnskapsavslutning.
I tillegg er det utført en del arbeider i tilknytning til prosjektet som var forutsatt utført under del 2 (uteområdet ved ungdomstrinnet), sa Nilsen og la fram en oversikt som viste at kunstgressbanen og lekeområdet tilsammen var budsjettert til vel 5,6 millioner kroner.
Det meste av arbeidene med gang- og sykkelveien, lekeområder ved barnetrinnet, kunstgressbane, parkeringsplass og bussoppstilling er utført av samme entreprenør.
Synerieffekten av å bygge ut kunstgressbanen og gang- og sykkelveien samtidig er betydelig og er i stor grad godskrevet under grunnarbeider kunstgressane.
Det ble "solgt" om lag 4000 kubikkmeter stein til veianlegget. Dette utgjør 450.000 kroner.
Svar spørsmål 2: - Vi har fått utbetalt 990.000 kroner i spillemidler til kunstgressbanen. I tilsagnet er det åpnet for at det kan innvilges ytterligere 1 million kroner. Søknadsfristen på dette er 15. januar 2008.
Totalt tilskudd vil etter all sannsynlighet bli 1.999.000 kroner.
Svar spørsmål 3: (forkortet) Vi har ikke erfaringsdata på drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Med bakgrunn i erfaringstall fra Vefsn kommune vil de årlige kostnadene ligge på om lag 50.000 kroner.
Bruk av egne mannskaper er da medtatt med faktiske omkostninger, sa Roy Nilsen som konkluderte med at sum årlige driftskostander med belysning og vedlikehold vil ligge på 52.000 kroner.
.png)
