Ordfører Arnt Frode Jensen har tatt initiativ til et snarlig møte med fylkesråd for samferdsel, Statens vegvesen og ordførerne i Alstahaug og Dønna for en gjennomgang av den framlagte KVU-en.
Statens vegvesen anbefalte i konseptvalgutredningen (KVU) som ble framlagt 9. februar 2015 at undersjøisk tunnel legges til grunn som langsiktig løsning mellom Herøy/Dønna og Sandnessjøen og fylkesveg 17. Denne løsningen vil gi fri ferdsel hele døgnet, gode muligheter for dagpendling, og styrke Herøy, Dønna og Alstahaug som et felles bo- og arbeidsmarked. På kort sikt anbefaler Statens vegvesen at fylkesveg 828 rustes opp for å bedre den interne forbindelsen mellom Herøy og Dønna og gi befolkning og næringsliv større fleksibilitet i bruk av fergesambandene.
Ber om snarlig møte
Ordfører Arnt Frode Jensen har nylig sendt brev til fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen og ordførerne i Dønna og Alstahaug der han ber om et snarlig møte for å få en forberedende gjennomgang av den framlagte KVU-en.
Jensen uttrykker i møteinnkallingen glede over at man har fått fram en KVU for framtidige transportløsninger i regionen og peker på at dette er et viktig dokument som skal danne grunnlag for framtidige drøftinger og prioritering av samferdselsløsninger.
Før Nordland Fylkesting behandler denne saken ber Jensen om at dokumentet videreutvikles for å danne et godt grunnlag for framtidige prosesser. Større grundighet og mer presis dokumentasjon gjør at vi unngår unødvendige diskusjoner i framtiden, samtidig som det underbygger framtidig utvikling. Han mener at det kan lett gjøres noen forbedringer i dokumentet gjennom detaljerte utredninger eller forprosjekter før man kommer så langt som til planbehandling.
Det pekes på at følgende områder bør forbedres i KVU-en:
-
Dokumentasjon av utviklingen fram mot 2050 i næringstransporter og transportløsningenes effekter på næringsutvikling og bosetting.
-
Bedre dokumentasjon av pendlertrafikk og løsninger innenfor 45-minuttersterskelen.
-
Korrigering av trafikktall.
-
Bruk av tekniske og funksjonelle krav til veger, bruer og tunneler.
-
En mer presis beskrivelse av tilbudet til Brasøy, Austbø og Løkta.
-
Næringstransportene må trekkes inn i den samfunnsøkonomiske analysen og konseptbeskrivelsene må korrigeres i forhold til nye trafikktallene.
-
En mer presis prissetting av investeringer og finansiering i KVU-en. Alternativt bør det utredes et forprosjekt.
Næringstransporten avgjørende
- Vår region har en meget spesiell utfordring i transportsammenheng da et av landets største lakseslakterier ligger i Herøy, og transportmengdene herfra er helt avgjørende for dimensjoneringen av transportløsningene ut fra Herøy og til dels fra Dønna. Generell befolkningsutvikling og generell vekst i lette og tunge kjøretøyer er lite relevant for våre problemstillinger og gir svært lite utslag i de elementene som er avgjørende for dimensjoneringen (og kostnadseffektiviteten) i våre transportløsninger. Vi har gjennom hele prosessen med KVU-en påpekt dette uten at det har blitt løst på en tilfredsstillende måte, skriver Jensen.
Firedobling fram mot 2050
- På side 16 i KVU-en påpekes det at laksetransport med bil har blitt tredoblet fra 2007 til 2013. Dette har vi følt på kroppen med en stadig kamp om tilrettelegging av økt fergekapasitet og svært negative utfordringer for næringen. På side 35 gjøres et forsøk på å beskrive utviklingen de nærmeste fem årene med en økning på 25 - 40 %. Hva sier dette i forhold til det vi har opplevd de siste 6 årene?, skriver Jensen videre.
Jensen ber om at det tas fram nasjonale føringer og signaler fra næringen som grunnlag for framtidige dimensjoneringer. Tallene viser at man vil man få en fordobling fram mot 2030, og en firedobling fram mot 2050.
- Hvis man ser på vårt slakteri, så utnytter de i dag ca. 70 % prosent av kapasiteten, og det er allerede lagt til rette for en fordobling av kapasiteten med enkle grep. Det er ingen grenser for hvor stort det kan bli. Vi kjenner til planer om slakterier som er 4 ganger større enn vårt. Hvis virksomheten blir utvidet vil det også komme nye aktiviteter til, som foredling av biprodukter, produksjon av innsatsmidler, og så videre.I tillegg sier næringen at det vil skje ytterligere effektivisering der det konsentreres til de største slakteriene, skriver Jensen.
Andre tall må inn
- Dette betyr at transportmengden øker mer enn produksjonsmengden i havet. En firedobling fram mot 2050 synes ikke urealistisk forhold til at vi har hatt en tredobling de siste 6 årene. Hvis en ser lokalt her med en firedobling vil vi øke antall vogntog med over 100 per dag eller en økning på 8-900 PBE per dag.
- Jeg viser til side 90 der trafikken i en framtidig tunnel er satt til 750 kjøretøy per døgn. Alt tyder på at det må benyttes helt andre tall i de økonomiske sluttvurderingene som gjøres, ikke minst lønnsomhetsvurderingene, skriver Arnt Frode.
Dagens løsning sprengt om 6-10 år
Jensen signaliserer at det er et sterkt behov for å gå dypere inn i dette for å være trygg for at vi har et tilfredsstillende grunnlag for framtidige vurderinger. Dette rokker neppe med konseptvalget, men vil ha store konsekvenser for videre oppfølging av KVU-en, ikke minst når de nye løsningene bør realiseres. Mye tyder på at kapasiteten i dagens løsninger vil være sprengt i løpet av 6-10 år.
Korrigering av trafikktall
Jensen ber også om at trafikktallene som benyttes i KVU-en blir erstattet med ferske tall fra 2014 som var et normalår. Tallene fra 2013 som benyttes KVU-en bærer preg av at fabrikken hadde stopp på grunn av ombygging og at det var store problemer med trafikkavviklingen.
Det pekes også på at årsdøgntrafikken på 400 mellom Nord-Herøy og Bjørn mest sannsynlig er basert på tellepunkt på krysset til Øksningan. Dette blir feil da dette tar opp interntrafikk i Herøy mellom Silvalen - Herøy Marine Næringspark, Øksningan, Silvalen og Seløy.
Brasøy, Austbø og Løkta
Jensen etterlyser en vurdering av framtidig tilbud til Brasøy, Austbø og Løkta. I KVU-en blir det konkludert med at dette skal løses med en ferge, men dette mener Jensen vil være umulig på grunn av lange avstander og mange ulike behov som skal dekkes.
Stiller spørsmål med finansieringen
I KVU-en er det antydet et finansieringspotensial på 300-350 millioner fra fergeutløsningstilskudd og bompenger. Jensen peker på at det i 2010 ble gjort et grundig forprosjekt av Asplan Viak som beregnet dette til 1.,1 – 1,2 milliarder, avhengig av nyskapt trafikk som følge av fastlandsforbindelse.
- Tallene i denne beregningen stemmer eksakt med utviklingen i dagens trafikk, og det er lagt inn en tredobling av trafikken fram mot 2045. Asplan Viak har lagt inn innløsningstid på 30 år mens vi i dag kan regne 40 år. Det er rimelig sprik mellom disse tallene, skriver Jensen.
Må rettes opp snarest
Ordfører Arnt Frode Jensen peker på at svakheten i vurderingene i transportbehovet for oppdrettsnæringen er så store at KVU-en bør rettes opp før den politiske behandlingen gjennomføres i fylkesråd og fylkesting. Han ber også om at de andre korrigeringene kommer på plass ved den politiske behandlingen.
- Det er nødvendig å få i gang dette arbeidet snarest og jeg ber derfor om et møte så snart som mulig, avslutter Jensen.
Trykk her for å lese brevet fra ordfører Arnt Frode Jensen i sin helhet.
Trykk her for lese hele KVU-rapporten