Da Jensine Falk (1890-1981) døde, hadde hun testamentert sitt hus til Herøy historielag. Jensine stiftet ikke egen familie. Med unntak av ett år på Vefsn folkehøgskole 1912/13 var hun ikke heimefra. Faren var jekteskipper og foreldrene drev et gårdsbruk her hun som parets eneste datter gikk sine foreldre til hånde. Hun er derfor i folketellingen fra 1910 oppført som «tjener hos foreldrene». Samme sted er faren Per Falk notert som gaardbruker, fiskekjøber og rigsforsikringstilsynsmand. Kona som stelte dyrene, melka, kinna smør, spant og var dyktig til å sy, er ikke oppført med noe arbeidsverv.

Jensine hadde en bror Arne, som i 1912 flyttet til Oslo der han ble forfatter og journalist. Arne Falk var med å stifte Sør-Herøy ungdomslag i 1909, og som i mange år var en stor kulturell kraft i lokalsamfunnet. Arne Falk var målmann og fikk arbeid i Fedraheimen og arbeidet sammen med forfatteren og nynorskmannen Arne Garborg.

Som eneste datter i familien, fikk Jensine ansvaret for foreldrene på deres eldre dager. Da moren Elisabeth Grønbech Falk døde i 1949 var ektemannen allerede død, og datteren ble sittende alene i det store huset på Nordhusvollen på Sør-Herøy. Feholdet ble gradvis avviklet i et hus uten innlagt vann, men som fikk elektrisk strøm på slutten av 1950-tallet.

Jensine var glad i å lese og hun hørte mye på radio. Hun hadde god kontakt med broren som sendte henne lesestoff. Hun hadde en flott hage med både blomsterstauder og bærbusker. I hagen fantes en rund gressplen med prydplanter plassert i en form for symmetrisk mønster, og med en gangsti rundt som var dekket med hvit skjellsand. Langs hagegjerdet fantes bærbusker som rips og stikkelsbær. Familien laget stikkelsbærvin, selv om de hadde kristne verdier. Jensine levde sparsommelig, selv om hun hadde midler. På sine eldre dager var hun engstelig for å være alene og hun flyttet opp i andre etasje i huset. Telefonen ble Jensines nærmeste kontakt med omverdenen.

Bjørg Sandvær (f. 1924) var en av de nærmeste naboer og som ble hjemmehjelp for Jensine før hun kom på Herøy aldersheim der hun døde, 91 år gammel. Bjørg forteller om jobben med å bære vann fra utebrønnen og opp i andre etasje, der vannet ble varmet opp i vannkjele på svartkomfyren. Hun måtte bære brensel opp loftstrappen, og hun hjalp Jensine med å bade i sinkbaljen foran ovnen inne på loftsrommet der den eldre kvinnen bodde. Bjørg beskriver hjemmehjelpsarbeidet som tungt, da alt vannet måtte bæres ned trappene igjen etter badesjauen. Klærne til Jensine tok hun heim og vasket i sin egen klesvaskemaskin. Bjørg hentet også skjellsand i fjæra for å hjelpe Jensine med hagestellet som for den eldre kvinnen var viktig å vedlikeholde tross skrantende helse.

Bjørg Sandvær er derfor en av de som kom nærmest denne enslige kvinnen hun ble glad i og som hun karakteriserer som svært snill og god. Da Jensine døde, sørget Bjørg for at hennes mann reiste et trekors på graven som hun kunne besøke. Da Bjørg Sandvær besøkte Jensine Falks Minne som huset i dag heter, pekte hun ut en egnet stein som hun håper kan settes på graven til Jensine.

Jensine Falks Minne ble etter hvert et for stort prosjekt for historielaget å vedlikeholde, og det planlegges nå for salg av huset. Helgeland Museum bistår med avviklingen av stedet, og der alle gjenstander registreres og ivaretas av Herøy bygdesamling. Pengene for salget er ment til å etablere kjøkken og sanitæranlegg i det tidligere fjøset på Herøy prestegård, som i dag er lokaler for Herøy bygdesamling. Historielaget eier fjøset som driftes av Helgeland Museum. Selv om det kan være vanskelig å skille seg med dette flotte og sjarmerende stedet på Nordhusvollen, vil nok Jensine Falks Minne leve videre i form av de gjenstander hun etterlot seg, der i blant en separator, smørkjerne, gyngestol, skatoll og en flott hardangersømsduk. Minnesteinen på graven til Jensine Falk på Herøy gamle kirkegård, vil blant annet hennes hjemmehjelp Bjørg Sandvær ha sørget for. 

Tekst: Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech