Einar Johansen er utflyttet Seløykar, bosatt i Harstad hvor han i en årrekke har praktisert som lege. Han har alltid vært litt opptatt av lokalhistorie. Herøyfjerdingen har mottatt mye interessant stoff fra ham og denne gangen handler det om jul og vinter.
Juletrefesten var den store begivenhet i jula, ikke minst for de minste. I mellomjula gledet de fleste seg til festen på avholdslokalet, de minste nok med en viss skrekkblandet forventning, nissen kom jo.
Om ettermiddagen var det en strøm av barn pyntet i sin beste julestas, mødre og også de fleste fedre som i ettermiddagsmørket satte kursen til festen. Vi små syntes lokalet var stort.
Midt i lokalet stod det store pyntete juletreet, festet i toppen til jernstaget som gikk på tvers av lokalet. Det glimtet i glitter og blanke, skinnende engler. Man hadde jo da levende lys som blafret litt og skinte i glade barneøyne.
Klargjort for juletregang Etter hvert som lokalet fyltes ble larmen ofte overveldende idet spesielt små barn både skrek og løp att og frem på gulvet hele tiden, mye ubrukt energi måtte ha utløp. Rundt veggene og nede ved den store vedovnen var det benker til å sitte på, men mesteparten av rommet var klargjort for gangen rundt juletreet.
Da tiden var inne fant man nemlig ut at man skulle begynne å gå rundt treet og synge julesanger. Da stilte man jo opp i flere ringer rundt juletreet. Som regel fikk man også orgel-akkompagnement, idet Henrik eller før dette broren Viggo Olsen spilte på det gamle orgelet som sto på scenen.
Sang for full hals Så gikk man da rundt juletreet og sang med full hals. Spesielt artig var det jo når man sang Og reven rasker over isen. Det var da morsomt å se både ung og gammel more seg svært over denne sangen og Så gjør vi så når til kirken vi går.... Mye høytid og blanke øyne var det selvfølgelig når man sang Jeg er så glad hver julekveld.
Men etter hvert ble man jo sliten av å gå runder rundt treet, selv om man skiftet retning og de minste ble båret på armen av et sterkt opphav. Da satte man seg ned og en forventningsfull spenning spredte seg i lokalet og litt engstelige små barneøyne kastet ofte et blikk mot inngangsdøra.
Man visste jo at nå kom nissen snart med matpakker som foreldrene hadde levert inn ved ankomst. Det var julemat, julekaker og kanskje fikk man også en appelsin.
Nissene kom Nissene forsøkte å gjøre seg så lite kjennelig som mulig og med skrekk i ansiktet var det mange små som på mammas arm skremt stakk frem hånden for å motta sin pakke. Når alle pakkene var delt ut, fikk vi varm sjokolade i koppen som man hadde medbrakt. Gjett om det smakte.
Når sjokoladen var drukket, gikk man rundt juletreet igjen og så dro man hjem - trett og fornøyd etter alt man hadde opplevd, og mange drømte sikkert om julenissen.
I tillegg til denne saka bringer papirutgaven tre sider om jul og vinter på Seløy og Herøy fra midten av 1900-tallet
Om ettermiddagen var det en strøm av barn pyntet i sin beste julestas, mødre og også de fleste fedre som i ettermiddagsmørket satte kursen til festen. Vi små syntes lokalet var stort.
Midt i lokalet stod det store pyntete juletreet, festet i toppen til jernstaget som gikk på tvers av lokalet. Det glimtet i glitter og blanke, skinnende engler. Man hadde jo da levende lys som blafret litt og skinte i glade barneøyne.
Klargjort for juletregang Etter hvert som lokalet fyltes ble larmen ofte overveldende idet spesielt små barn både skrek og løp att og frem på gulvet hele tiden, mye ubrukt energi måtte ha utløp. Rundt veggene og nede ved den store vedovnen var det benker til å sitte på, men mesteparten av rommet var klargjort for gangen rundt juletreet.
Da tiden var inne fant man nemlig ut at man skulle begynne å gå rundt treet og synge julesanger. Da stilte man jo opp i flere ringer rundt juletreet. Som regel fikk man også orgel-akkompagnement, idet Henrik eller før dette broren Viggo Olsen spilte på det gamle orgelet som sto på scenen.
Sang for full hals Så gikk man da rundt juletreet og sang med full hals. Spesielt artig var det jo når man sang Og reven rasker over isen. Det var da morsomt å se både ung og gammel more seg svært over denne sangen og Så gjør vi så når til kirken vi går.... Mye høytid og blanke øyne var det selvfølgelig når man sang Jeg er så glad hver julekveld.
Men etter hvert ble man jo sliten av å gå runder rundt treet, selv om man skiftet retning og de minste ble båret på armen av et sterkt opphav. Da satte man seg ned og en forventningsfull spenning spredte seg i lokalet og litt engstelige små barneøyne kastet ofte et blikk mot inngangsdøra.
Man visste jo at nå kom nissen snart med matpakker som foreldrene hadde levert inn ved ankomst. Det var julemat, julekaker og kanskje fikk man også en appelsin.
Nissene kom Nissene forsøkte å gjøre seg så lite kjennelig som mulig og med skrekk i ansiktet var det mange små som på mammas arm skremt stakk frem hånden for å motta sin pakke. Når alle pakkene var delt ut, fikk vi varm sjokolade i koppen som man hadde medbrakt. Gjett om det smakte.
Når sjokoladen var drukket, gikk man rundt juletreet igjen og så dro man hjem - trett og fornøyd etter alt man hadde opplevd, og mange drømte sikkert om julenissen.
I tillegg til denne saka bringer papirutgaven tre sider om jul og vinter på Seløy og Herøy fra midten av 1900-tallet
.png)
