Blant de andre sakene som kommer opp tirsdag er også innstilling til hvem som skal få Herøy kommunes kunstnerpris for 2009. Denne saka skal (selvsagt) behandles i lukket møte. Prisen deles ut av ordføreren under Herøydagan i sommer.

Her er sakene:

SØKNAD OM TILSKUDD FOR 2009 - MARBORG Rådmannens innstilling: Herøy kommune avslår søknaden om tilskudd til brukerorganisasjonen MARBORG.

Saksutredning: Herøy kommune mottok 29.12.2008 søknad fra MARBORG om tilskudd på kr 50.000,- til drift og prosjekt i 2009.

MARBORG er en brukerorganisasjon for mennesker i rehabilitering med metadon eller Subutex, i Nord Norge. Men leverer også tilbud til alle tidligere rusavhengige, med særlig fokus på de som har et ønske om å jobbe for å bli rusfri.

De reiser mye rundt i landsdelen og deltar i planlegging av lokalt rusarbeid i mange kommuner i de tre nordligste fylkene.

De har hovedkontor i Tromsø og lokalavdeling i Bodø/Fauske området.

De er tilgjengelig for råd og bistand i forhold til rus og rusavhengighet for alle kommunene i Nord Norge, og søker å dekke hele dette distriktet. Det er i denne sammenheng de søker midler for å sikre økt brukermedvirkning og et bedre og mer stabilt tilbud ut mot rusfeltet. På denne måten håper de å bli mer tilgjengelig for alle kommunene i Nord Norge, slik at de kan dekke etterspørselen fra de ansatte som jobber innenfor rusfeltet i distriktet.

Vurdering: Saksbehandler synes tiltaket er positivt, men vil tilrå at søknaden avslås med bakgrunn i økonomi.

SOLLI BARNEHAGE GODKJENNING ETTER FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN Rådmannens innstilling: Med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven §4a-8 og & 6 i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager , godkjennes Solli barnehage.

Saksutredning: Den 13.01.1999 ( nytt skjema 0101.2005) mottok kommunehelsetjenesten i Herøy, ved avdeling for for miljørettet helsevern, søknad fra Solli barnehage om godkjenning av virksomheten i hht. &6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Etter å ha vurdert virksomheten opp mot de enkelte paragrafer i forskriften ble det registrert en del avvik. Disse er beskrevet i rapport av 19.04.2005. Solli Barnehage har siden august 2006 total renovert bolighus, oppført et tillbygg og utbedret uteanlegg. Avvik påpekt i rapport fra Lekeplasskontrollen .no av 09.08.08. er rettet opp. Ventilasjonsanlegget er ferdig og godkjent 02.03.09. Alle avvik er nå lukket.

EVALUERING AV BEMANNINGSSITUASJONEN I OMSORGSTJENESTEN Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar evalueringsrapporten til etterretning. 2. Kommunestyret vil komme tilbake til eventuelle tiltak ved budsjettrevisjon eller behandling av budsjett og økonomiplan.

Bakgrunn: I forbindelse med behandlingen av budsjett 2009 og økonomiplan 2009 -2012 vedtok kommunestyret i møte 16.12.2008, sak 06/08 følgende:

Kommunestyret ber administrasjonen foreta evaluering av bemanningssituasjonen ved HOS/hjemmetjenesten etter ferdigstillelse av tilbudsstrukturen. Kommunestyret ønsker med denne gjennomgangen å få svar på om det er nok pleieressurser i forhold til de oppgaver som skal løses. Kommunestyret vil derfor komme tilbake til saken når denne evalueringen er ferdigstilt innen 1. mars 2009.

Med bakgrunn i dette vil administrasjon legge frem evaluering av bemanningssituasjon etter omstilling av driften. Det er utarbeidet en evalueringsrapport om bemanningssituasjon i pleie og omsorg.

I 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide nye bemanningsplaner etter den nye organiseringen av omsorgstjenesten. Den samme arbeidsgruppen blir brukt i arbeidet med å evaluere bemanningssituasjon våren 2009.

Arbeidsgruppen har vært ledet av kommunalleder I og består av enhetsleder for hjemmetjenesten, enhetsleder for sykehjemmet, tillitsvalgte fra Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Delta og Fellesorganisasjon, verneombud og ansatte fra kjøkken, skjermet og hjemmetjenesten.

Arbeidsgruppen har gjennomført to arbeidsmøter der bemanningsplanene for den enkelte avdeling ble systematiske gjennomgått. Bemanningssituasjonen ble diskutert og arbeidsgruppen utarbeidet en konklusjon i fellesskap. Arbeidsgruppen har sett på om ressursene er rett fordelt mellom avdelingene, og om det er nok pleieressurser i forhold til de oppgaver som skal løses. Evalueringen baserer seg på de erfaringene som avdelingene har gjort fra 3. desember 2007 og frem til i dag.

Saksopplysning: I forbindelse med renoveringen og utbyggingen av Herøy alders og sykehjem var det nødvendig å foreta omstilling av driften. Institusjonsdriften ble redusert som følge av at det ble færre institusjonsplasser, og hjemmetjenesten fikk flere boenheter å betjene.

De nye omsorgsboligene og hyblene i Omsorgssentret betjenes av ansatte i hjemmetjenesten da beboerne er å regne som hjemmeboende. Det nye omsorgssentret fikk flere små boenheter med kjøkken og stue dermed ble det behov for å endre kjøkkendriften.

Tidligere var det en felles stue der all mat ble servert, og kjøkkenpersonellets hadde ansvar å legge til rette for beboeren i forbindelse med måltider, både på dag og kveld.

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide bemanningsplaner for den nye driften, og samtidig se på mulighetene for å redusere antall helgestillinger. Bemanningsplanene ble utarbeidet i tråd med økonomiske rammer og eksisterende personalet.

Det ble enighet om nye bemanningsplaner, og hvilken kompetanse som var nødvendig på den enkelte avdeling. Ingen ansatte ble uten arbeid som følge av denne omstillingen, men det var flere som måtte endre arbeidssted og arbeidsoppgaver. Med utgangspunkt i bemanningsplanene ble det utarbeidet turnuser. Den nye organiseringer trådte i kraft 3. desember i 2007.

Det nye organiseringen har vært i drift i litt over ett år og erfaringene så lang viser at omsorgsetaten har de nødvendige pleieressurser for å ivareta de høyst nødvendige pleieoppgaver, som stell, hygiene, ernæring og eliminasjon, men omsorgsboligene i omsorgssenteret har for få ressurser i forhold til alle oppgavene som skal utføres, som praktiske gjøremål og renhold.

I omsorgsetaten er det liten eller ingen tid til aktivitet, sosiale og kulturelle forhold. Regjeringen har lagt vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud, og det er kommunenes plikt å gi omsorgstrengende mulighet til en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.

FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN - SØKNAD OM STØTTE Rådmannens innstilling: Herøy kommune avslår søknaden om støtte til foreningen for hjertesyke barn.

Bakgrunn: Herøy kommunen har mottatt en søknad fra Foreningen for hjertesyke barn, fylkeslaget i Nordland. Der de skriver at de går nye veier for å skaffe nødvendig midler til de prosjekter og det støttearbeide de driver med, derfor søker de kommunene rundt om i fylket om støtte.

I 2009 skal vi blant annet arrangere sydentur, medlemsmøter, fagseminar samt familieweekend med faglig innhold i Sulis, og i den sammenhengen søker vi din kommune om støtte til disse aktivitetene. For å finansiere disse prosjektene satser vi på støtte fra dere i tillegg til bevilgninger fra fylkeslaget og egenandel for den enkelte.

Foreningen driver med likemannsarbeid, kurs og opplæring samt nettverksbygging, noe som sparer samfunnet for store summer årlig. Vi inviterer også hjertesyke barn som ikke er medlemmer til våre kurs og samlinger. Samarbeidet med Helseforetakene er kjempegodt, og vi står på i fritiden for en vanskeligstilt gruppe i samfunnet.

Husk at ingen gave er for liten, og ingen for stor. Vi tar i mot alt med stor takk!

Vurdering: Kommunen mottar årlig flere søknader fra ulike lag, foreninger og organisasjoner om økonomisk støtte. De fleste tiltakene det søkes støtte om er veldig positive, men det er ikke avsatt midler i budsjettet til slik støtte. Saksbehandler tilrår derfor at søknaden avslås med bakgrunn i økonomi.

NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom HALD-kommunene når det gjelder anskaffelse av nytt økonomisystem og at dette skjer innenfor en total kostnad på 3,4 mill. kroner.

2. Kommunestyret vedtar at kommunens andel av kostnadene, kr. 500.000 til kr. 850.000, avhengig av tildeling av skjønnstilskudd fra Fylkesmannen, inndekkes gjennom bruk av ubundne kapitalfond og ubrukte lånemidler som skissert av rådmannen i dette saksframlegg. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å gjennomføre nødvendig regulering av årets budsjett.

Saksutredning: Kommunestyret behandlet saken om felles økonomifunksjon i møte 18.04.08 under sak 27/08 og gjorde følgende vedtak:

1. Det etableres en felles økonomienhet for HALD-kommunene etter vertskommunemodellen med Alstahaug kommune som vertskommune. Innfasing av den enkelte kommune/tjeneste besluttes av den enkelte kommune men skal være fullstendig gjennomført innen utgangen av 2012. 2. Det skal utredes og tas stilling til et felles økonomisystem innen utgangen av 2008. 3. Økonomienheten skal være en enhet med felles ledelse. 4. Utførelsen av oppgavene skal i størst mulig grad være desentralisert slik at det oppnås forholdsvis fordeling av arbeidsplasser. For å oppnå rasjonalitet skal det foretas omfordeling av arbeidsoppgaver på den enkelte ansatte. 5. Det skal innenfor en tidsperiode på 4 år oppnås en besparelse i de totale kostnader på 10 % og etter 10 år 30 %. 6. Det opprettes en styringsgruppe bestående av rådmennene . Styringsgruppen oppnevner en prosjektgruppe der alle kommunene er representert som skal foreta videre utredning av saken inklusiv utredning av nytt økonomisystem. Økonomisjefen i Alstahaug leder prosjektgruppen. 7. Styringsgruppen rapporterer fortløpende til kommunestyrene/formannskapene

Prosjektgruppen har nå utredet anskaffelse av nytt og felles økonomisystem for de fire HALD-kommunene. Det har av ulike årsaker tatt lengre tid en forutsatt å få utredet anskaffelse av felles økonomi-system for HALD-kommunene, hovedårsaken har vært behov for juridiske avklaringer i forhold til anskaffelsesprosessen.

Det skisseres nå en løsning hvor kommunene Herøy, Leirfjord og Dønna anskaffer Unique Økonomi og Unique Ansatt med tilhørende moduler fra leverandøren Visma Unique AS, anskaffelsen skjer i samarbeid med Alstahaug kommune. Dette innebærer at kommunene går over til Alstahaug kommune sin løsning, fra dagens løsning med bruk av økonomisystemet Masterpiece levert av EDB.

I søknad datert 27.02. d.å. fra Alstahaug kommune til Fylkesmannen i Nordland er det benyttet følgende kostnadsoppstilling, basert på et tilbud av 10.02. d.å. fra Visma Unique AS:

Programvare (for 3 nye brukere) Kr. 1.294.000,-. Konsulenttjenester, opplæring og oppfølging. Kr. 1.485.000,-. Reiseutgifter og oppholdutgifter Kr. 100.000,-. Prosjektledelse Kr. 500.000,-. Total kostnad Kr. 3.379.000,-

Med bakgrunn i dette er det søkt om kr. 1.689.500,- i statlig skjønnstilskudd som fordeles gjennom Fylkesmannen. Dersom dette innvilges vil vår kommunes andel bli på ca. kr. 500.000,-. Dersom vi ikke oppnår dette vil vår andel kunne bli på ca. kr. 850.000,-.

Det er utarbeidet en prosjektskisse for arbeidet med å etablere nytt og felles økonomisystem i de fire HALD-kommunene, jfr. saksvedlegg.

SANDSUNDVÆR - FORPROSJEKT Rådmannens innstilling: 1. Det utarbeides et forprosjekt med formål å bevare kulturminnene i Sandsundvær etter de planene som er skissert i saksframlegget. 2. Når forprosjektet er finansiert, skal det utarbeides beskrivelser og kostnadsoverslag for hvert enkelt tiltak. 3. Det legges en tidsplan for hele prosjektet. 4. Kommunen vil i samarbeid med Helgeland Museum prøve å finne eksterne finansieringskilder og mulige samarbeidspartnere. 5. Kommunestyret bevilger kr. 100.000,- til forprosjektet i 2009.

Bakgrunn:

I møte 15. desember 2005 vedtok likevel Herøy kommunestyre i sak 31/05 følgende:

“Tragedien i Sandsundvær 1901 er den største ulykke som har rammet befolkningen i Herøy. Mange enkeltpersoner har bidratt til at dette ikke går i glemmeboken. I tillegg er det skrevet kirkespill samt holdt minnemarkering på 100-årsdagen for ulykken. Kommunestyret ønsker i samarbeid med eierne av Sandsundvær å bevare og videreutvikle stedet. Hovedutvalget for persontjeneste får derfor i oppgave å utrede dette spørsmålet videre. Kommunestyret vil komme tilbake til saken når utredningsarbeidet er ferdigstilt”.

Oppvekst- og kultursjefen utarbeidet deretter en ideskisse og en påfølgende sak, som ble fremmet for politisk behandling.

Kommunestyret fulgte opp med et vedtak (sak 29/06) den 5. oktober 2006, hvor følgende ble bestemt:

1. Herøy kommune setter av midler for å gjennomføre et forprosjekt hvor målet er å bevare og videreutvikle viktige kulturminner i Sandsundvær. 2. Forprosjektet skal beskrive hva som bør gjøres for å bevare kulturminnene, samt videreutvikle stedet i reiselivssammenheng. 3. Herøy kommune utvider og overtar vedlikeholdet av kaiet på Vardtangen. 4. Det utarbeides og settes opp egnede informasjonstavler. 5. Alle tiltak gjennomføres i samråd og i enighet med grunneier. 6. Herøy kommune undersøker muligheten av å innlemme Gåsvær, Skibbåtsvær og Sandsundvær som verdensarvområde.

Saksopplysninger:

For å oppfylle kommunestyrets vedtak ble saken tatt opp med Helgeland Museum våren 2007. Museet sa seg interessert i bli en samarbeidspartner i det videre arbeidet. Museet stilte seg positive til å være med på å lage en skisse til et forprosjekt, og saken ble på nytt tatt opp i møte 23.01.08 med museet.

Museet har hele tiden signalisert at forprosjektet passer svært godt inn i museets planer for virksomheten i årene som kommer Tiltakene er også i samsvar med forslaget til kommunal kulturvernplan.

Herøy Kommune har vært i kontakt med grunneierne og orientert dem om at kommunen arbeidet med et prosjekt med formål å bevare kulturminner i været. Eierne er positivt innstilte til vernetiltak på stedet, under forutsetning av at det skjer i samråd med dem.

Velviljen fra grunneierne, lokale og sentrale myndigheters interesse for denne siden av vår historie og kystkultur generelt, samt tilgangen på kulturminnefaglig kompetanse fra museets side, legger dermed forholdene godt til rette for å iverksette nødvendige tiltak.

Konservator Børge Evensen og saksbehandler har nå utarbeidet et skisseforslag til et bevaringsprosjekt som kan danne grunnlag for et forprosjekt:

Mål Vi vil sette i stand og ta vare på kulturminnene i Sandsundvær: moloen med gelender og brønnene.

Begrunnelse Vi ønsker å ivareta dette kulturlandskapet fordi stedet har en klar historisk verdi – både knyttet til den konkrete hendelsen i 1901, og fordi stedets historie for øvrig er knyttet til en økonomi og en bosetning som en gang var av uhyre stor betydning for kommunen, men som i dag er helt borte.

Sandsundvær representerer således en viktig del av vår kulturarv, som bør tas vare på for kommende generasjoner. Sandsundvær bør også inngå i utnyttelsen av lokal kulturhistorie i reiselivsøyemed.

Kulturminner og -miljøer knyttet til Helgelands kystkultur er jo generelt sett attraktive for turister, og Sandsundvær tilbyr i tillegg sporene etter den spektakulære historien fra 1901.

I tillegg legger naturomgivelsene her opp til en svært egenartet og dramatisk naturopplevelse, selv på godværsdager. Sandsundvær kan dessuten med fordel betraktes som en forlengelse av det tilgrensende verdensarvområdet i Vega, og en supplering av attraksjonene der.

For å kunne utnytte dette må stedet tilrettelegges for besøkende på en forsvarlig måte, og settes inn i en større geografisk/kulturhistorisk sammenheng.

Tiltak: Bevaring av kulturminner Molo tjærebres Gelender repareres Brønnhus settes i stand

Tilrettelegging for besøkende • Kaia på Vardtangen utvides, og vedlikeholdes • Informasjonstavler utarbeides og settes opp på passende steder

Organisering og finansiering:

Organisering og ansvar Involverte: Herøy kommune, Helgeland Museum. Tiltak gjennomføres i samråd med grunneiere.

• Herøy kommune gjennomfører nødvendige reparasjoner av kulturminner • Herøy kommune besørger utvidelse av kaia på Vardtangen, og overtar vedlikeholdet. • Helgeland Museum utarbeider skilting/informasjonstavler. • Vedlikehold av kulturminner, kai og informasjonstavler forestås av henholdsvis kommune og museum. • Kommunen sørger for at det innarbeides vernebestemmelser for kulturmiljøet i Sandsundvær i forbindelse med utarbeidelse av plan for vern av kulturmiljøer og kulturminner i Herøy (jfr. Kulturvernplan, kap. 3.4/tiltak 11).

Forslag til fremdrift. For å komme i gang med å realisere tiltakene som er nevnt over, må en ha på plass en finansiering som gir grunnlag for å utarbeide et ordentlig forprosjekt.

Når forprosjektet er finansiert, kan en fremskaffe beskrivelser og kostnadsoverslag av hvert enkelt tiltak. Det må samtidig utarbeides en tidsplan. Kommunen må også starte arbeidet med å finne eksterne finansieringskilder og mulige samarbeidspartnere.

EVALUERING - ENDRING AV SKOLESTRUKTUREN Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar evalueringsrapporten til etterretning. 2. Kommunestyret vil komme tilbake til eventuelle tiltak ved budsjettrevisjon eller behandling av budsjett og økonomiplan. Saksutredning: I forbindelse med den politiske behandlingen av budsjett 2009 og økonomiplan 2009 – 2012 vedtok kommunestyret i møte den 16.12.08 i sak 60/08 følgende:

Med bakgrunn i endring av skolestrukturen ber kommunestyret rådmannen evaluere de gjennomførte tiltak med formål å få fram om lærerressursene er tilpasset de faktiske behov.

Evalueringen forventes ferdig innen 1. april 2009. Når det gjelder forslaget om reduksjon av stillinger, ca 130 %, vil kommunestyret komme tilbake til saken når evalueringen er ferdig.

Med bakgrunn i dette vil administrasjon legge frem evaluering av de gjennomførte tiltak og gjøre en vurdering av om stillingsressursene til undervisning i skolen er tilpasset de faktiske behov.

Vurdering: Saksbehandler foreslår at formannskapet tar rapporten til etterretning og innarbeider eventuelle tiltak ved budsjettrevisjon eller ved behandling av budsjett og økonomiplan.

KJØP AV MARENSTUA Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune kjøper Marenstua for riving. Kjøpesum kr. 128000 med fradrag for utestående fordring på kr. 55000, netto kr. 73000. 2. Herøy kommune engasjerer Rolf Edvardsen for riving av huset og rydding av tomta innenfor en kostnadsramme på kr. 118000 3. Kjøp og riving ,totalt kr. 191000, finansieres over ubundne kapitalfond. Rådmannen gis fullmakt til å revidere budsjettet i henhold til dette.

Saksutredning: I forbindelse med innflyttingen i det nye rådhuset er det ønskelig å få ryddet tomta og få tilrettelagt gode transport- og parkeringsarealer. Marenstua som er lokalisert til nordøstre hjørne av rådhustomta hindrer en god planløsning. Marenstua har i flere år vært utlyst på tvangssalg uten at det har blitt gjennomført p.g.a. urealistiske forventninger til pris.

Kommunen har et 1. prioritet krav i eiendommen på kr. 55000 som er gjenstående på et næringslån . Kommunen ba i brev av 24.05.07 om at eiendommen kostnadsfritt ble overført til kommunen p.g.a. pantekravet. Dette har ikke blitt akseptert av den største kreditoren i eiendommen, Helgeland Sparebank.

Gjennom drøftinger med Helgeland Sparebank har vi blitt enig om en kjøpesum på kr. 128000. Kommunens krav på kr. 55000 trekkes fra slik at netto kjøpesum blir kr. 73000. Dette innebærer at næringsfondet må reduseres med kr. 55000.

Entreprenøren som har tomtearbeidet for rådhuset, Rolf Edvardsen, har gitt oss en pris på kr. 118000 for riving av huset og rydding på tomta. Dette er en naturlig tilleggsjobb i det pågående arbeidet. Huset har asbestholdig materiale på taket. Dette fører til en vesentlig økning av rivingskostnadene.

Marenstua er i svært dårlig forfatning og bør av flere grunner kondemneres. Eiendommen har en tomt på 410 m2. Tomten har en maksimal verdi på kr. 40000.

Vi hadde et disposisjonsfond på kr. 2663000 ved utgangen av 2007. Dette vil være redusert til ca. kr. 600000 etter at årsoppgjøret for 2008 er gjennomført. Av dette er det forutsatt å finansiere deler av anskaffelse nytt økonomisystem. Det resterende avsettes til kjøp og riving av Marenstua.

Vurdering: Kommunen har i flere år forsøkt å få overta Marenstua for å kunne rydde opp i tomteforholdene rundt rådhuset. Tomten rundt det nye rådhuset skal nå klargjøres med beplantning og asfaltering. Det er naturlig at en nå søker å finne en helhetsløsning for hele området som innbefatter kjøp og riving av Marenstua. Når vi nå er kommet til enighet med Helgeland Sparebank vil jeg anbefale at vi benytter muligheten.

RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE , NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy kommunestyre godkjenner framlagte forslag til retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt.

Bakgrunn: Herøy kommunestyre vedtok i møte 23.10.08 under sak 58/08 innføring av generell eiendomsskatt: 1. Herøy kommunestyre skriver med hjemmel i § 2 i Lov om eigedomsskatt ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen (generell eiendomsskatt) med virkning fra 01.01.2009 2. Vedtaket avløser vedtak av 14.02.2008 i sak 2/08. 3. Med basis i innført eiendomsskatt på ”verker og bruk” med 2 promille for 2008 fastsettes skattesatsen med henvisning til lovens §13 til 4 promille for 2009. 4. Det innføres et fast bunnfradrag i taksten på boliger/fritidsboliger på kr. 100000 pr. enhet. 5. Helårsboliger fritas for eiendomsskatt i 10 år etter byggestart. 6. Taksering av eiendommene ivaretas av Eiendomsskattetakstnemda. Klage på takst ivaretas av Klagenemda. 7. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere takstmann for å bistå Eiendomsskattetakstnemda. Utgiftene finansieres over inntekter fra eiendomsskatten. 8. Kommunestyret forventer at gjennomsnittlig eiendomsskatt for 2009 blir som vist i saksframlegget på ca. kr. 1800 for en helårsbolig. 9. Kommunestyret ber om at det utarbeids retningslinjer som åpner for å søke fritak for dem med spesielt lave inntekter. 10. Eiendomsskatten skal avvikles så snart den økonomiske situasjonen tilsier det. 11. Kommunestyret ber om å få en nærmere utredning av å dele kommunen i ulike verdisoner/differenisert eiendomsskatt fra 2010, spes. mht pkt. 9.

Som det framgår av punkt 9 skulle det utarbeides retningslinjer for å søke om fritak for dem med spesielt lave inntekter.

Saksutredning: Utlignet eiendomsskatt skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinndrivelse. Etter eiendomsskatteloven § 25 kan skatteinnkreveren i særlige tilfeller gi kortere utsettelse for innbetaling. Lengre utsettelse må behandles av formannskapet.

Etter eiendomsskatteloven § 28 første ledd kan den utlignede eiendomsskatten settes ned dersom nærmere bestemte vilkår er til stede. Følgende vilkår må være til stede: • det må foreligge ”særlige grunner” • disse særlige grunnene må gjøre det ”særs urimelig” om hele eiendomsskatten ble innkrevd.

Dette skal praktiseres som strenge vilkår etter samme praksis som innbetaling av øvrig skatt etter skattebetalingsloven.

For å få et best mulig grunnlag for vurderingen av saken velger jeg å sitere KS Veileder om utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av eiendomskatt:

”I forarbeidene til ny skattebetalingslov, Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) punkt 19.2.1, uttales det om lempningsregelen i forhold til formues- og inntektsskatt i skattebetalingsloven § 41 nr. 1 at Side 4 av 14 ”bestemmelser som åpner for lempning av rimelighetshensyn, er ment å fungere som sikkerhetsventiler for tilfeller hvor det vil fremstå som særdeles urimelig å opprettholde et krav. Praksis på området er derfor streng. Når Stortinget har fastsatten skatte- eller avgiftplikt, er utgangspunktet at det aktuelle kravet skal betales.

En liberal lempningspraksis vil svekke betalingsmoralen, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som - til tross for en vanskelig økonomisk situasjon - oppfyller sine forpliktelser. At private kreditorer gis fordeler på bekostning av det offentlige må også unngås. I 1999 fikk nærmere 80 prosent av de som søkte om lempning av rimelighetshensyn avslag.”

De samme hensyn gjøres gjeldende i forhold til eiendomsskatten. Lovens bestemmelse om nedsettelse og ettergivelse bør primært fungere som en ren sikkerhetsventil for å hindre at eiendomsskatten får sterkt urimelige utslag. Kommunene bør unngå en liberal praksis som er egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.

Ordet ”kan” angir at avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering. Det er som utgangspunkt ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse. Anstrengt økonomi som følge av høy gjeldsbelastning gir i seg selv ikke grunnlag for nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Personer med høy gjeldsbelastning bør henvises til å søke gjeldsordning. I forhold til lemping av inntekts- og formuesskatten fremgår denne løsning av Skattedirektoratets Melding SKD nr. 12/02, 28. mai 2002 om Lempning av skatter og avgifter med renter og omkostninger av billighetshensyn, som kan lastes ned fra deres nettside, www.skattedirektoratet.no.

Tilsvarende må gjelde i forhold til nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt. I forarbeidene til eiendomsskatteloven uttales det at skatteevnen og økonomien til eieren ikke har noe å si for beregningen (utligningen) av eiendomsskatten. I spesielle tilfeller kan det imidlertid virke urimelig å kreve inn skatten uten hensyn til skattyterens økonomi.

Side 5 av 14 Skattyteren kan for eksempel ha kommet i økonomiske vanskeligheter, fordi han har lavere inntekt på grunn av sykdom, og han ikke har formue som han kan møte motgangen med. I slike eller tilsvarende tilfeller bør skatten kunne settes ned eller frafalles. Departementet uttaler videre at det likevel er grunn til å understreke at nedsettelse eller frafallelse av rettferdighetsgrunner bare bør være aktuelt som rene unntak. Oftest kan det være nok for skattyteren at skatteinnkreveren går med på betalingsutsettelse etter § 25 annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 44 (1974-75) s. 16.

Ved dødsfall antar vi at det vil være mest aktuelt med betalingsutsettelse til boet er overtatt til privat skifte eller det er åpnet offentlig skifte. Vilkårene for nedsettelse eller ettergivelse vil som utgangspunkt ikke være til stede. Unntak kan for eksempel tenkes dersom mindreårige har arvet en eiendom som de selv bor i. Se for øvrig punkt 2.6 nedenfor om likebehandling.

Finansdepartementet har gitt uttrykk for at nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt kan være aktuelt dersom en eiendom blir ødelagt ved brann eller på annen måte, inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført. Finansdepartementet har i brev av 6. januar 1997 besvart en henvendelse fra en kommune, hvor bystyret hadde fattet vedtak om å subsidiere eiendomsskatten for minstepensjonister med et angitt årlig beløp.

Departementet viser til brev av 12. november 1996, hvor det er uttalt blant annet følgende om eiendomsskatt for pensjonister i forhold til eiendomsskatteloven § 28 første ledd: "Bestemmelsen oppstiller svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller helt ettergis. (….) Etter departementets oppfatning åpner ikke eiendomsskatteloven § 28 for at kommunen skal kunne foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatten for pensjonister, eventuelt minstepensjonister.

Spørsmålet om nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatt må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Pensjon kan i seg selv ikke ansees som en særlig grunn som gjør det særlig urimelig å kreve inn eiendomsskatt.” Departementet kan ikke se at det foreligger andre grunnlag for kommunen til å frita pensjonister fra eiendomsskatt."

I Harboe, Kommentarutgave til eiendomsskatteloven, uttales det på s. 149 at i enkelte kommuner er det visstnok vanlig å frita pensjonister for eiendomsskatt. Det kan i følge Harboe trolig forsvares hvis unntaket begrenses til minstepensjonister uten formue, men dersom det også omfatter pensjonister med større inntekter eller formue, antas det at et generelt fritak ikke vil samsvare med loven.

Stavang, Eigedomsskatt, antar på s. 108 at heller ikke minstepensjonister kan fritas på generell basis, og at de uansett ikke kan forvente skattefritak dersom de bor for kostbart og kan finne seg rimeligere boliger. Oppsummert kan vi si at det er klart at minstepensjonister ikke kan fritas på generell basis, fordi det ikke er en særlig grunn i seg selv å være minstepensjonist. De kan i tillegg ha formue som de kan betale eiendomskatten med.

Ut fra lovens ordlyd, formålet, kommentarene i forarbeidene til henholdsvis eiendomsskatteloven og ny skattebetalingslov, samt uttalelsene fra Finansdepartementet referert ovenfor, må det gjøres en konkret helhetsvurdering. Dersom minstepensjonister ikke har særlig formue og inntekt som blir skattlagt etter skatteloven, og de heller ikke bor for kostbart, vil det etter vår vurdering kunne være adgang til å sette ned eller ettergi eiendomskatten i en konkret sak.

Eiendomsskatteloven § 28 andre ledd bestemmer at det er formannskapet som fatter avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Avgjørelsen kan ikke delegeres til andre organer, men formannskapet kan treffe sin avgjørelse på grunnlag av innstilling utarbeidet av andre.

Som det fremgår av brevet fra Finansdepartementet referert i punkt 2.5 ovenfor, er det ikke adgang til å fatte generelle vedtak om nedsettelse eller ettergivelse av utlignet eiendomsskatt. Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg.

Vedtaket om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt fattes for ett år om gangen. Det vil si det må fattes et nytt vedtak, normalt etter søknad, hvert år. Vilkårene vil da måtte vurderes på nytt på det aktuelle tidspunktet. Bakgrunnen for at det må fattes årlige vedtak, er først og fremst at det er snakk om å unnlate å kreve inn utlignet skatt, og at ettergivelse med virkning flere år frem i tid eller ubegrenset, vil langt på vei være et generelt fritak. (Fritaksadgangen er meget begrenset, jf. §§ 5 og 7.

Dersom lovgiver hadde ment at det skulle være adgang til vedtak med virkning lenger enn ett år, eller så lenge den aktuelle situasjonen eller behovet forelå, måtte dette etter vår vurdering ha kommet klart frem i lov eller forarbeider.)

Forvaltningsloven med dens klageregler gjelder i henhold til eiendomsskatteloven § 31 ikke for eiendomsskattesaker.”

Med basis i dette legges fram forslag til retningslinjer for utsettelse, nedsettelse eller ettegivelse av eiendomskatt.

KULTURVERNPLAN FOR HERØY KOMMUNE Rådmannens innstilling: Herøy kommunestyre har gjennomgått og vurdert de innkomne merknader og uttalelser. Med bakgrunn i disse, samt Plan- og bygningslovens § 20 – 5 godkjennes det framlagte planforslaget som Kulturvernplan for Herøy kommune 2009 – 2013.

Bakgrunn: Plan- og teknisk hovedutvalg vedtok i møte 26.11.08 (sak 38/08) å legge utkastet til kulturvernplan (kommunedelplan) ut til offentlig gjennomsyn og høring. Høringsfristen ble satt til 04.02.09.

Planutkastet ble lagt ut til offentlig ettersyn ( pbl § 27- 1 nr. 2) på følgende steder:

Servicekontoret Herøy folkebibliotek Sandvær Handel Husvær Handel Brasøy Handelssamvirke Seløy samvirkelag.

Videre ble det offentlige ettersynet annonsert i Helgelands Blad og på kommunens heimeside.

Utkastet ble også sendt til disse høringsingstansene:

Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø Nordland Fylkeskommune, Prinsens gt. 10, 8005 Bodø Samisk Kulturminneråd, 7760 Snåsa Sametinget, 9730 Karasjok HelgelandsKraft, Industrivegen 7, 8657 Mosjøen Telenor, Servicesenter for nettbygging, Postboks 7150, 5020 Bergen Opplysningsvesenets Fond v/Statskog, Strandgt. 12, 8656 Mosjøen Barnerepresentanten i Herøy, v/Geir Berglund, her Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne, her Eldrerådet, her Herøy fiskerlag, 8850 Herøy Herøy bondelag, 8850 Herøy Herøy historielag, 8850 Herøy Helgeland Museum, Sjøgata 31 B, 8656 Mosjøen Dønna kommune, 8820 Dønna Alstahaug kommune, 8800 Sandnessjøen Vega kommune, 8980 Vega

Saksopplysninger:

Det kom inn tre (3) høringsuttalelser. Disse var fra: 1. Inge Skauen, registrert 23.01.09 2. Saemiedigkie Sametinget, registrert 29.01.09 3. Nordland Fylkeskommune, registrert 09.02.09 Høringsuttalelsene følger som vedlegg til saken.

Ingen av uttalelsene kommer med konkrete innsigelser til høringsutkastet.

I det følgende har saksbehandler valgt å presentere merknadene punktvis, og samtidig vist hvordan merknadene kan innarbeides i planen.

Inge Skauen 1. Skauen ser positivt på at reiselivsnæringen og Helgeland Museum skal samarbeide om å utvikle et desentralisert «økomuseumskonsept», hvor formidling og bevaring foretas i autentiske kulturhistoriske miljøer, som tilrettelegges for publikum. Dette tas ad notam (se kap. 3.9 - tiltak 18) 2. Skauen påpeker at ruten for øyhopping går fra Vega, via Sørøyene, Tenna og videre gjennom Herøy og Dønna. Foreslår derfor at satsningen også knyttes opp mot eksisterende tiltak, ressurser og severdigheter i både Dønna, Vega og ytre deler av Alstahaug – også inkludert severdigheter knyttet til naturhistorie. Innspillet tas med i det videre arbeidet, og innarbeides i kap. 3.9 (tiltak 18). 3. Skauen støtter utarbeidelse av Verneplan for kulturmiljøer, integrert i kommunens Arealplan (se kap. 3.4 – tiltak 11). Hun påpeker spesielt at Sørøyene må påregnes å bli pressområder for fremtidig hyttebygging, og understreker dessuten betydningen av at ny bebyggelse i området ved prestegården og Herøysundet underlegges krav av estetisk art. Innspillet tas med i det videre arbeidet, og innarbeides i kap. 3.4 (tiltak 11) 4. Skauen har også noen konkrete forslag og innspill: - skjøtsel av kulturlandskapet. - utleie av nordlandsbåter eller guidede båtturer med utgangspunkt på Herøy Bygdesamling - anleggelse av kulturstier. - mindre museumsutstillinger, på passende steder i mer «perifere» deler av kommunen Skjøtsel er et moment som bør komme med i forbindelse med gjennomføringen av tiltak 11 (se kap. 3.4). Utleie av nordlandsbåter eller guidede turer med utgangspunkt i museumsanlegget på prestegården er en svært god ide. Ideen burde utvikles og utnyttes av aktører innen reiselivsnæringen.

Museet vil på sin side stille seg svært positivt til å samarbeide om kulturhistorisk kvalitetssikring og kanskje deler av driften. Anleggelse av kulturstier og mindre museumsutstillinger rundt om i kommunen går rett til kjernen i økomuseums-tankegangen, og er virkemidler som er naturlige å ha med i gjennomføringen av tiltak 18 (se kap. 3.9).

Saemiedigkie Sametinget: Sametinget påpeker at det ikke er noen referanser til forvaltning av samiske kulturminner i planen. Det gjør derfor oppmerksom på at øyene på Helgelandskysten har vært brukt som reinbeite i tidligere tider. Siden det aldri har vært gjennomført systematiske undersøkelser etter samiske kulturminner her kan det ikke utelukkes at slike eksisterer selv om ingen er påvist.

De nevnte momentene innarbeides i kap. 3.3, og tas med i det videre arbeidet med å få gjennomført arkeologiske registreringer i kommunen (tiltakene 6 og 7)

Nordland Fylkeskommune: 1. Fylkeskommunen understreker betydningen av å få utarbeidet en verneplan for faste kulturminner og kulturmiljøer, og viktigheten av at denne implementeres i kommunens arealforvaltning. Dette tas ad notam i det videre arbeidet (se kap. 3.4 – tiltak 11).

2. Fylkeskommunen understreker betydningen av §§ 92 og 74.2 i Plan- og bygningsloven, som gjør det mulig for kommunen å ivareta kulturminnehensyn også uten å måtte regulere bygninger og miljøer til spesialområde med formål bevaring. Poenget er innarbeidet i kap. 2.4.2

3. Fylkeskommunen gjør oppmerksom på feil i kap. 1.4.3, kulturminner og -miljøer kan reguleres til bevaring (vern), ikke til fredning. Kap. 1.4.3 er endret slik at det fremgår at regulering til bevaring ikke er det samme som fredning i juridisk og kulturvernfaglig forstand.

4. Fylkeskommunen påpeker at ansvaret for vedtaksfredning er tillagt Riksantikvaren, selv om fylkeskommunen forbereder de fleste sakene og har delegert myndighet på enkelte områder. Noen misforståelser og uheldige formuleringer er rettet i kap. 1.2.3 og 2.1.2.

5. Fylkeskommunen foreslår at bakgrunnen for at landsdelsmuseene er tillagt forvaltningen av løse kulturminner blir utdypet i planen, i opplysende hensikt. • Statens eiendomsrett til løse kulturminner, og Vitenskapsmuseets forvaltning av denne eiendomsretten for Herøys vedkommende, er allerede nevnt i kapittel 1.2.3. I tillegg til dette har en nå utdypet bakgrunnen for denne ansvarsfordelingen i kapittel 2.2.2.

Andre kommentarer: I høringsutkastet, kapittel 2.1.2 ”Andre automatisk fredede faste kulturminner”, finner vi formuleringen: To mulige fornminner er også påvist nylig på Danielholmen.

I høringsperioden har arkeolog Børge Evensen fra Helgeland Museum sett nærmere på de nevnte mulige fornminner på Danielholmen. Vurderingen ble da at dette mest sannsynlig dreier seg om overgrodde formasjoner i fast fjell. En fant det derfor ikke rimelig å foreta en formell registrering.

Med bakgrunn i dette er formuleringen ”To mulige fornminner…” tatt ut av planen. En kan likevel ikke med sikkerhet utelukke at det kan være kulturminner andre steder på Danielholmen. Fylkeskommunen er derfor gjort kjent med observasjonene som var nevnt i høringsutkastet.

Vurdering: Saksbehandler tilrår at høringsutkastet med de innarbeidede endringer som er foreslått, godkjennes som kulturvernplan for Herøy kommune 2009-2013.