Dagrunn Grønbech, (bildet) opprinnelig Tenna og nå bosatt i Tromsø, har intervjuet fem nå avdøde fiskerbondekvinner om deres liv da sønnene dro til Mosjøen og Mo på arbeid da industrialiseringen kom til Helgeland på midten av forrige århundre.
Nå blir det bok om sterke kvinner med multikompetanse som holdt sammen både familie og en stadig mer forvitret bygd.
Hun har snakket med mange, men gjort dybdeintervju med fem kvinner som alle var født rundt 1915. Flere av disse kvinne var bosatt i Herøy. Alle var født, vokste opp og døde på samme sted.
De stiftet alle familie i krigsårene og levde i en naturalhusholdning. Dagrunn Grønbech var mange år har vært 1.amanuensis ved Universitetet i Tromsø. Hun har valgt å fokusere på 1950- og 1960-årene i sin doktorgrad, viktige år med store samfunnsmessige endringer på Helgeland.
Kanskje to bøker Hun sitter med 350 sider stoff som hun vurderer å fordele på to ulike bøker. De fem kvinnehistoriene kan i så fall bli den ene boka. Dessverre er disse kvinnene nå gått bort.
Der blir en bok om kvinner som har levd et liv i gjenvinningens kunst, og hvor det også handlet om å vite råd for uråd, forteller Grønbech videre. Og dette var lenge før gjenvinning ble kjent som begrep.
- På denne tiden var det ikke innlagt vann i husene og kvinnene bar mye vann. Når det ble helg ble badestampen hentet inn på kjøkkenet. Alle i huset badet i samme vannet, de minste først og moren i huset sist. Men vannet ble ikke skylt ut.
Mandag ble det samme vannet brukt til klesvask og bløtlegging av fintøy og undertøy. Senere i uka ble det samme vannet brukt til det mest skitne tøyet, forteller herøykvinnen.
Utnyttet tida Nå som jula nærmer seg kan det være aktuelt å nevne at forberedelsene til høytiden representerte et voldsomt arbeidspress.
- Det startet gjerne i oktober med slakting, de laget ruller, noen tørket eller slaktet kjøttet, karet ull, spant og strikket. De strikket hele tida, til og med mens de gikk til butikken lå nøstet i en lomme på magen. Det handlet om å utnytte tida, uttaler Grønbech med beundring i stemmen.
Kvinnene kunne heller ikke være bekjente av å ha mindre enn sju sorter kaffebrød til jul. Og at det ble nettopp sju sorter har med skapelsesberetningen å gjøre at Gud skapte verden på sju dager.
Dermed måtte kvinnene bake sju sorter for å skape seg goodwill, sier Grønbech og legger til at de fem kvinnehistoriene virkelig rørte henne.
Kulturbærere For en stolt husmor på den tida var det om å gjøre at klærne til barna var ordentlige.
- Stoltheten lå i å oppfostre friske barn og det var ikke så nøye med kvinnene selv. Ungene fikk lofotgave hos pappa hvis fisket hadde vært bra. Kona fikk kanskje kjolestoff, men dette ble helst brukt til å lage klær til barna og andre, avslutter Dagrunn Grønbech som mener disse sterke kvinne både røktet verdier, var kulturbærere, næringsdrivende, oppdragere, økonomer og matforvaltere. For å nevne noe.
Grønbech jobber også med å samle gamle ord og uttrykk og noen av disse har vi fått tilgang til. Du vil finne dem på side fire i framtidige utgaver.
Hun har snakket med mange, men gjort dybdeintervju med fem kvinner som alle var født rundt 1915. Flere av disse kvinne var bosatt i Herøy. Alle var født, vokste opp og døde på samme sted.
De stiftet alle familie i krigsårene og levde i en naturalhusholdning. Dagrunn Grønbech var mange år har vært 1.amanuensis ved Universitetet i Tromsø. Hun har valgt å fokusere på 1950- og 1960-årene i sin doktorgrad, viktige år med store samfunnsmessige endringer på Helgeland.
Kanskje to bøker Hun sitter med 350 sider stoff som hun vurderer å fordele på to ulike bøker. De fem kvinnehistoriene kan i så fall bli den ene boka. Dessverre er disse kvinnene nå gått bort.
Der blir en bok om kvinner som har levd et liv i gjenvinningens kunst, og hvor det også handlet om å vite råd for uråd, forteller Grønbech videre. Og dette var lenge før gjenvinning ble kjent som begrep.
- På denne tiden var det ikke innlagt vann i husene og kvinnene bar mye vann. Når det ble helg ble badestampen hentet inn på kjøkkenet. Alle i huset badet i samme vannet, de minste først og moren i huset sist. Men vannet ble ikke skylt ut.
Mandag ble det samme vannet brukt til klesvask og bløtlegging av fintøy og undertøy. Senere i uka ble det samme vannet brukt til det mest skitne tøyet, forteller herøykvinnen.
Utnyttet tida Nå som jula nærmer seg kan det være aktuelt å nevne at forberedelsene til høytiden representerte et voldsomt arbeidspress.
- Det startet gjerne i oktober med slakting, de laget ruller, noen tørket eller slaktet kjøttet, karet ull, spant og strikket. De strikket hele tida, til og med mens de gikk til butikken lå nøstet i en lomme på magen. Det handlet om å utnytte tida, uttaler Grønbech med beundring i stemmen.
Kvinnene kunne heller ikke være bekjente av å ha mindre enn sju sorter kaffebrød til jul. Og at det ble nettopp sju sorter har med skapelsesberetningen å gjøre at Gud skapte verden på sju dager.
Dermed måtte kvinnene bake sju sorter for å skape seg goodwill, sier Grønbech og legger til at de fem kvinnehistoriene virkelig rørte henne.
Kulturbærere For en stolt husmor på den tida var det om å gjøre at klærne til barna var ordentlige.
- Stoltheten lå i å oppfostre friske barn og det var ikke så nøye med kvinnene selv. Ungene fikk lofotgave hos pappa hvis fisket hadde vært bra. Kona fikk kanskje kjolestoff, men dette ble helst brukt til å lage klær til barna og andre, avslutter Dagrunn Grønbech som mener disse sterke kvinne både røktet verdier, var kulturbærere, næringsdrivende, oppdragere, økonomer og matforvaltere. For å nevne noe.
Grønbech jobber også med å samle gamle ord og uttrykk og noen av disse har vi fått tilgang til. Du vil finne dem på side fire i framtidige utgaver.
.png)
