Historien om den forferdelige tragedien i Sandsundvær i 1901 som kostet 34 mennesker livet kan godt fortelles for små barn. Men da må fortellermåten tilnærme seg barna og deres språk.

Stavangerkvinnen Gerda Måsvær Sviland, med feriehus i Måsvær og på Seløy har tatt jobben. Hennes foreldre er fra den lille øya Måsvær utenfor Seløy og sammen med tre søsken eier hun nå foreldrenes hus der ute.

Her er slekta ofte, og blant annet derfor er hun levende opptatt av lokal historie og liv og virke på kysten.

"Ytterst ute i havet ligger det noen små flate holmer. Sandsundvær heter det der. Det er litt rart, men hvis du går i land på disse små flate holmene finner du en stor molo som vern mot bølgene. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor denne moloen står der", leser vi i innledningen av boka.

- Det begynte egentlig med at jeg laget en barnebok til et av mine barnebarn om en husmannsplass. Denne slo an hos flere unger i slekta og jeg tok derfor fatt på historien om sandsundvær-tragedien, forteller den blide vestlandskvinne når vi treffer henne på Seløy.

Hun er levende opptatt av å formidle hva som skjedde på øya Måsvær hvor hennes foreldre bodde, hva folk og unger gjorde, dyr som måtte stelles, at det var skole bare 14 dager i året og lange vintre.

- Fra guttene var små måtte de være med faren ut i båt for å fiske. Etter en enkel kveldsmat og overnatting i rorbu var det i båten neste morgen. Det var en hverdag så langt fra dagens barn som man kan tenke seg, forteller Gerda til HERØYFJERDINGEN.

Denne hverdagen gjenspeiles i boka, før uværet setter inn. Noe av kunnskapen har hun fra et lydbåndopptak av sin egen bestefar som forteller om uværsnatta.

Utgangspunktet i boka er oldeforeldrene til Gerda, Anders og Petrine. Disse får barn som vokser opp. Vi følger deres liv på Måsvær. I 1901 drar to av barna på fiske til Sandsundvær.  Stormnatta og de voldsomme kreftene skildres på en lettfattelig måte.

Men det kan du lese selv i boka. Den kan lånes eller kjøpes både på kulturkontoret og folkebiblioteket.