Liv-Helga er født og oppvokst på Stadt og er derfor vant til mye vær og vind og ikke minst hav. Hun startet sitt yrkesliv i Posten, men begynte senere å jobbe i en barne- og ungdomsorganisasjon som heter Acta. Etter en stund fant hun imidlertid ut at hun ville tilbake til Den norske kirke. Acta er en organisasjon som drives av Normisjon.

- Rent teologisk passet dette meg bedre å være i Den norske kirke. Jeg jobbet da først for biskopen i Bjørgvin (Bergen) i tre år som rådgiver og så begynte jeg å jobbe i Sjømannskirken, sier Fure.

Gjennom sitt arbeid i Sjømannskirken har hun vært i San Francisco, Gran Canaria og Benelux som fast ansatt. I tillegg har hun også vært vikar i København og Pattaya i Thailand.

- Jeg har derfor vært litt rundt omkring, men har også lenge hatt lyst til å bli prest. Jeg har lest mye teologi, men har ikke tatt skrittet fullt ut. Det var litt forskjellige ting som førte til at jeg sendte en e-post til en tidligere kollega som er prest Sør-Hålogaland (Nordland) og spurte om hva som skulle til for å bli prest. Han sa at jeg bare skulle sende CV-en til han, og plutselig tok da prost Olav Rune Ertzeid kontakt med meg, og det åpnet seg en mulighet for meg her i Herøy, sier Liv-Helga.

Liv-Helga forteller at hun har hatt en liten dragning til Helgeland og så ble det Herøy som ble plassen, og det har hun ingenting imot.

Prest under utdanning
I tillegg til jobben holder hun nå på med å utdanne seg helt ferdig til prest. I og med at hun allerede har en god del av utdanningen på plass gjenstår det nå to år før hun kan bli ordinert til prest. Hun er med på en ordning som kalles «Prest under utdanning». Dette er en fast prestestilling hvor den som ansettes gis permisjon til å studere, normalt 40 prosent, for å bli fullt kvalifisert til å jobbe som prest. I den forbindelse har Fure forpliktet seg til i første omgang å være i Herøy i fire år. Planen er at hun skal kunne ordineres til prest sommeren 2026.

Førstkommende søndag klokken 12 skal hun settes inn som prest i Herøy kirke.

Glad i møte mennesker der de er
Herøyfjerdingene er ikke kjent for å strømme til kirken hver søndag, og når vi spør henne om hun ikke er redd for at det skal bli litt ensomt i kirken, sier hun at hun ikke frykter dette, men mener det er like viktig å være der folk er.

- Jeg har lyst til å være en folkeprest og ønsker å bli godt kjent med herøyfjerdingene, og håper de ikke er redd for å ta kontakt. Jeg har god plass i prestegården, og håper dette skal bli en plass der folk føler de kan komme. Akkurat nå har jeg nok med å få ting på plass, og dette tar sin tid når man har mange oppgaver både i jobben og med studiene. Jeg anbefaler for øvrig ingen å flytte når man har det så travelt, sier Fure med et smil.

Dyktig sanger
Det går rykter om at den nye presten er en dyktig sanger, og når vi spør henne om dette sier hun at hun liker veldig godt å synge. 

- Da jeg var yngre hadde jeg en drøm om å kunne leve av å synge, men dette er veldig vanskelig. Jeg er litt sjenert og derfor var det vanskelig for meg å spørre om det var noen som ville spille sammen med meg. Dette ble veldig krevende og derfor har jeg drevet med sang på hobbybasis, sier Fure.

Den nye presten har også vært mye med i kor, og når vi spør om hun på sikt kan bli dirigent for et kor i Herøy blir hun nokså nølende.

- Slik det er nå har jeg ingen mulighet, og jeg vet ikke om jeg er den rette til å spørre om dette. Jeg kan instruere og gjøre mye, og det kan jo hende at jeg plutselig finner ut at det er noe jeg kan gjøre. Ledelsen er grei, men det er selve innøvingen som kan by på problemer. Du må være ganske stødig på å spille stemmer, men dukker det opp en stødig pianist som er villig til å ta dette så skal du ikke se bort fra at jeg kan lede et kor, avslutter den nye presten Liv-Helga Fure.