Februaroppgaven så lenge ut til å være vrien. Men etter at vi skiftet bilde var det mange som gjettet at redskapet var en potetkvern, som ble brukt til å mose kokte poteter.
Og under svaret på februaroppgaven kommer det en ny oppgave for mars.
Og under svaret på februaroppgaven kommer det en ny oppgave for mars.
Villpotet vokser i Chile og i Andesfjellene Peru. Spanjolene som invaderte Sør-Amerika, fant fort ut at poteten kunne gi et billig og næringsrikt tilskudd til kosten. Derfor tok de med seg potetene til Europa og plantet dem på Kanariøyene i 1567.
Det tok ca 200 år for poteten å erobre Skandinavia. Folk i Europa var lenge skeptiske til den nye grønnsaken og mente at den, i likhet med tomaten var giftig og attpåtil smakløs. Andre igjen hevdet at en plante som ikke var nevnt i Bibelen og hovedsakelig vokste under jorden, måtte være djevelens verk. Etter hvert ble potetens betydning som botemiddel mot datidens sultproblemer oppdaget, og ved hjelp av kongelige påbud til bønder om å dyrke den spredte den seg, og ble særlig mye brukt i fattige land som Irland og Norge.
Den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter finner vi på Tromøy i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok av 31. mai. 1757 som kunne: «observeret Potatoes at opkomme».
Den markant stigende veksten i Norges befolkningsmengde fra og med slutten av 1700-tallet kan i stor grad tilskrives den økende potetbruken i norsk kosthold. (Fra Wikipedia)
Så oppdaget man potetens egnethet for produksjon av lomper og lefser, og endatil fremstilling av herlig og billig brennevin...
Helgeland museum, avdeling Herøy forsetter med oppgaveserien i Herøyfjerdingen. Hver måned vil lesere få en oppgave, i hovedsak bilde av diverse rariteter og snurrepiperier fra bygdesamlingen, eller steder fra Herøy. Konkurransen er åpen for hvem som helst og du trenger ikke bo i Herøy eller ha noen tilknytning til kommunen for å delta.
Marsoppgaven er denne finurlige innretningen, som ikke har vært i bruk på Helgeland på en god stund.
For å forenkle oppgaven noe vil jeg komme med en ledetråd basert på et kjent russisk ordtak: Det er brød som teller, - penger bare telles.
Vet du svaret på oppgaven, kan du sende dette, sammen med navnet ditt og adressen, til heroy@helgelandmuseum.no, eller på sms til nummer 911 26 506 innen slutten av hver måned.
Riktig løsning og navn på vinner presenteres i nettutgaven av Herøyfjerdingen, sammen med neste oppgave.
Det tok ca 200 år for poteten å erobre Skandinavia. Folk i Europa var lenge skeptiske til den nye grønnsaken og mente at den, i likhet med tomaten var giftig og attpåtil smakløs. Andre igjen hevdet at en plante som ikke var nevnt i Bibelen og hovedsakelig vokste under jorden, måtte være djevelens verk. Etter hvert ble potetens betydning som botemiddel mot datidens sultproblemer oppdaget, og ved hjelp av kongelige påbud til bønder om å dyrke den spredte den seg, og ble særlig mye brukt i fattige land som Irland og Norge.
Den første kjente dokumentasjonen i Norge på at det ble dyrket poteter finner vi på Tromøy i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok av 31. mai. 1757 som kunne: «observeret Potatoes at opkomme».
Den markant stigende veksten i Norges befolkningsmengde fra og med slutten av 1700-tallet kan i stor grad tilskrives den økende potetbruken i norsk kosthold. (Fra Wikipedia)
Så oppdaget man potetens egnethet for produksjon av lomper og lefser, og endatil fremstilling av herlig og billig brennevin...
Helgeland museum, avdeling Herøy forsetter med oppgaveserien i Herøyfjerdingen. Hver måned vil lesere få en oppgave, i hovedsak bilde av diverse rariteter og snurrepiperier fra bygdesamlingen, eller steder fra Herøy. Konkurransen er åpen for hvem som helst og du trenger ikke bo i Herøy eller ha noen tilknytning til kommunen for å delta.
Marsoppgaven er denne finurlige innretningen, som ikke har vært i bruk på Helgeland på en god stund.
For å forenkle oppgaven noe vil jeg komme med en ledetråd basert på et kjent russisk ordtak: Det er brød som teller, - penger bare telles.
Vet du svaret på oppgaven, kan du sende dette, sammen med navnet ditt og adressen, til heroy@helgelandmuseum.no, eller på sms til nummer 911 26 506 innen slutten av hver måned.
Riktig løsning og navn på vinner presenteres i nettutgaven av Herøyfjerdingen, sammen med neste oppgave.