Torsdagens jubileumsforestilling i regi av Herøy skole ga oss mange nærmest magiske små øyeblikk med sjarmerende unger i hovedrollen. Forestillingen åpnet med Herøymarsjen, før vi fikk sanger av lokale låtskrivere blant disse Petter Dass. Og vi fikk mye god lokal mat og en flott prolog.
Til trekkspilltonene fra lærer Åge Johansens trekkspill, marsjerte et trettitalls elever inn til en nesten fullsatt Herøyhall.
Trekkspilltonene gikk direkte over i musikk av Reidar Moursund som ungene gikk Herøymarsjen til. Det er antakelig lenge siden den ble vist offentlig.
Prolog til jubileet Deretter leste inspektør Ann-Kristin Lenning en prolog som Helge Lenning har skrevet spesielt for anledningen:
Vær hilset alle herøyfjerdinger, husk: Vi er ikke væringer. Herøy halvfylke var et område så stort, at å administrere var ikke enkelt gjort. Det blei opp i fjerdinger delt, men fornøyd var man ikke helt. Herreder var så det neste, man trudde det var det beste.
Prestekallet var til Alstahaug lagt, og prestene hadde stor makt! Og trenerte vårt sjølrådeønske i mange år, men så vi den retten får. Det blei da Herøy herred, med halve Dønna, vi slapp ikke bønda. Det var forresten bra, for ordføreren vår var derfra da.
Så gikk det bra i mange år, sjøl om sjøreisene var lange og farefulle mange gange Men så blei Dønna regulert bort, og det uten smerter gjort. Ordet herred med kommune blei bytta, og har siden den gang vært nytta. Herøy blei kanskje mer håndterbart, men nye reguleringer blei det snart Til det vi kjenner i dag, nå trekker vel alle i lag.
Kivinger vil det nok alltid være, for noen er jo så sære Partier skal jo høres og forhandlinger føres. I demokratiets navn skal sakene føres i havn. Nå har det vel til seg gått, og vi stabilitet har fått. Man kan nesten ikke tro det, men så har vi jo han Arnt Frode.
Etter prologen og stor applaus, fikk vi ulike opptrinn fra scenen. Blant annet fikk vi ulike tablåer som viste tidstypiske familier fra de ulike ti-årene fra siste del av 1900-tallet.
Sanger av herøyfjerdinger Vi fikk deretter den gamle Herøysangen av Agnes Hermansen Færø med klokkeklare røster fra det store barnekoret.
Deretter kom sangen Sandsunsvær til tekst av Ståle Botn og musikk av Reidar Moursund fra kirkespillet Vaart Daglige Brød.
Vi fikk også framført Kystens kvinne av Odd Gjengaar, og to av Hans Inge Fagerviks sanger, nemlig La mæ gi dæ ei hand og Sang tel Helgeland.
Alle sanger skrevet av lokale låtskrivere - og vi innlemmer selvsagt Petter Dass i denne gruppen herøyfjerdinger.
Stolte foreldre Alt vakkert gjort av mange unger og fint akkompagnert av gruppa Rubb og Rake.
Det satt utvilsomt mange stolte foreldre, søsken og besteforeldre i salen torsdag ettermiddag.
Dette var Herøy skoles barnetrinn sitt bidrag til Herøy kommunes 150-årsjubileum i år.
Tradisjonsmat Til slutt kunne de mange tilhørerne kose seg med gratis mat, kaffe og saft og samtidig ta en titt på utstillingene som elevene hadde laget i stand.
Svært populær var bordet med tradisjonsmat fra Herøy, med ulike typer lefser, flatbrød, spekemat og havrekjeks.
Fotoalbum mandag Vi kommer tilbake mandag med eget fotoalbum på facebook med bilder av samtlige opptredende torsdag.
Trekkspilltonene gikk direkte over i musikk av Reidar Moursund som ungene gikk Herøymarsjen til. Det er antakelig lenge siden den ble vist offentlig.
Prolog til jubileet Deretter leste inspektør Ann-Kristin Lenning en prolog som Helge Lenning har skrevet spesielt for anledningen:
Vær hilset alle herøyfjerdinger, husk: Vi er ikke væringer. Herøy halvfylke var et område så stort, at å administrere var ikke enkelt gjort. Det blei opp i fjerdinger delt, men fornøyd var man ikke helt. Herreder var så det neste, man trudde det var det beste.
Prestekallet var til Alstahaug lagt, og prestene hadde stor makt! Og trenerte vårt sjølrådeønske i mange år, men så vi den retten får. Det blei da Herøy herred, med halve Dønna, vi slapp ikke bønda. Det var forresten bra, for ordføreren vår var derfra da.
Så gikk det bra i mange år, sjøl om sjøreisene var lange og farefulle mange gange Men så blei Dønna regulert bort, og det uten smerter gjort. Ordet herred med kommune blei bytta, og har siden den gang vært nytta. Herøy blei kanskje mer håndterbart, men nye reguleringer blei det snart Til det vi kjenner i dag, nå trekker vel alle i lag.
Kivinger vil det nok alltid være, for noen er jo så sære Partier skal jo høres og forhandlinger føres. I demokratiets navn skal sakene føres i havn. Nå har det vel til seg gått, og vi stabilitet har fått. Man kan nesten ikke tro det, men så har vi jo han Arnt Frode.
Etter prologen og stor applaus, fikk vi ulike opptrinn fra scenen. Blant annet fikk vi ulike tablåer som viste tidstypiske familier fra de ulike ti-årene fra siste del av 1900-tallet.
Sanger av herøyfjerdinger Vi fikk deretter den gamle Herøysangen av Agnes Hermansen Færø med klokkeklare røster fra det store barnekoret.
Deretter kom sangen Sandsunsvær til tekst av Ståle Botn og musikk av Reidar Moursund fra kirkespillet Vaart Daglige Brød.
Vi fikk også framført Kystens kvinne av Odd Gjengaar, og to av Hans Inge Fagerviks sanger, nemlig La mæ gi dæ ei hand og Sang tel Helgeland.
Alle sanger skrevet av lokale låtskrivere - og vi innlemmer selvsagt Petter Dass i denne gruppen herøyfjerdinger.
Stolte foreldre Alt vakkert gjort av mange unger og fint akkompagnert av gruppa Rubb og Rake.
Det satt utvilsomt mange stolte foreldre, søsken og besteforeldre i salen torsdag ettermiddag.
Dette var Herøy skoles barnetrinn sitt bidrag til Herøy kommunes 150-årsjubileum i år.
Tradisjonsmat Til slutt kunne de mange tilhørerne kose seg med gratis mat, kaffe og saft og samtidig ta en titt på utstillingene som elevene hadde laget i stand.
Svært populær var bordet med tradisjonsmat fra Herøy, med ulike typer lefser, flatbrød, spekemat og havrekjeks.
Fotoalbum mandag Vi kommer tilbake mandag med eget fotoalbum på facebook med bilder av samtlige opptredende torsdag.
.png)
