Torsdag 16. oktober kommer saka om innføring av eiendomsskatt opp i Herøy formannskap. Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett for 2008 at slik skatt skal innføres på verker og bruk. Nå foreslår rådmannen en generell eiendomsskatt.
SAK 108/08: BUDSJETTRAPPORTERING / REGULERING PR. 31.08.08
Rådmannens innstilling:
1. Kommunestyret godkjenner framlagte tertialrapport pr. 31.08.08
2. Overskuddet på finanskapittelet disponeres slik:
Overskudd finanskapittelet 700000
Dekning utekontor legetjenesten 100000
Dekning takseringskostnader verker og bruk 133000
Rest til dekning av lokalt lønnsoppgjør 467000
------------------------------------------------------------------------------
SAK 109/08: INNFØRING AV GENERELL EIENDOMSSKATT
Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommunestyre skriver med hjemmel i § 2 i Lov om eigedomsskatt ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen (generell eiendomsskatt) med virkning fra 01.01.2009 2. Vedtaket avløser vedtak av 14.02.2008 i sak 2/08. 3. Med basis i innført eiendomsskatt på "verker og bruk" med 2 promille for 2008 fastsettes skattesatsen med henvisning til lovens §13 til 4 promille for 2009. 4. Det innføres et fast bunnfradrag i taksten på boliger/fritidsboliger på kr. 100000 pr. enhet. 5. Boliger fritas for eiendomsskatt i 10 år etter byggestart. 6. Taksering av eiendommene ivaretas av Eiendomsskattetakstnemda. Klage på takst ivaretas av Klagenemda. 7. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere takstmann for å bistå Eiendomsskattetakstnemda. Utgiftene finansieres over inntekter fra eiendomsskatten.
Bakgrunn: Ved behandlingen av budsjettet for 2008 og økonomiplanen for 2008-2011 la rådmannen fram et forslag som innebar innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2008.
Av kommunestyrets vedtak av 19.12.07 framgår det at det skal innføres eiendomsskatt for "verker og bruk" i 2008. Samtidig ble det signalisert at en ønsket en egen behandling om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen.
For at budsjettet for 2008 skal være i balanse kreves innføring av eiendomsskatt for "verker og bruk" i 2008 og for at økonomiplanen 2009-2011 skal være i balanse kreves innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2009 med skattesats på 4 promille.
Kommunestyret vedtok i møte 14.02.08 innføring av eiendomsskatt for "verker og bruk" fra og med 2008 .
Bakgrunnen for at en ønsket en todelt behandling var at Regjeringen hadde bebudet endringer i inntektssystemet for kommunene i forbindelse med fremmingen av kommuneproposisjonen for 2009. Kommunestyret ønsket en sikker dokumentasjon på behovet for innføring av eiendomsskatt før behandling.
Etter at kommuneproposisjonen for 2009 ble framlagt ble det foretatt en grundig gjennomgang av konsekvensene for Herøy. Konsekvensene ble innlagt ved revisjon av rammene for økonomiplanen 2009 2012 som ble vedtatt i kommunestyret 24.06.08.
Som det framgår av nevnte dokument må kommunen ha en inntekt på eiendomsskatt på 0.5 mill kr. i 2008, 2,7 mill kr. i 2009 og 4,8 mill kr. pr. år i påfølgende år for å få balanse i økonomiplan og budsjett.
Eiendomsskatten for 2009 må være utskrevet innen 01.03.09. Før utskriving må det være gjennomført taksering. Takseringsoppdraget må utlyses på anbud før det settes ut. Vi trenger derfor min. 5 mndr. fra beslutning om eiendomsskatt til det kan utskrives. Beslutning om eiendomsskatt må derfor fattes i oktober 2008.
Etter fastsetting av rammene for økonomiplanen 2009-2012 har vi fått oss en ny nedtur. Vi har hatt en sterk nedgang i folketallet 1. halvår 2008. Dette fører til at folketallet i beregningsmodellen for inntektssystemet reduseres med 25 innbyggere i forhold til grunnlaget for 2008. Dette utgjør ca. 1,5 mill. kr. i mindre rammetilskudd. Heldigvis er det slik at INGAR-modellen begrenser denne reduksjonen til 0.5 mill kr. i steg pr. år. Dette betyr at vi vil få nye reduksjoner i 2010 og 2011 hvis ikke folketallet øker. Vi har tatt høyde for INGAR-modellen i vår økonomiplan.
I min vurdering legger jeg til grunn at Regjeringen følger opp kommuneproposisjonen i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.
Forslag til statsbudsjett vil uansett foreligge før kommunestyret tar stilling til innføring av eiendomsskatt . Vi vil derfor kunne foreta en siste avstemming mellom statsbudsjettet og vår økonomiplan før behandlingen.
Saksutredning: Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive ut. Reglene om eiendomsskatt er gitt i Lov om Eigedomsskatt til kommunane. Inntektene av skatten tilfaller kommunen selv, og kommunen står fritt til å bestemme hvordan inntektene av skatten skal brukes.
Eiendomsskattelovens § 3 gir en klar beskrivelse av lovens bestemmelser om alternative virkeområder og muligheter for begrensninger:
"Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut eiendomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kan óg skje i tillegg til utskriving av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang."
Kommunestyret avgjør hvilken skattesats som skal benyttes ved utskrivingen av eiendomsskatt. Skattesatsen må ligge mellom to og sju promille, jf eiendomsskatteloven § 11. Kommuner som skriver ut eiendomsskatt for første gang plikter å legge seg på laveste nivå, jf eiendomsskatteloven § 13 første ledd. Loven sier også at satsen maksimalt kan økes med 2 promille hvert år.
Finansdepartementet har tidligere uttalt at det ikke skal anses som førstegangsutskriving når en kommune utvider eiendomsskatteområdet. Det betyr at dersom en kommune allerede har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis og/eller verk og bruk, kan gjeldende skattesats benyttes også for eiendommer som ilegges eiendomsskatt som følge av utvidelsen.
Dette betyr at hvis Herøy kommune innfører eiendomsskatt for "verker og bruk" med skattesats 2 promille i 2008 og vedtar å heve den til 4 promille i 2009 så kan det innføres eiendomsskatt for hele kommunen i 2009 med skattesats 4 promille.
Det er også anledning å innføre differensierte skattesatser for:
Boliger/fritidseiendommer og andre eiendommer (bokstav a) Eiendommer med og uten bygning (bokstav b) Bygninger og grunn (bokstav c) Avgrenset område som nevnt i § 3 (bokstav d) Verk og bruk i område som ikke er utbygd på byvis (bokstav e)
Det er ikke anledning til å skille mellom bolig og fritidsbolig.
Følgende eiendommer er fritatt etter loven:
Diverse eiendommer eid av staten herunder samferdselstiltak Eiendommer for jernbanedrift Kirker Eiendommer som kommunen selv eier Eiendommer som eies av helseforetak Eiendommer som drives som gårdsbruk eller skogbruk. Bodelen beskattes på vanlig måte. Bygninger som ikke er i aktiv bruk beskattes (nedlagte gårder).
Kommunestyret kan videre frita helt eller delvis:
Eiendommer som eies av stiftelser eller institusjoner Eiendommer som har historisk verdi Bygning som helt eller delvis benyttes til bolig i inntil 20 år etter ferdigstillelse
Flere kommuner benytter seg av den siste bestemmelsen med fritak på 5-10 år for å skjerme nyetablerte som har bygd hus. Dette også for å motivere til boligbygging. Det er også mulig å lage bestemmelser som åpner for å søke om fritak for spesielt lave inntekter, for eksempel under 2G.
Takseringen av eiendommene er helt avgjørende for skattenivået. Taksten skal i størst mulig grad gjenspeile markedsverdien selv om den ikke legges helt opp på markedsverdi. Det skal ved takseringen tas hensyn til variasjon i markedsverdi som konsekvens av beliggenhet og standard og selvfølgelig i forhold til størrelse på bygningen. Takseringen bør foretas av sakkyndig takstmann. Det bør videre utnevnes en lokal takstnemd som kan foreta vurderinger i lag med takstmann og fastlegge takst.
Kommunestyret kan også vedta et bunnfradrag i taksten for eiendommen.
Bunnfradrag er forbeholdt eiendommer som brukes til bolig og fritidseiendom . Bunnfradraget bidrar til å dempe skattetrykket på boligeiendommen, og gir eiendomsskatten visse fordelingsvirkninger ved at eiendomsskatten blir forholdsmessig høyere for boligeiendommer med høy verdi enn boligeiendommer med lavere verdi.
Bunnfradraget settes til et bestemt kronebeløp. Kronebeløpet skal være det samme for bolig og fritidseiendommer. Det er ikke fastsatt noen nedre eller øvre beløpsgrense for størrelsen på bunnfradraget. Dersom bunnfradraget er høyere enn eiendomsskattetaksten skal beregningsgrunnlaget for eiendomsskat settes lik null. Dette medfører at det ikke blir skrevet ut eiendomsskatt. Finansdepartementet har imidlertid i et brev av 13.11.2003 uttalt at bunnfradraget ikke kan settes så høyt at det reelt sett fører til at boligeiendommer blir fritatt. Etter vår undersøkelse har rundt fire av ti kommuner bunnfradrag. Bunnfradragets størrelse varierer mye fra kommune til kommune, og snittet ligger på ca kr. 294.000
Vurdering: En stadig vanskeligere økonomi spesielt for mindre kommuner har presset et stort antall kommuner de siste årene til å innføre eiendomsskatt. 284 kommuner eller 65,9 % av landets kommuner har innført eiendomsskatt . Bare i 2007 var det 54 kommuner som innførte eiendomsskatt i hele kommunen.
I følge KS er det svært mange kommuner som for tiden vurderer innføring av eiendomsskatt i hele kommunen slik at tallet i 2008 forventes å bli enda høyere. Totalt fikk kommunene i 2007 inn ca. 5,6 milliarder kroner på eiendomsskatt.
3. Manglende dekning av det lokale lønnsoppgjøret , kr. 222355, dekkes ved reduksjon av vikarkostnader resten av året og vakanse i stillinger.
4. Billighetserstatning bevilget i formannskapssak 179/07 dekkes ved bruk av rest ubrukte lånemidler
Saksutredning: Økonomi 2008 er første året i en krevende omspillingsperiode som følge av den vedtatte økonomiplanen for 2008-2011. I 2. halvår 2008 skal vi hente effekter av de store strukturelle endringene bl.a. på skolesektoren. Det er derfor knyttet stor spenning til denne budsjettrevisjonen og årsregnskapet for 2008.
Jeg er derfor tilfreds med å legge fram en budsjettrapport pr. 31.08.08 der alle etatene balanserer med unntak av noen få ekstraordinære tiltak som jeg kommenterer spesielt. Driften har fått en alvorlig utfordring p.g.a. det ekstraordinære store lønnsoppgjøret. Mens vi hadde budsjettert med 5 % blir tilleggene totalt 6-7 %. Etatene klarer å bære det sentrale oppgjøret mens vi må tilføre nye midler for å dekke det lokale oppgjøret som har en ramme på kr. 689355,85. På finanssiden ender vi med et overskudd på kr. 700000. Dette skyldes kr. 700000 større MVA-refusjon enn budsjettert som følge av utsatte fakturaer for utbyggingen av HOS. Dette har vi tidligere signalisert til 1 mill kr. I tillegg har vi kr. 600000 i større inntekter fra Helgelandskraft enn budsjettert.
Til fratrekk kommer beregnet mindre rammetilskudd kr. 270000 og en øremerket bevilgning til interkommunalt barnevern som må avsettes dette formålet. Av dette framkommer et netto overskudd på finans på kr. 700000. Dette vil gå til dekning av de ekstraordinære tiltak og det lokale lønnsoppgjøret.
Ekstraordinære tiltak: 1. Kommunestyret vedtok å opprette utekontor for legetjenesten i Husvær og vedtok samtidig at kap.1.3 skulle tilføres kr. 100000 ved budsjettrugulering pr. 31.08.08 for å dekke etableringskostnader og ekstraordinære skysskostnader. Dette foreslås dekket av overskuddet fra finanskap. 2. Formannskapet vedtok i sak 179/07 å yte billighetserstatning til to klienter med en samlet kostnad på kr. 300000. Dette dekkes med rest av ubrukte lånemidler. 3. Det er påløpt kr. 133000 i kostnader for taksering av verker og bruk i forbindelse med innføring av eiendomsskatt . Beløpet foreslås dekket av overskuddet fra finanskapittelet.
Disponeringen av overskuddet fra finanskapittelet blir etter dette:
Overskudd finanskapittelet 700000 Dekning utekontor legetjenesten 100000 Dekning takseringskostnader verker og bruk 133000 Rest til dekning av lokalt lønnsoppgjør 467000
Manglende dekning lokalt lønnsoppgjør 222355
Manglende dekning av lokalt lønnsoppgjør må dekkes med reduksjon i vikarutgifter ut året og ved å holde vakanser i stillinger.
Usikkerheter resten av året: 1. Sluttregningen fra KLP kan påføre driften større pensjonskostnader enn budsjettert 2. Det er usikkerhet i forhold til videre renteutvikling 3. Strømprisen er nå på 48 øre pr. kwh mens vi har budsjettert med 36 øre. Ytterligere økning kan føre til overskridelser Signaler framover: 1. Rammen for lønnsoppgjøret for 2009 er lagt og den er høyere enn det som ligger i økonomiplanen. 2. KLP har varslet sterke økninger av premien som følge av lønnsoppgjøret. For 2009 kan vi få en økt pensjonskostnad på 2,5 mill kr. I tillegg må vi betale utsatt premie for 2008 med kr. 700000. 3. Folketallet og dermed rammetilskuddet reduseres betydelig.
Før vi kjenner tallene fra Statsbudsjettet ligger vi an til en underbalanse i budsjettet for 2009 med 3-4 mill kr.
Resultatmål Organisasjonen har i 2008 vært tungt belastet med omstillingsarbeid. Allikevel meldes om stor grad av måloppfyllelse pr. 31.08.08. Trange budsjettrammer gjør at enkelte tiltak må forskyves. Arbeidet med ny kommuneplan er kommet godt i gang. Fra og med 2010 vil vi rapportere måloppnåelse i forhold til handlingsplanene i kommunedelplanene.
---------------------------------------------------------------------------------- SAK 110/08: ETABLERING AV HERØY FIBER (SUS)
Rådmannens innstilling: Herøy kommune er positivt til å delta i etableringen av Herøy Fiber AS med tilrettelegging av et bedre bredbåndstilbud i kommunen.
Det vises til følgende fremlagte dokumenter:
* Prosjektbeskrivelse "Fiberherøy" * Økonomiplan 2008-2011 og budsjett 2008 hvor det er avsatt kr.392.000,- til "Fiberherøy" * Søknad om tilskudd, Nordland Fylkeskommune, datert 070807 * Avtale om prosjektarbeid mellom Herøy kommune og Nordland Fylkeskommune * Tilleggssøknad til Nordland Fylkeskommune
Med bakgrunn i ovennevnte bevilger Herøy kommune tilleggsbevilgning kr.235.000,- til aksjetegning i selskapet Herøy Fiber AS (SUS).
Vesentlige endringer i prosjektet betinger at saken må tas opp til ny vurdering/behandling.
Kjøp av aksjer finansieres med midler fra Næringsfond II, konto 1.1804
Saksutredning:
Med bakgrunn i brev fra Nordland Fylkeskommune vedrørende satsning på og finansiering av bredbåndsutbygging i Nordland, datert 20.09.2007, har Herøy kommune 29.10.2007 fremmet søknad om tilskudd for å videreføre kystfiberkabelen fra Sandnessjøen til Herøy. Ved avtale datert 28.01.2008 har Herøy kommune fått innvilget kr.850.000,- i tilskudd. I ettertid har kommunen avholdt møter med næringslivet i kommunen og Helgelandskraft AS for å avklare interessen for å få et bedre tilrettelagt bredbåndtilbud til kommunen. Det er stor interesse for å få dette gjennomført.
Det er konkludert med at Herøy kommune sammen med lokale bedrifter etablerer et lokalt aksjeselskap som forestår bredbåndutbyggingen.
Følgende dokumenter følger saken:
Prosjektsøknad sendt Nordland Fylkeskommune Avtale med Nordland Fylkeskommune om tildeling av kr.850.000,- Oppsummering fra møte 15.mai 2008 Invitasjon til deltagelse i stiftelse av lokalt selskap samt svar fra inviterte bedrifter.
- Øksningan Notbøteri - HL Økonomiservice AS - Seløy Undervannservice AS - Foreløpig uttalelse fra Marine Harvest
Det er videre tatt kontakt med Seløy Fisk AS som uttaler at prosjektet er av interesse, forutsatt at fiberkabelen også legges til Seløy.
For å ivareta målsettingen med å fremføre fiberkabel til Øksningan Notbøteri og Seløy Fisk er det innhentet prisoverslag fra Seløy Undervannservice AS på legging av fiberkabel til disse bedriftene. Kostnadene beløper seg til kr.765.830,- eks.mva.
ENDELIG KOSTNADSPLAN ( i 1000 KR )(Eks.mva) Beskrivelse Personal/Ind. Utstyr/Mat. Beløp Jfr. kostnadsplan i søkand 070807 727.990 1.408.310 2.136.300 Ekstra kabellengde Herøy Næringspark 225.000 225.000 Skjøting/terminering 75.000 75.000 150.000 Radiolink 20.000 330.000 350.000 Delprosjekt Seløy/Øksningan 145.830 620.000 765.830 Uforutsett 272.870 Prosjektutvidelse samlet 1.763.700 Prosjektkostnader totalt 3.900.000
FINANSIERINGSPLAN ( i 1000 KR ) Beløp Bevilget fra Nordland Fylkeskommune 850.000 Bevilget Herøy kommune 395.000 Tilleggssøknad Nordland Fylkeskommune (Ikke behandlet) 705.000 Tilleggsbevilgning Herøy kommune (Ikke vedtatt) 235.000 Næringslivet i Herøy (Ikke endelig avklart) 1.000.000 Annen finansiering 715.000 Sum 3.900.000
Ovennevnte tilsier at det må fremmes tilleggssøknad til Nordland Fylkeskommune om tilskudd kr.705.000,- og at Herøy kommune bevilger kr.235.000,- til prosjektet
Innhold i og betydningen av et nytt bredbåndstilbud til kommunen.
Teknologisk løsning:
1. Legge fiberkabel fra Telenors koplingssentral til radiolinkstasjon (Langåsen). Det legges opp til et koblingspunkt som overfører trådløst til sluttbruker ved hjelp av Wimax-teknologi. Fra dette punktet er det fri sikt til det meste av Herøy og også deler av Alstahaug kommune som ikke har dekning i dag. 2. Legge fiberkabel fra koplingssentral til Herøy Næringspark (Bedrifter med størst bredbåndbehov) I dag ligger det en kobberkabel på 4,5 km som gir en meget ustabil forbindelse. 3. Legge fiberkabel fra koplingspunkt til skoler/offentlige etater. 4. Legge fiberkabel fra Sandnessjøen (Tilknytning til Kyst-Tele/Bane-Tele) til koplingspunkt Herøy. 5. Legging av fiberkabel til sentraler på Øksningan og Seløy.
Utløsning av nytt bredbåndstilbud:
Delprosjekt 1 utløser et nytt tilbud til søndre deler av Alstahaug inklusiv Peter Dass museet og Austbø samt nye områder av Herøy kommune samt kvalitetsforbedring(fra 0.5-1 Mbit til 4-6 Mbit) av eksisterende områder i Herøy. Delprosjekt 1 åpner også for dekning av nye områder i Dønna og Vega kommuner uten at dette er lagt inn i prosjektet.
Delprosjekt 2 utløser et nytt tilbud til vårt viktigste næringsområde, Hestøya Næringspark, hvor de mest trengende brukerne holder til. De har i dag et tilbud over en lang (4.5 km) kobberledning som gir maks. hastighet til sluttbruker på 0.5 - 1 Mbit. Området har bedrifter som er kontinuerlig er avhengig bilde- og kartoverføringer. Dette er i dag så problematisk at vi må konkludere med at de ikke har noe bredbåndtilbud.
Delprosjekt 3 knytter kommune og statlige etater og ikke minst skolen opp mot et nett med tilfredsstillende hastighet. Dette er spesielt viktig for legetjenesten og skoler.
Det planlegges desentralisert undervisning på videregående- og høyskolenivå der en stor del av undervisningen skal være nettbasert (bilde og tekst). Dette betinger stor overføringskapasitet. Kommunen har også sammen med næringslivet installert studio for fjernmøter med bilde/telefon. Dette fungerer dårlig p.g.a. for lav overføringshastighet og er av den grunn lite benyttet.
Delprosjekt 4 skal sørge for at Herøy tilknyttes et riksdekkende fibernett. Telenors radiooverføring til Herøy er sårbar og ikke minst monopolbasert. Overføringshastigheten har klare begrensninger. Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna planlegger et IKT-samarbeid. Dette betinger et nett med stor kapasitet mot regionsenteret Sandnessjøen.
Potensial med hensyn til anvendelse:
Siden Herøy og Herøys befolkning sliter med avstandene til regionsenteret blir det mer og mer viktig å hente/utføre tjenester over nettet.
Befolkningen og næringslivet har et stort behov for kompetanseutvikling. Dette gjelder i hovedsak kompetanse som ikke finnes i Herøy. For å få til en kompetanseutvikling samtidig som du er i jobb, er nettbasert undervisning en god løsning.
Herøy har en noe ensidig næringsstruktur dominert av oppdrett og oppdrettsrelaterte tjenester. Dette gjør det vanskelig for begge parter i et parforhold å skaffe seg arbeid. Det arbeides derfor aktivt, og en bedrift er kommet i gang, med å utvikle arbeidsplasser basert på IKT for eksempel regnskap, revisjon og konsulenttjenester.
Alle disse er avhengig av gode bredbåndsløsninger samtidig som disse områdene er et stort potensial for utnyttelse av bredbåndsløsninger.
Betydning for lokal næringsutvikling: Herøy Kommune har en stadig utfordring med å opprettholde dagens bedrifter/arbeidsplasser samtidig som kommunen legger stor innsats ned for å skape nye. Kommunens bidrag i denne sammenheng er å skape gode rammebetingelser.
I likhet med fylkesplanens prioriteringer er infrastruktur et viktig satsingsområde i Herøy Kommune. IKT-infrastruktur begynner å bli like viktig som fergetilbud, hurtigbåttilbud og vegutbygging.
Kommunens to største bedrifter; Marine Harvest Norway AS og Seløy Undervannsservice AS, er totalt avhengig av gode bredbåndsløsninger. Dagens tilbud tilfredsstiller ikke bedriftenes krav. Kommunen har nylig kjempet en kamp for å bevare Marine Harvests virksomhet i kommunen.
I denne sammenheng har statlige myndigheter gått ut med lovnader om å forbedre infrastrukturen i Herøy. Vi finner det derfor viktig at dette følges opp i bredbåndsammenheng. Den stadige omstruktureringen som pågår i næringslivet gjør det lett å prioritere bort virksomheter som er lokalisert i områder med dårlig infrastruktur.
Gode bredbåndløsninger åpner for nye virksomheter. Vi har en bedrift som har satset på regnskaps- og rådgivningstjenester for bedrifter i helt andre områder av regionen/landet. Dette åpner for en ny utvikling og flere bedrifter har tenkt samme tanken (jfr. A.1.10.). Dette kan være en viktig brikke for å skape nødvendig bredde i næringslivet og sikre bosettingen i kommunen.
Plan for videre drift:
Herøy Fiber AS (SUS) vil foreta utbyggingen. Selskapet skal ikke engasjere seg i distribusjon og drift. Forvaltningen av nettet utlyses til profesjonelle aktører etter retningslinjer lagt av utbyggingsselskapet. Salg av tilgang skal dekke inn utgiftene til nødvendig forvaltning. Denne forvaltningsoppgaven anses som minimal.
Med bakgrunn i ovennevnte anbefales følgende innstilling:
Herøy kommune er positivt til å delta i etableringen av Herøy Fiber AS med tilrettelegging av et bedre bredbåndstilbud i kommunen.
Det vises til følgende fremlagte dokumenter:
Prosjektbeskrivelse "Fiberherøy" Økonomiplan 2008-2011 og budsjett 2008 hvor det er avsatt kr.392.000,- til "Fiberherøy" Søknad om tilskudd, Nordland Fylkeskommune, datert 070807 Avtale om prosjektarbeid mellom Herøy kommune og Nordland Fylkeskommune Tilleggssøknad til Nordland Fylkeskommune
Med bakgrunn i ovennevnte bevilger Herøy kommune tilleggsbevilgning kr.235.000,- til aksjetegning i selskapet Herøy Fiber AS (SUS).
Vesentlige endringer i prosjektet betinger at saken må tas opp til ny vurdering/behandling.
Kjøp av aksjer finansieres med midler fra Næringsfond II, konto 1.1804
----------------------------------------------------------------------------------
SAK 111/08: SØKNAD OM MARKEDSFØRINGSMIDLER 2009
Rådmannens innstilling: Herøy kommune ser positivt på den felles markedsføring Helgelandskysten Reiseliv ivaretar for HALD-kommunene.
Herøy kommune bevilger kr.21.440,- i tilskudd til markedsføring av HALD-kommunene i 2009 gjennom tiltak som fremkommer av søknaden.
Belastes konto 1.1801 Næringsfond I
Saksutredning:
Følgende søknad er mottatt fra Helgelandskysten Reiseliv:
Søknad om markedsføringsmidler 2009
Helgelandskysten Reiseliv trykker hvert andre år opp en egen brosjyre for HALD-kommunene. Denne er nå klar for retrykk, Aller helst bør den trykkes i høst slik at den i ligger klar for markedsføring allerede på Reiselivsmessen i Littestrøm som går av stabelen 8. januar 2009. Brosjyren har de siste fire årene vært finansiert gjennom et spleiselag fra HALD-kommunene, og vi får gode tilbakemeldinger fra turistene på den. Vi håper derfor at dere fortsatt ser nytten i å markedsføre kommunene i felleskap, og dermed kan bevilge midler til dette formålet.
Øvrige markedsføringsaktiviteter vi ser at det er ønskelig og viktig at kommunene er representert i er Nordland Reiseguide. Guiden gis hvert år ut på 9 språk, og er det markedsføringsmidlet som alle turistinformasjoner i Nordland i tillegg til Nordland Reiseliv benytter. Her kjøper vi sideplass for å markedsføre vårt område. Sidene inneholder en kortfattet informasjon over overnatting, servering, aktiviteter og opplevelser m.m.
Bedriftene betaler for oppføring av sin bedrift, mens de ikke-kommersielle produktene som De Syv Søstre, krigskirkegårdene på Tjøtta, Dønnamannen, Skulpturlandskaper, merkete turstier, fotefar mot nord, bygdesamlinger, kirker m.m må dekkes av kommunene. Altså de ikke-kommersielle produktene som trekker folk til området.
l tillegg har vi de siste årene fått i stand et spleiselag på Porten til Nord Norge, hvor HALD-kommunene blir profilert gjennom et stort banner (2 * 2 meter) i tillegg tit de ovenfor nevnte brosjyrene. Dette får vi også gode tilbakemeldinger på at folk har Lagt merke til.
Et foreløpig prisoverslag på det vi vil trenge av ekstra midler fra hver kommune for å realisere disse aktivitetene for 2009 er:
2 - årig brosjyre (3 språk, 20 sider, 40.000 eks, oversetting): kr.30.000,- Nordland Reiseguide: kr. 5.000,- Porten til Nord Norge: kr. 5.000,- Sum: kr.40.000,-
Alle priser er eks.mva.
Dette er et foreløpig overslag som vi håper det kan tas høyde for i neste års budsjett. Uten disse bidragene vil tiltakene vanskelig kunne gjennomføres.
Med vennlig hilsen Helgelandskysten Reiseliv Sigrid Haarberg daglig leder
Ovennevnte er videreføring av markedsføring som Herøy kommune har deltatt i tidligere.
Skal det satses på reiseliv er det av avgjørende betydning at det satses på markedsføring.
Kommunens medlemskap gjennom mange år i Ytre Helgeland Reiseliv Polarsirkelen Reiseliv Helgelandskysten Reiseliv har hatt som formål å styrke markedsføringen gjennom et regionalt samarbeid.
Det er i søknaden fremmet lik søknad til samtlige HALD kommuner.
Utgiftene gjennom reiselivsorganisasjonene og HALD har til enhvær tid blitt fordelt etter folketall. Dette er tatt opp i HALD IKS og akseptert som en riktig måte å fordele utgiftene på.
HALD IKS fordeler sine utgifter etter prosentandeler, tilsvarende folketall, som for Herøy er 13,4%.
Utgiftene totalt som det søkes finansiering til er kr.160.000,- eks.mva.
Herøy kommune sin andel i denne sammenheng utgjør kr.21.440,-.
Det anbefales at Herøy kommune imøtekommer søknaden med kr.21.440,- i tilskudd.
Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommunestyre skriver med hjemmel i § 2 i Lov om eigedomsskatt ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen (generell eiendomsskatt) med virkning fra 01.01.2009 2. Vedtaket avløser vedtak av 14.02.2008 i sak 2/08. 3. Med basis i innført eiendomsskatt på "verker og bruk" med 2 promille for 2008 fastsettes skattesatsen med henvisning til lovens §13 til 4 promille for 2009. 4. Det innføres et fast bunnfradrag i taksten på boliger/fritidsboliger på kr. 100000 pr. enhet. 5. Boliger fritas for eiendomsskatt i 10 år etter byggestart. 6. Taksering av eiendommene ivaretas av Eiendomsskattetakstnemda. Klage på takst ivaretas av Klagenemda. 7. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere takstmann for å bistå Eiendomsskattetakstnemda. Utgiftene finansieres over inntekter fra eiendomsskatten.
Bakgrunn: Ved behandlingen av budsjettet for 2008 og økonomiplanen for 2008-2011 la rådmannen fram et forslag som innebar innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2008.
Av kommunestyrets vedtak av 19.12.07 framgår det at det skal innføres eiendomsskatt for "verker og bruk" i 2008. Samtidig ble det signalisert at en ønsket en egen behandling om innføring av eiendomsskatt i hele kommunen.
For at budsjettet for 2008 skal være i balanse kreves innføring av eiendomsskatt for "verker og bruk" i 2008 og for at økonomiplanen 2009-2011 skal være i balanse kreves innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2009 med skattesats på 4 promille.
Kommunestyret vedtok i møte 14.02.08 innføring av eiendomsskatt for "verker og bruk" fra og med 2008 .
Bakgrunnen for at en ønsket en todelt behandling var at Regjeringen hadde bebudet endringer i inntektssystemet for kommunene i forbindelse med fremmingen av kommuneproposisjonen for 2009. Kommunestyret ønsket en sikker dokumentasjon på behovet for innføring av eiendomsskatt før behandling.
Etter at kommuneproposisjonen for 2009 ble framlagt ble det foretatt en grundig gjennomgang av konsekvensene for Herøy. Konsekvensene ble innlagt ved revisjon av rammene for økonomiplanen 2009 2012 som ble vedtatt i kommunestyret 24.06.08.
Som det framgår av nevnte dokument må kommunen ha en inntekt på eiendomsskatt på 0.5 mill kr. i 2008, 2,7 mill kr. i 2009 og 4,8 mill kr. pr. år i påfølgende år for å få balanse i økonomiplan og budsjett.
Eiendomsskatten for 2009 må være utskrevet innen 01.03.09. Før utskriving må det være gjennomført taksering. Takseringsoppdraget må utlyses på anbud før det settes ut. Vi trenger derfor min. 5 mndr. fra beslutning om eiendomsskatt til det kan utskrives. Beslutning om eiendomsskatt må derfor fattes i oktober 2008.
Etter fastsetting av rammene for økonomiplanen 2009-2012 har vi fått oss en ny nedtur. Vi har hatt en sterk nedgang i folketallet 1. halvår 2008. Dette fører til at folketallet i beregningsmodellen for inntektssystemet reduseres med 25 innbyggere i forhold til grunnlaget for 2008. Dette utgjør ca. 1,5 mill. kr. i mindre rammetilskudd. Heldigvis er det slik at INGAR-modellen begrenser denne reduksjonen til 0.5 mill kr. i steg pr. år. Dette betyr at vi vil få nye reduksjoner i 2010 og 2011 hvis ikke folketallet øker. Vi har tatt høyde for INGAR-modellen i vår økonomiplan.
I min vurdering legger jeg til grunn at Regjeringen følger opp kommuneproposisjonen i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.
Forslag til statsbudsjett vil uansett foreligge før kommunestyret tar stilling til innføring av eiendomsskatt . Vi vil derfor kunne foreta en siste avstemming mellom statsbudsjettet og vår økonomiplan før behandlingen.
Saksutredning: Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive ut. Reglene om eiendomsskatt er gitt i Lov om Eigedomsskatt til kommunane. Inntektene av skatten tilfaller kommunen selv, og kommunen står fritt til å bestemme hvordan inntektene av skatten skal brukes.
Eiendomsskattelovens § 3 gir en klar beskrivelse av lovens bestemmelser om alternative virkeområder og muligheter for begrensninger:
"Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut eiendomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kan óg skje i tillegg til utskriving av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang."
Kommunestyret avgjør hvilken skattesats som skal benyttes ved utskrivingen av eiendomsskatt. Skattesatsen må ligge mellom to og sju promille, jf eiendomsskatteloven § 11. Kommuner som skriver ut eiendomsskatt for første gang plikter å legge seg på laveste nivå, jf eiendomsskatteloven § 13 første ledd. Loven sier også at satsen maksimalt kan økes med 2 promille hvert år.
Finansdepartementet har tidligere uttalt at det ikke skal anses som førstegangsutskriving når en kommune utvider eiendomsskatteområdet. Det betyr at dersom en kommune allerede har eiendomsskatt i områder utbygd på byvis og/eller verk og bruk, kan gjeldende skattesats benyttes også for eiendommer som ilegges eiendomsskatt som følge av utvidelsen.
Dette betyr at hvis Herøy kommune innfører eiendomsskatt for "verker og bruk" med skattesats 2 promille i 2008 og vedtar å heve den til 4 promille i 2009 så kan det innføres eiendomsskatt for hele kommunen i 2009 med skattesats 4 promille.
Det er også anledning å innføre differensierte skattesatser for:
Boliger/fritidseiendommer og andre eiendommer (bokstav a) Eiendommer med og uten bygning (bokstav b) Bygninger og grunn (bokstav c) Avgrenset område som nevnt i § 3 (bokstav d) Verk og bruk i område som ikke er utbygd på byvis (bokstav e)
Det er ikke anledning til å skille mellom bolig og fritidsbolig.
Følgende eiendommer er fritatt etter loven:
Diverse eiendommer eid av staten herunder samferdselstiltak Eiendommer for jernbanedrift Kirker Eiendommer som kommunen selv eier Eiendommer som eies av helseforetak Eiendommer som drives som gårdsbruk eller skogbruk. Bodelen beskattes på vanlig måte. Bygninger som ikke er i aktiv bruk beskattes (nedlagte gårder).
Kommunestyret kan videre frita helt eller delvis:
Eiendommer som eies av stiftelser eller institusjoner Eiendommer som har historisk verdi Bygning som helt eller delvis benyttes til bolig i inntil 20 år etter ferdigstillelse
Flere kommuner benytter seg av den siste bestemmelsen med fritak på 5-10 år for å skjerme nyetablerte som har bygd hus. Dette også for å motivere til boligbygging. Det er også mulig å lage bestemmelser som åpner for å søke om fritak for spesielt lave inntekter, for eksempel under 2G.
Takseringen av eiendommene er helt avgjørende for skattenivået. Taksten skal i størst mulig grad gjenspeile markedsverdien selv om den ikke legges helt opp på markedsverdi. Det skal ved takseringen tas hensyn til variasjon i markedsverdi som konsekvens av beliggenhet og standard og selvfølgelig i forhold til størrelse på bygningen. Takseringen bør foretas av sakkyndig takstmann. Det bør videre utnevnes en lokal takstnemd som kan foreta vurderinger i lag med takstmann og fastlegge takst.
Kommunestyret kan også vedta et bunnfradrag i taksten for eiendommen.
Bunnfradrag er forbeholdt eiendommer som brukes til bolig og fritidseiendom . Bunnfradraget bidrar til å dempe skattetrykket på boligeiendommen, og gir eiendomsskatten visse fordelingsvirkninger ved at eiendomsskatten blir forholdsmessig høyere for boligeiendommer med høy verdi enn boligeiendommer med lavere verdi.
Bunnfradraget settes til et bestemt kronebeløp. Kronebeløpet skal være det samme for bolig og fritidseiendommer. Det er ikke fastsatt noen nedre eller øvre beløpsgrense for størrelsen på bunnfradraget. Dersom bunnfradraget er høyere enn eiendomsskattetaksten skal beregningsgrunnlaget for eiendomsskat settes lik null. Dette medfører at det ikke blir skrevet ut eiendomsskatt. Finansdepartementet har imidlertid i et brev av 13.11.2003 uttalt at bunnfradraget ikke kan settes så høyt at det reelt sett fører til at boligeiendommer blir fritatt. Etter vår undersøkelse har rundt fire av ti kommuner bunnfradrag. Bunnfradragets størrelse varierer mye fra kommune til kommune, og snittet ligger på ca kr. 294.000
Vurdering: En stadig vanskeligere økonomi spesielt for mindre kommuner har presset et stort antall kommuner de siste årene til å innføre eiendomsskatt. 284 kommuner eller 65,9 % av landets kommuner har innført eiendomsskatt . Bare i 2007 var det 54 kommuner som innførte eiendomsskatt i hele kommunen.
I følge KS er det svært mange kommuner som for tiden vurderer innføring av eiendomsskatt i hele kommunen slik at tallet i 2008 forventes å bli enda høyere. Totalt fikk kommunene i 2007 inn ca. 5,6 milliarder kroner på eiendomsskatt.
3. Manglende dekning av det lokale lønnsoppgjøret , kr. 222355, dekkes ved reduksjon av vikarkostnader resten av året og vakanse i stillinger.
4. Billighetserstatning bevilget i formannskapssak 179/07 dekkes ved bruk av rest ubrukte lånemidler
Saksutredning: Økonomi 2008 er første året i en krevende omspillingsperiode som følge av den vedtatte økonomiplanen for 2008-2011. I 2. halvår 2008 skal vi hente effekter av de store strukturelle endringene bl.a. på skolesektoren. Det er derfor knyttet stor spenning til denne budsjettrevisjonen og årsregnskapet for 2008.
Jeg er derfor tilfreds med å legge fram en budsjettrapport pr. 31.08.08 der alle etatene balanserer med unntak av noen få ekstraordinære tiltak som jeg kommenterer spesielt. Driften har fått en alvorlig utfordring p.g.a. det ekstraordinære store lønnsoppgjøret. Mens vi hadde budsjettert med 5 % blir tilleggene totalt 6-7 %. Etatene klarer å bære det sentrale oppgjøret mens vi må tilføre nye midler for å dekke det lokale oppgjøret som har en ramme på kr. 689355,85. På finanssiden ender vi med et overskudd på kr. 700000. Dette skyldes kr. 700000 større MVA-refusjon enn budsjettert som følge av utsatte fakturaer for utbyggingen av HOS. Dette har vi tidligere signalisert til 1 mill kr. I tillegg har vi kr. 600000 i større inntekter fra Helgelandskraft enn budsjettert.
Til fratrekk kommer beregnet mindre rammetilskudd kr. 270000 og en øremerket bevilgning til interkommunalt barnevern som må avsettes dette formålet. Av dette framkommer et netto overskudd på finans på kr. 700000. Dette vil gå til dekning av de ekstraordinære tiltak og det lokale lønnsoppgjøret.
Ekstraordinære tiltak: 1. Kommunestyret vedtok å opprette utekontor for legetjenesten i Husvær og vedtok samtidig at kap.1.3 skulle tilføres kr. 100000 ved budsjettrugulering pr. 31.08.08 for å dekke etableringskostnader og ekstraordinære skysskostnader. Dette foreslås dekket av overskuddet fra finanskap. 2. Formannskapet vedtok i sak 179/07 å yte billighetserstatning til to klienter med en samlet kostnad på kr. 300000. Dette dekkes med rest av ubrukte lånemidler. 3. Det er påløpt kr. 133000 i kostnader for taksering av verker og bruk i forbindelse med innføring av eiendomsskatt . Beløpet foreslås dekket av overskuddet fra finanskapittelet.
Disponeringen av overskuddet fra finanskapittelet blir etter dette:
Overskudd finanskapittelet 700000 Dekning utekontor legetjenesten 100000 Dekning takseringskostnader verker og bruk 133000 Rest til dekning av lokalt lønnsoppgjør 467000
Manglende dekning lokalt lønnsoppgjør 222355
Manglende dekning av lokalt lønnsoppgjør må dekkes med reduksjon i vikarutgifter ut året og ved å holde vakanser i stillinger.
Usikkerheter resten av året: 1. Sluttregningen fra KLP kan påføre driften større pensjonskostnader enn budsjettert 2. Det er usikkerhet i forhold til videre renteutvikling 3. Strømprisen er nå på 48 øre pr. kwh mens vi har budsjettert med 36 øre. Ytterligere økning kan føre til overskridelser Signaler framover: 1. Rammen for lønnsoppgjøret for 2009 er lagt og den er høyere enn det som ligger i økonomiplanen. 2. KLP har varslet sterke økninger av premien som følge av lønnsoppgjøret. For 2009 kan vi få en økt pensjonskostnad på 2,5 mill kr. I tillegg må vi betale utsatt premie for 2008 med kr. 700000. 3. Folketallet og dermed rammetilskuddet reduseres betydelig.
Før vi kjenner tallene fra Statsbudsjettet ligger vi an til en underbalanse i budsjettet for 2009 med 3-4 mill kr.
Resultatmål Organisasjonen har i 2008 vært tungt belastet med omstillingsarbeid. Allikevel meldes om stor grad av måloppfyllelse pr. 31.08.08. Trange budsjettrammer gjør at enkelte tiltak må forskyves. Arbeidet med ny kommuneplan er kommet godt i gang. Fra og med 2010 vil vi rapportere måloppnåelse i forhold til handlingsplanene i kommunedelplanene.
---------------------------------------------------------------------------------- SAK 110/08: ETABLERING AV HERØY FIBER (SUS)
Rådmannens innstilling: Herøy kommune er positivt til å delta i etableringen av Herøy Fiber AS med tilrettelegging av et bedre bredbåndstilbud i kommunen.
Det vises til følgende fremlagte dokumenter:
* Prosjektbeskrivelse "Fiberherøy" * Økonomiplan 2008-2011 og budsjett 2008 hvor det er avsatt kr.392.000,- til "Fiberherøy" * Søknad om tilskudd, Nordland Fylkeskommune, datert 070807 * Avtale om prosjektarbeid mellom Herøy kommune og Nordland Fylkeskommune * Tilleggssøknad til Nordland Fylkeskommune
Med bakgrunn i ovennevnte bevilger Herøy kommune tilleggsbevilgning kr.235.000,- til aksjetegning i selskapet Herøy Fiber AS (SUS).
Vesentlige endringer i prosjektet betinger at saken må tas opp til ny vurdering/behandling.
Kjøp av aksjer finansieres med midler fra Næringsfond II, konto 1.1804
Saksutredning:
Med bakgrunn i brev fra Nordland Fylkeskommune vedrørende satsning på og finansiering av bredbåndsutbygging i Nordland, datert 20.09.2007, har Herøy kommune 29.10.2007 fremmet søknad om tilskudd for å videreføre kystfiberkabelen fra Sandnessjøen til Herøy. Ved avtale datert 28.01.2008 har Herøy kommune fått innvilget kr.850.000,- i tilskudd. I ettertid har kommunen avholdt møter med næringslivet i kommunen og Helgelandskraft AS for å avklare interessen for å få et bedre tilrettelagt bredbåndtilbud til kommunen. Det er stor interesse for å få dette gjennomført.
Det er konkludert med at Herøy kommune sammen med lokale bedrifter etablerer et lokalt aksjeselskap som forestår bredbåndutbyggingen.
Følgende dokumenter følger saken:
Prosjektsøknad sendt Nordland Fylkeskommune Avtale med Nordland Fylkeskommune om tildeling av kr.850.000,- Oppsummering fra møte 15.mai 2008 Invitasjon til deltagelse i stiftelse av lokalt selskap samt svar fra inviterte bedrifter.
- Øksningan Notbøteri - HL Økonomiservice AS - Seløy Undervannservice AS - Foreløpig uttalelse fra Marine Harvest
Det er videre tatt kontakt med Seløy Fisk AS som uttaler at prosjektet er av interesse, forutsatt at fiberkabelen også legges til Seløy.
For å ivareta målsettingen med å fremføre fiberkabel til Øksningan Notbøteri og Seløy Fisk er det innhentet prisoverslag fra Seløy Undervannservice AS på legging av fiberkabel til disse bedriftene. Kostnadene beløper seg til kr.765.830,- eks.mva.
ENDELIG KOSTNADSPLAN ( i 1000 KR )(Eks.mva) Beskrivelse Personal/Ind. Utstyr/Mat. Beløp Jfr. kostnadsplan i søkand 070807 727.990 1.408.310 2.136.300 Ekstra kabellengde Herøy Næringspark 225.000 225.000 Skjøting/terminering 75.000 75.000 150.000 Radiolink 20.000 330.000 350.000 Delprosjekt Seløy/Øksningan 145.830 620.000 765.830 Uforutsett 272.870 Prosjektutvidelse samlet 1.763.700 Prosjektkostnader totalt 3.900.000
FINANSIERINGSPLAN ( i 1000 KR ) Beløp Bevilget fra Nordland Fylkeskommune 850.000 Bevilget Herøy kommune 395.000 Tilleggssøknad Nordland Fylkeskommune (Ikke behandlet) 705.000 Tilleggsbevilgning Herøy kommune (Ikke vedtatt) 235.000 Næringslivet i Herøy (Ikke endelig avklart) 1.000.000 Annen finansiering 715.000 Sum 3.900.000
Ovennevnte tilsier at det må fremmes tilleggssøknad til Nordland Fylkeskommune om tilskudd kr.705.000,- og at Herøy kommune bevilger kr.235.000,- til prosjektet
Innhold i og betydningen av et nytt bredbåndstilbud til kommunen.
Teknologisk løsning:
1. Legge fiberkabel fra Telenors koplingssentral til radiolinkstasjon (Langåsen). Det legges opp til et koblingspunkt som overfører trådløst til sluttbruker ved hjelp av Wimax-teknologi. Fra dette punktet er det fri sikt til det meste av Herøy og også deler av Alstahaug kommune som ikke har dekning i dag. 2. Legge fiberkabel fra koplingssentral til Herøy Næringspark (Bedrifter med størst bredbåndbehov) I dag ligger det en kobberkabel på 4,5 km som gir en meget ustabil forbindelse. 3. Legge fiberkabel fra koplingspunkt til skoler/offentlige etater. 4. Legge fiberkabel fra Sandnessjøen (Tilknytning til Kyst-Tele/Bane-Tele) til koplingspunkt Herøy. 5. Legging av fiberkabel til sentraler på Øksningan og Seløy.
Utløsning av nytt bredbåndstilbud:
Delprosjekt 1 utløser et nytt tilbud til søndre deler av Alstahaug inklusiv Peter Dass museet og Austbø samt nye områder av Herøy kommune samt kvalitetsforbedring(fra 0.5-1 Mbit til 4-6 Mbit) av eksisterende områder i Herøy. Delprosjekt 1 åpner også for dekning av nye områder i Dønna og Vega kommuner uten at dette er lagt inn i prosjektet.
Delprosjekt 2 utløser et nytt tilbud til vårt viktigste næringsområde, Hestøya Næringspark, hvor de mest trengende brukerne holder til. De har i dag et tilbud over en lang (4.5 km) kobberledning som gir maks. hastighet til sluttbruker på 0.5 - 1 Mbit. Området har bedrifter som er kontinuerlig er avhengig bilde- og kartoverføringer. Dette er i dag så problematisk at vi må konkludere med at de ikke har noe bredbåndtilbud.
Delprosjekt 3 knytter kommune og statlige etater og ikke minst skolen opp mot et nett med tilfredsstillende hastighet. Dette er spesielt viktig for legetjenesten og skoler.
Det planlegges desentralisert undervisning på videregående- og høyskolenivå der en stor del av undervisningen skal være nettbasert (bilde og tekst). Dette betinger stor overføringskapasitet. Kommunen har også sammen med næringslivet installert studio for fjernmøter med bilde/telefon. Dette fungerer dårlig p.g.a. for lav overføringshastighet og er av den grunn lite benyttet.
Delprosjekt 4 skal sørge for at Herøy tilknyttes et riksdekkende fibernett. Telenors radiooverføring til Herøy er sårbar og ikke minst monopolbasert. Overføringshastigheten har klare begrensninger. Kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna planlegger et IKT-samarbeid. Dette betinger et nett med stor kapasitet mot regionsenteret Sandnessjøen.
Potensial med hensyn til anvendelse:
Siden Herøy og Herøys befolkning sliter med avstandene til regionsenteret blir det mer og mer viktig å hente/utføre tjenester over nettet.
Befolkningen og næringslivet har et stort behov for kompetanseutvikling. Dette gjelder i hovedsak kompetanse som ikke finnes i Herøy. For å få til en kompetanseutvikling samtidig som du er i jobb, er nettbasert undervisning en god løsning.
Herøy har en noe ensidig næringsstruktur dominert av oppdrett og oppdrettsrelaterte tjenester. Dette gjør det vanskelig for begge parter i et parforhold å skaffe seg arbeid. Det arbeides derfor aktivt, og en bedrift er kommet i gang, med å utvikle arbeidsplasser basert på IKT for eksempel regnskap, revisjon og konsulenttjenester.
Alle disse er avhengig av gode bredbåndsløsninger samtidig som disse områdene er et stort potensial for utnyttelse av bredbåndsløsninger.
Betydning for lokal næringsutvikling: Herøy Kommune har en stadig utfordring med å opprettholde dagens bedrifter/arbeidsplasser samtidig som kommunen legger stor innsats ned for å skape nye. Kommunens bidrag i denne sammenheng er å skape gode rammebetingelser.
I likhet med fylkesplanens prioriteringer er infrastruktur et viktig satsingsområde i Herøy Kommune. IKT-infrastruktur begynner å bli like viktig som fergetilbud, hurtigbåttilbud og vegutbygging.
Kommunens to største bedrifter; Marine Harvest Norway AS og Seløy Undervannsservice AS, er totalt avhengig av gode bredbåndsløsninger. Dagens tilbud tilfredsstiller ikke bedriftenes krav. Kommunen har nylig kjempet en kamp for å bevare Marine Harvests virksomhet i kommunen.
I denne sammenheng har statlige myndigheter gått ut med lovnader om å forbedre infrastrukturen i Herøy. Vi finner det derfor viktig at dette følges opp i bredbåndsammenheng. Den stadige omstruktureringen som pågår i næringslivet gjør det lett å prioritere bort virksomheter som er lokalisert i områder med dårlig infrastruktur.
Gode bredbåndløsninger åpner for nye virksomheter. Vi har en bedrift som har satset på regnskaps- og rådgivningstjenester for bedrifter i helt andre områder av regionen/landet. Dette åpner for en ny utvikling og flere bedrifter har tenkt samme tanken (jfr. A.1.10.). Dette kan være en viktig brikke for å skape nødvendig bredde i næringslivet og sikre bosettingen i kommunen.
Plan for videre drift:
Herøy Fiber AS (SUS) vil foreta utbyggingen. Selskapet skal ikke engasjere seg i distribusjon og drift. Forvaltningen av nettet utlyses til profesjonelle aktører etter retningslinjer lagt av utbyggingsselskapet. Salg av tilgang skal dekke inn utgiftene til nødvendig forvaltning. Denne forvaltningsoppgaven anses som minimal.
Med bakgrunn i ovennevnte anbefales følgende innstilling:
Herøy kommune er positivt til å delta i etableringen av Herøy Fiber AS med tilrettelegging av et bedre bredbåndstilbud i kommunen.
Det vises til følgende fremlagte dokumenter:
Prosjektbeskrivelse "Fiberherøy" Økonomiplan 2008-2011 og budsjett 2008 hvor det er avsatt kr.392.000,- til "Fiberherøy" Søknad om tilskudd, Nordland Fylkeskommune, datert 070807 Avtale om prosjektarbeid mellom Herøy kommune og Nordland Fylkeskommune Tilleggssøknad til Nordland Fylkeskommune
Med bakgrunn i ovennevnte bevilger Herøy kommune tilleggsbevilgning kr.235.000,- til aksjetegning i selskapet Herøy Fiber AS (SUS).
Vesentlige endringer i prosjektet betinger at saken må tas opp til ny vurdering/behandling.
Kjøp av aksjer finansieres med midler fra Næringsfond II, konto 1.1804
----------------------------------------------------------------------------------
SAK 111/08: SØKNAD OM MARKEDSFØRINGSMIDLER 2009
Rådmannens innstilling: Herøy kommune ser positivt på den felles markedsføring Helgelandskysten Reiseliv ivaretar for HALD-kommunene.
Herøy kommune bevilger kr.21.440,- i tilskudd til markedsføring av HALD-kommunene i 2009 gjennom tiltak som fremkommer av søknaden.
Belastes konto 1.1801 Næringsfond I
Saksutredning:
Følgende søknad er mottatt fra Helgelandskysten Reiseliv:
Søknad om markedsføringsmidler 2009
Helgelandskysten Reiseliv trykker hvert andre år opp en egen brosjyre for HALD-kommunene. Denne er nå klar for retrykk, Aller helst bør den trykkes i høst slik at den i ligger klar for markedsføring allerede på Reiselivsmessen i Littestrøm som går av stabelen 8. januar 2009. Brosjyren har de siste fire årene vært finansiert gjennom et spleiselag fra HALD-kommunene, og vi får gode tilbakemeldinger fra turistene på den. Vi håper derfor at dere fortsatt ser nytten i å markedsføre kommunene i felleskap, og dermed kan bevilge midler til dette formålet.
Øvrige markedsføringsaktiviteter vi ser at det er ønskelig og viktig at kommunene er representert i er Nordland Reiseguide. Guiden gis hvert år ut på 9 språk, og er det markedsføringsmidlet som alle turistinformasjoner i Nordland i tillegg til Nordland Reiseliv benytter. Her kjøper vi sideplass for å markedsføre vårt område. Sidene inneholder en kortfattet informasjon over overnatting, servering, aktiviteter og opplevelser m.m.
Bedriftene betaler for oppføring av sin bedrift, mens de ikke-kommersielle produktene som De Syv Søstre, krigskirkegårdene på Tjøtta, Dønnamannen, Skulpturlandskaper, merkete turstier, fotefar mot nord, bygdesamlinger, kirker m.m må dekkes av kommunene. Altså de ikke-kommersielle produktene som trekker folk til området.
l tillegg har vi de siste årene fått i stand et spleiselag på Porten til Nord Norge, hvor HALD-kommunene blir profilert gjennom et stort banner (2 * 2 meter) i tillegg tit de ovenfor nevnte brosjyrene. Dette får vi også gode tilbakemeldinger på at folk har Lagt merke til.
Et foreløpig prisoverslag på det vi vil trenge av ekstra midler fra hver kommune for å realisere disse aktivitetene for 2009 er:
2 - årig brosjyre (3 språk, 20 sider, 40.000 eks, oversetting): kr.30.000,- Nordland Reiseguide: kr. 5.000,- Porten til Nord Norge: kr. 5.000,- Sum: kr.40.000,-
Alle priser er eks.mva.
Dette er et foreløpig overslag som vi håper det kan tas høyde for i neste års budsjett. Uten disse bidragene vil tiltakene vanskelig kunne gjennomføres.
Med vennlig hilsen Helgelandskysten Reiseliv Sigrid Haarberg daglig leder
Ovennevnte er videreføring av markedsføring som Herøy kommune har deltatt i tidligere.
Skal det satses på reiseliv er det av avgjørende betydning at det satses på markedsføring.
Kommunens medlemskap gjennom mange år i Ytre Helgeland Reiseliv Polarsirkelen Reiseliv Helgelandskysten Reiseliv har hatt som formål å styrke markedsføringen gjennom et regionalt samarbeid.
Det er i søknaden fremmet lik søknad til samtlige HALD kommuner.
Utgiftene gjennom reiselivsorganisasjonene og HALD har til enhvær tid blitt fordelt etter folketall. Dette er tatt opp i HALD IKS og akseptert som en riktig måte å fordele utgiftene på.
HALD IKS fordeler sine utgifter etter prosentandeler, tilsvarende folketall, som for Herøy er 13,4%.
Utgiftene totalt som det søkes finansiering til er kr.160.000,- eks.mva.
Herøy kommune sin andel i denne sammenheng utgjør kr.21.440,-.
Det anbefales at Herøy kommune imøtekommer søknaden med kr.21.440,- i tilskudd.
.png)
