Rådmannens innstilling i saken var at Herøy kommune ikke kan imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2015 og 2016.

I forkant av behandlingen fikk formannskapet en god orientering fra Heidi Bonsaksen og Brith K. Lund fra NAV-kontoret i Leirfjord kommune, som over lang tid har gode erfaringer med å ta i mot flyktninger og har klart å bygge opp et apparat som i ivaretar flyktningene på en god måte. De kunne også vise til større og større overskudd i sitt arbeid med flyktningene.

Plikt til å hjelpe
Ordfører Arnt Frode Jensen mente at kommunen hadde plikt til å ta i mot folk som trenger hjelp og har krav på lovlig opphold.

- Dette går på mer enn kroner og ører og handler om at man hjelper folk som er i den ytterste nød. Det er feil å ta utgangspunkt i at man feilet sist og dere kan tenke dere hvordan det er å sitte i mottak over lang tid, sa Jensen.

Arnt Frode fikk støtte for sitt syn fra Jim Dahl (SP)
- Dersom vi argumenterer med at vi ikke fikk det til sist er det lite artig å være herøyfjerding og politiker. Det vil være positivt å tilegne oss denne kunnskapen. Dette er en viktig sak og går på respekten og omtanken vi skal vise for mennesker. Det verste vi gjør er å skyve dem fra oss og lar dem sitte på mottak. Det blir feil at vi skal sitte og føle på hva vi skal gjøre og vi har plikt til å ta i mot flere. Det er viktig å se på dette som en kommunal sak som man må jobbe med over tid. Det er ikke lovpålagt, men kunne like gjerne vært det. Jeg synes det er problematisk at vi skal stå på en liste over 8-10 kommuner som sier nei, sa Jim Dahl.

Oddrun Dahlheim (V) mente at vi hadde hatt flyktninger lenge i kommunen og at man først måtte ha noe å gi dem før man tok inn flere. Hun ville derfor gå for rådmannens innstilling i saken.

Ikke robust nok
Arnt Erling Paulsen (AP) mente at kommunen ikke var robust nok til å ta i mot flere flyktninger.

- Dette har sitt utspring fra de kommentarer som kommer fra administrasjonen. I 1999 hadde vi oppe denne saken og da var jeg positiv med bakgrunn av at vi hadde et arbeidsliv som kunne ta i mot dem. I dag kan jeg ikke se at vi har det. Det viktigste er å integrere dem på en skikkelig måte og dette gjør at jeg går for rådmannens innstilling, sa Paulsen.

Vegard Dalen (FRP) hevdet at man ikke kunne utrede seg ut av realitetene.

- Vi ivaretar integrering av østeuropeere og bør ha fokus på flyktningene vi har her fra før før vi tar inn flere, sa Dalen blant annet.

Under avstemmingen var det fire som stemte for rådmannens forslag og tre som støttet endringsforslaget fra ordfører Arnt Frode Jensen om å si ja.

Bakgrunn
Kommunestyret vedtok i møte 24. oktober 2013 å ikke imøtekomme Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin anmodning om å bosette 10 flyktninger i 2014.

Rådmannen ble bedt om å fremme sak om bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 hvor det i saksframstillingen skulle tas stilling til hvordan et tilfredsstillende mottaksapparat burde bygges opp der også den økonomiske siden av dette måtte utredes samt boligsituasjonen.

Herøy kommunestyre vedtok 10.03.09 å bosette 20 flyktninger i perioden 2009 – 2010. Det skulle ikke bosettes enslige, mindreårige flyktninger.

I perioden 2009 -2012 tok Herøy kommune mot 20 flyktninger. Bosettingen tok lenger tid enn antatt grunnet boligmangel. Alle som er bosatt, har flyktningstatus og det innebærer at det den enkelte kan søke familiegjenforening. Det er UDI som behandler søknader om familiegjenforening og innvilger opphold. Siden har kommunen valgt å si nei til å ta i mot flere flyktninger.

Kommunen har bosatt 20 flyktninger fra 2009, og konklusjonen er at kommunen ikke har klart å bygge opp et tilstrekkelig apparat for å ivareta disse på en god måte.

Rådmannens vurdering
Mottak av flyktninger er et komplisert arbeid som påvirkes av mange faktorer. Flyktningene sine forutsetninger før de kommer, tiltaksapparatet, arbeidsmarked, boligmarked, regelverk for støtteordninger osv. For den enkelte flyktning, men og for kommunen, er det viktig at de snarest mulig kommer ut i arbeid og blir selvforsørgende. Dette gir selvtillit og en bedre levestandard. For kommune og samfunnet blir de bidragsytere istedenfor stønadsmottakere.

Dette saksfremlegget har på mange måter et ensidig perspektiv på økonomi og ressurser, og tar i liten grad for seg de sosiale aspektene ved å bosette flyktninger i Herøy kommune.

Erfaring viser at bosetting av det antallet flyktninger som allerede er vedtatt i kommunen er en utfordring. En økning av bosetting i henhold til anmodningen fra IMDi vil bli svært utfordrende sett i lys av manglende ressurser, kompetanse, manglende språk- og arbeidspraksis og samarbeid med næringslivet.

Flyktninger har utfordringer når det gjelder å skaffe seg faste jobber selv om næringslivet lokalt har behov for arbeidskraft. Utfordringene her ligger spesielt i forhold til krav til språk og formalkompetanse. Mange flyktninger som blir bosatt mangler - eller kan ikke dokumentere den kompetansen de har fra hjemlandet. Det blir derfor krevende og tar lang tid å skaffe seg den etterspurte kompetansen. Det er flere flyktninger som ikke kan tenke seg å arbeide innenfor de arbeidsområdene som er tilgjengelige i kommunen. I tillegg må de konkurrere med arbeidsinnvandrer om arbeidsplassene.

Bosetting og integrering av flyktninger krever innsats fra mange ulike enheter i kommunen, og tjenestene må være koordinerte. Kommunen må ha på plass tilstrekkelige kommunale tjenester og kapasitet dersom kommunen skal ta imot flere flyktninger. All erfaring viser imidlertid at kommunal tilrettelegging ikke er nok. Vi er derfor avhengig av at frivillige organisasjoner og alle kommunes innbyggere for øvrig ”trør til” for at våre nye innbyggere skal finne seg til rette og trives her hos oss. I tillegg er det helt nødvendig at bedrifter, både private og offentlige er villige til å ta inn flyktninger slik at de lærer språket raskt, og får nødvendig arbeidstrening. Erfaringer så langt viser at det er vanskelig å få til i Herøy kommune.

Et tilfredsstillende mottaksapparat kan bygges opp i kommunen, men det krever tilstrekkelige ressurser og kompetent personell. Erfaring viser at det vil være behov for 3,4 årsverk for å ta imot 10 flyktninger i 3 år. En av nøkkelfaktorene for å lykkes med bosetting og integrering er tett oppfølging. Vi må arbeide utadrettet og koordinere samarbeidet med andre enheter som er involvert. Det må etableres gode rutinger for bosetting og integrering. I tillegg må det etableres et godt samarbeid mellom relevante kommunale enheter og næringslivet. Er de nødvendige stillingsressurser på plass kan kommunen ta imot flyktninger tidligst senhøsten 2014.

Boligmarkedet har for tiden ledig kapasitet og bosetting av 10 flyktninger vil være mulig. Hvordan boligsituasjonen er neste ar er vanskelig å forutse og vi vet lite om eventuelle familiegjenforeninger. Utleiere erfarer stor sirkulasjon i markedet og har cirka 10 nye leietakere hvert ar. På grunn av usikkerhet på leiemarkedet må det tas høyde for at kommunen må bygge hybelleiligheter for å imøtekomme bosetting av 30 flyktninger over tre år.

Skolen vil slite med å ha nok klasserom til voksenopplæringen sa det må vurderes en annen plassering av voksenopplæringen. Den gamle barnehage kan være en mulighet.

Ut fra Beregningsutvalgets beregninger vil kommunens samlede utgifter i en 5 års periode være kr 126000 høyere enn mottatt integreringstilskudd pr flyktning. Siden tallene er basert på nasjonale beregninger og dermed ikke er eksakte er det imidlertid vanskelig a si noe sikkert om hvor stor gapet er. Dette vil variere fra kommune til kommune.

Erfaringer så langt viser at gapet sannsynligvis blir større i vår kommune. Boligprisene er høye, og kommunen må i mange tilfeller supplere med økonomisk sosialhjelp. Erfaring viser også at mange flytter etter endt introduksjonsprogram. Flyktningene ønsker ofte å bosette seg i større byer. De som ankommer Herøy er ikke noe unntak.

Beregningsutvalget har beregnet kostnader de første 5 årene, men sier ingenting om utgiftene etter år 5. Vår erfaring er at det er få av de flyktningene som blir i Herøy igjen som kommer ut i arbeid, eller tar utdanning. De blir gående på kommunale eller statlig stønader. Dette er lite tilfredsstillende for den det gjelder og medfører økte utgifter for kommunen. Av de som er ferdige på introduksjonsprogrammet er det bare en som har fått fast deltidsjobb, to har midlertidig jobb og de øvrige går på kommunale eller statlig stønader.

Selv om kommunen får på plass tilstrekkelige kommunale tjenester og kapasitet for mottak av flyktninger, viser all erfaring at kommunal tilrettelegging ikke er nok. Kommunen er avhengig av at frivillige organisasjoner, næringslivet og alle kommunes innbyggere for øvrig ”trør til” for at nye innbyggere skal finne seg til rette og trives her hos oss.

Enhetene viser til at det er store utfordringer på enhetene med bosetting og integrering, likeledes at det er vanskelig for flyktningene a fa arbeid og bli selvhjulpne. Kommunen har stor arbeidsinnvandring og høy arbeidsledighet.

Dette bidrar at det er vanskelig å få språk- og arbeidspraksis, og enda vanskeligere å få arbeid. I tillegg har kommunen fått økte utgifter på sosialbudsjettet.

Dersom det forventes at Herøy kommune skal håndtere bosetting av flyktninger på en forsvarlig og kvalitativ god nok måte, er det saksbehandlers vurdering at kommunen ikke har ressurser for å imøtekomme anmodningen fra IMDI om å bosette 10 flyktninger i hvert av årene 2015 og 2016.

Det vil ta tid å etablere et apparat som beskrevet i saksfremlegget.

Trykk her for å lese hele saksframlegget