Sist fredag fant Dagrun Grønbech en kam fra middelalderen i jorda utenfor heimgården sin på Tenna i Herøy. - Veldig artig, sier arkeolog Børge Evensen som i dag fikk en titt på funnet.
Under gravingen for å sette ned en septiktank ble Dagrun Grønbech oppmerksom på noe spesielt blant jordmassen. Hun plukket det opp og ble straks klar over at hun holdt noe meget sjeldent i hendene.
Antakelsene bekreftet
Og da hun i dag viste funnet til arkeolog Børge Evensen (bestyrer av Herøy bygdesamling) fikk hun antakelsene bekreftet, nemlig en kam fra middelalderen (tiden fra år 1000 til rundt 1500 etter Kristus).
Dette er i samme område som Ragnar Sjåvik tidligere har funnet tre eksempler på vadbein fra middelalderen.
Dette er omtalt av Børge Evensen i Herøyfjerdingens magasinutgave nr. 3 - 2009.
Og dermed er funnet slett ikke oppsiktsvekkende, men ikke mindre morsomt og interessant.
Del av en kam
- Dette er en del av en kam som antakelig har vært mellom 10 og 15 centimeter lang. Tindene sitter tettere på den ene siden og det får en til å tro at det kan ha vært en luskam, sier Even til Herøyfjerdingen.
Han leggeer til at vi har tre steder i Herøy hvor det er gjort funn fra middelalderen, nemlig Nord-Herøygården, prestegården og Tenngården.
Kammen har en dekor som er ganske identisk med kammer fra samme tidsrom som er funnet andre steder.
- Dekoren kan type på at kammen er fra første del av middelalderen, nemlig nærmere vikingtida eller 1100 - 1200-tallet. Det er en kvalifisert gjetning, avslutter Børge Evensen.
Antakelsene bekreftet
Og da hun i dag viste funnet til arkeolog Børge Evensen (bestyrer av Herøy bygdesamling) fikk hun antakelsene bekreftet, nemlig en kam fra middelalderen (tiden fra år 1000 til rundt 1500 etter Kristus).
Dette er i samme område som Ragnar Sjåvik tidligere har funnet tre eksempler på vadbein fra middelalderen.
Dette er omtalt av Børge Evensen i Herøyfjerdingens magasinutgave nr. 3 - 2009.
Og dermed er funnet slett ikke oppsiktsvekkende, men ikke mindre morsomt og interessant.
Del av en kam
- Dette er en del av en kam som antakelig har vært mellom 10 og 15 centimeter lang. Tindene sitter tettere på den ene siden og det får en til å tro at det kan ha vært en luskam, sier Even til Herøyfjerdingen.
Han leggeer til at vi har tre steder i Herøy hvor det er gjort funn fra middelalderen, nemlig Nord-Herøygården, prestegården og Tenngården.
Kammen har en dekor som er ganske identisk med kammer fra samme tidsrom som er funnet andre steder.
- Dekoren kan type på at kammen er fra første del av middelalderen, nemlig nærmere vikingtida eller 1100 - 1200-tallet. Det er en kvalifisert gjetning, avslutter Børge Evensen.