Helgeland Friluftsråd har sendt oss en artikkel om fjæra. Forfattere er Bjørn Godal, Salten friluftsråd og Kristian Helgesen, Helgeland friluftsråd.
Våren kommer først til fjæra. Møtet mellom hav og land gir rom for store opplevelser. Lys, vær og landskap er omskiftelig her, naturen produktiv og variert, aktivitetsmulighetene mange. Ta turen dit nå og lek, se, smak, lær og nyt!
Livet som piler rundt i fjæra pirrer nysgjerrighet og jegerinstinkt. Det meste lar seg fange med hendene, men har du håv og spade kan du finne så mye mer. Med ei bøtte eller et plastkar kan du også studere det du finner nærmere. Husk alltid å ha godt med vann i bøtta eller plastkaret du samler dyr i. På varme dager er det spesielt viktig. Da blir det fort for varmt og lite oksygen i vannet. Slipp dyra du ikke skal spise ut så raskt som mulig, eller bytt vann ofte.
For unger og lekende voksne kan steinfjære med mye tang være interessant. Her finner du et yrende liv med muligheter for å fange marflo, strandkrabber eller tangsprell. Løft steinene til side. Marfloa, en liten rekelinkende kreps, finner du under nesten hver stein. Også strandkrabber og den åleliknende fisken tangsprell finnes under mange av steinene. Desto lenger ned i fjæra du går, dess mer liv. Er du heldig, kan du også finne trollhummer, havedderkopp eller noen av de merkelige markene og nakensneilene. Når du har sett under en stein, legg den tilbake samme vei som du fant den.
På tang kan det også være mye liv. Tanglusa for eksempel er en flat, treg liten krepsekamerat som sitter på tangen og håper det beste.
Svaberg med dammer som lukker seg på fjære sjø er spennende. I disse kan du finne mye du ellers må dykke ned med maske og svømmeføtter for å se. Tar du med streng og hyssing på en kaikant og knuser et skjel til agn, kan du fange krabber på litt dypere vann.
Sand og leire er flotte materialer for å utfolde kreativitet og grobunn for mulige ingeniørspirer. Slott, diker og demninger kan bygges i sand, rives og settes opp igjen. Er sanda riktig fin, kan du forsøke med "dryppetårn". Gjør sanda gjennomvåt og la den renne ut i en tynn stråle fra hånda. På denne måten kan du bygge kjempe kremslott. Finner du god blåleire, kan den formes til det fineste middagsserviset. Med flate steiner kan du kaste flyndre og se hvor mange ganger du få dem til å sprette på vannflata.
Blåskjell og o-skjell er velkjent mat. Den største delikatessen av de alle er likevel mindre kjent - hjerteskjellet. Dette lille, nærmest kulerunde, hjerteforma skjellet er utrolig velsmakende. Du finner det et støvelspark under sandoverflaten nederst på stranda ved fjære sjø. Skyll skjellene for sand og tilbered som blåskjell. Hjerteskjell har en flott konsistens og en mild, god smak. Har du med deg tannpirkere kan kokt eller ristet strandsneil prøves. Den er en av de rikeste matkildene til omega 3. For de mer utprøvende kan jevnet suppe med sauetang eller grisetang anbefales. I Østen er soyasauskokte strandkrabber en delikatesse. Oppskrifter på dette og mere til, finner du på nettet. Det er lov å høste skjell, skalldyr, tang og tare til eget bruk i fjæra uavhengig av hvem som eier fjæra. Skal du spise skjell, bør du sjekke blåskjellvarselet for å sjekke om skjellene er giftfrie. Varselet finner du på www.matportalen.no/verktoy/blaskjellvarsel.
Uansett hvilken fjære du velger - kom deg ut når det er fjære sjø. Oversikt over flo og fjære finner du i avisa eller nettsider som sehavniva.no eller yr.no.
Og forresten, unger blir våte i fjæra. Det er greit å ha noen gode støvler å bli våt i.