Indianna Lenning var født i 1868 og vokste opp på gård på Mindlandet, ikke mange sjømil fra Lenningsgården på Sør-Herøy i Herøy kommune, der hun giftet seg med Jørgen. På Lenningen var det stort hushold med flere av ektemannens søsken og det sies at den unge kvinnen var betenkt, men paret ble gift og i 1893 fikk de sin første datter av i alt tre jentebarn.

Indianna var arbeidsom og nøysom. Hun var religiøs og familien hadde god kontakt til de ulike prestefamilier på prestegården som ikke lå langt unna Lenningen. Gården ble i løpet av 1930-årene frikjøpt fra å være underbruk under prestegårdsjorden. Det fortelles at presten Fredrik Schreiner som var i Herøy fra 1891 til i 1904, heiste et spesielt flagg for å kalle inn husmennene til å gjøre sin onneplikt. Da bonden på Lenningen sendte en yngre kar av sted, kom unggutten straks tilbake for å meddele at presten ønsket hjelp av voksne folk og at bonden selv måtte komme. "Han sjøl" var kjent som en stor og sterk mann.

Jørgen Lenning og presten Schreiner startet Herø dampmeieri på Sør-Herøy og stedet kalles fortsatt Meierihåjen. Om presten Schreiner ble det sagt at han var mer interessert i å drive prestegården enn å være prest. Han fikk premie for kyr utstilt på fesjå, og han fikk bygd fjøset som i dag inngår som del av Herøy lokalmuseum.

Indianna Lenning som døde i 1962 ble kjent med mange prester. At hun hele livet beholdt sin barnetro og religiøse livsinnstilling, vitner hennes brev om. Brevene som nå er gitt til Herøy bygdesamling som driftes av Helgeland Museum, er Indiannas brev som hun skrev til sin tvillingsøster Oleanna, som var gift og bodde i Skogsholmen. Søstrene var sterkt knyttet til hverandre. Selv om de ikke bodde så langt fra hverandre, var det ikke ofte de kunne tillate seg å besøke hverandre. Dette var gårdskvinner som måtte passe fjøset og stelle dyrene. De var dermed "bundet" i arbeidet der kyrne måtte melkes morgen og kveld.

På sine eldre dager følte Indianna seg trøtt, noe hun gir uttrykk for overfor sin kjære søster. Da hun i 1938 får et barnebarn som hun må passe, sies dette å være strevsomt da det krever både krefter og tålmod. I 1939 skriver hun om en streng influensa som rammet mange, men at hun "ialdfald hidtil" ikke har hørt om noen som har dødd av den.

Indianna skriver i et brev datert 1945 om at de "Gudske takk" har hatt en god sommer og høstet fin avling. Hun skriver også om at Sigurd Skaarberg som var i prestegjeldet fra 1922 ble avsatt i 1945 grunnet sine sympatier med den tyske okkupasjonsmakten. Her kan tilføyes at Skaarberg var gift med en tysk kvinne, og at han senere fikk oppreisning. I samme brevet skrives det om at lærerfruen Hallaraaker er reist til Oslo for å opereres for magesår. Mannen er med henne og at det derfor ikke blir noen undervisning på en stund for de største klassene.

Min oldemor Indianna Lennings brev til sin tvillingsøster ble funnet i Skogsholmen da det ble ryddet i huset der hun bodde og fra en tid da brevportoen var 20 øre. Siden havnet Oleanna Skogsholms brev i Husvær hos slektninger, før de kom til Herøy til ett av Indiannas oldebarn, for så i siste runde å bli gitt til Herøy bygdesamling.

Tekst: Samfunnsviter dr. philos Dagrunn Grønbech