I vinter etter vinter har lysblinkene fra Ytterholmen fyr langt sørvest for Herøy sendt sine lysglimt med 30 sekunders intervaller og varslet skipstrafikken om hvor det er trygt å gå. Fram til 1992 var Kjell Hågensen (74) fra Silvalen en av de som passet fyret.
Fortsatt er fyret i drift, men 5. mai ble lysene slukket for i sommer.
- Det ble lange dager, hvor det var lite eller ingen ting å gjøre. Det var, for å si det mildt, veldig ensomt. Motorene gikk og fyret sendte ut sine signaler. Vi kokte kaffe og passet på, men det var sjelden noen problemer.
Det forteller Kjell Hågensen med et smil til Herøyfjerdingen når vi besøker ham og kona Britt heime i deres hjem på Nord-Herøy.
En hel måned i strekk var Kjell ute på Ytterholmen før han kom heim og hadde to uker fri.
Det var påbudt at det skulle være to og to personer på vakt på Ytterholmen fyr. Det var nok ikke minst fordi livet kunne bli så ensformig at betjentene kunne finne på verre ting enn å gå på veggen.
Djeveløya - Ensomheten der ute gjorde at en person tok livet sitt en gang. Husk at før jeg begynte som fyrvokter var det vanlig med to måneder på og to uker fri. Det var en fryktelig hard belastning å være på jobb der ute.
Ytterholmen er blitt omtalt som Djeveløya. Det var sjelden stille der ute og en grunne like ved holmen gjorde at sjøsprøyten noen ganger går 30 - 40 meter til værs. Nei, det var et trist sted å være, forteller Kjell Hågensen oppriktig.
Han gikk i spann med Jens Lund fra Dønna. Lund var for veteran å regne og hadde jobbet på Ytterholmen fyr siden 1963. Da Lund kom til fyret hadde han kun en radiosender med fiskeribølgen som han kunne kommunisere med omverden og båter med.
I 1972 kom det telefon til holmen, og like før hadde fyret fått en VHF-radiotelefon.
Familier drev fyret Ytterholmen fyr var, så lenge Kjell Hågensen jobbet der, automatisert. Gå vi langt tilbake i tid, før 1948, var det familier som bodde fast på Ytterholmen fyr og drev fyret.
På det meste var det tre familier med ni unger på holmen. De hadde fjøs med geiter, kyr, sauser og høns. Rundt om på holmene rundt fyret, Innerholmen og Lyngholmen, fantes det fór til dyrene. I tillegg samlet de tang.
Det store problemet i denne tiden var vannforsyningen og beboerne måtte samle regnvann. I lange perioder med dårlig vær var det nesten bare saltvann som samlet seg på Ytterholmen.
Godt fiske - Om vinteren var det ofte så værhardt at vi ikke kunne oppholde oss utendørs.
Men vi hadde en 16-fors båt med motor til disposisjon på Ytterholmen på gode dager. Jeg hadde et spesielt mé hvor det var godt fiske, men vi kunne ellers ikke dra så langt fra fyret. En gang da det ikke lyktes å finne en som kunne være med meg ut dit, ble Britt med, minnes Kjell.
Da var det blikkstille vær og fortsatt sommer, til tross for at tungsjøen beveget seg mye rundt holmene.
- Da var vi på Lyngholmen og plukket molter. Det var ikke mye vi fant, men vi kunne finne en og annen krekling også.
Men jeg husker at tungsjøen beveget seg rundt Lyngholmen på en slik måte at Britt syntes det var riktig ubehagelig, forteller Hågensen med et smil.
Avfolket i 2003 I 2003 ble fyret avfolket, lenge etter at mange andre fyr var blitt det. Før Hågensen begynte som fyrvokter på Ytterholmen passet han Åsvær fyr fra 1974 til 1981. Da ble Åsvær fyr automatisert og avfolket.
Hvordan fordrev dere tiden på Ytterholmen, lurer vi på.
- Vi bandt garn og småpusket ellers. Jens Lund bant sildgarn. Han brukte å lage et garn hver vinter vi tilbrakte på Ytterholmen. Jeg bandt kveitegarn, forteller Kjell Hågensen.
Feiret ikke jul Bare svært sjelden så vokterne på Ytterholmen fyr noe til båtene som fyret sender sine signaler til. Enda så langt ut fyret ligger, så passerer de store båtene enda lengre ut.
- Bare ved klart vær kunne vi se lysene fra båtene. De passerer mye nærmere Åsvær fyr, for da så vi oftere båter, forteller Hågensen.
Dagene på fyret gikk sin vante gang, og det var liten forskjell på hverdag og helg. Selv i jula var alt som vanlig.
- Vi satte ikke fram juletre eller markerte jul på noen som helst måte, sier Hågensen som har jobbet på både Ytterholmen fyr og Åsvær fyr flere julehelger.
Utforsket holmene Tiden ute på Ytterholmen ble på gode dager ellers brukt til å utforske holmene.
- Det finnes en jettegryte der ute som er så stor at jeg kunne gå ned i den. En gang jeg hadde med meg sønnen min Tor Arne, prøvde vi å pumpe den tom.
Da gikk jeg ned i den for å finne en kniv jeg hørte var mistet der. Men samme hvor mye vi pumpet ble det hele tiden liggende 10 centimeter med vann på bunnen, forteller Kjell Hågensen.
Et annet sted på øya finnes det en hule som går under navnet kirka. - Det sies at det har vært holdt gudstjeneste her, men det tviler jeg på ettersom sjøen stadig sprøyter over og lager fryktelig mye bråk, sier Hågensen. 5. mai hvert år blir lysene slukket, nå som da, og mens Kjell Hågensen jobbet på Ytterholmen fyr var det da tid for å gå i land, som han sier det.
- Da hadde jeg fritt fram til 1. august. Ble jeg satt til mye husarbeid av Britt, spøkte jeg med å ta en tur til Ytterholmen så jeg slapp unna, ler Kjell. I 1992 ble Kjell Hågensen pensjonist.
- Det ble lange dager, hvor det var lite eller ingen ting å gjøre. Det var, for å si det mildt, veldig ensomt. Motorene gikk og fyret sendte ut sine signaler. Vi kokte kaffe og passet på, men det var sjelden noen problemer.
Det forteller Kjell Hågensen med et smil til Herøyfjerdingen når vi besøker ham og kona Britt heime i deres hjem på Nord-Herøy.
En hel måned i strekk var Kjell ute på Ytterholmen før han kom heim og hadde to uker fri.
Det var påbudt at det skulle være to og to personer på vakt på Ytterholmen fyr. Det var nok ikke minst fordi livet kunne bli så ensformig at betjentene kunne finne på verre ting enn å gå på veggen.
Djeveløya - Ensomheten der ute gjorde at en person tok livet sitt en gang. Husk at før jeg begynte som fyrvokter var det vanlig med to måneder på og to uker fri. Det var en fryktelig hard belastning å være på jobb der ute.
Ytterholmen er blitt omtalt som Djeveløya. Det var sjelden stille der ute og en grunne like ved holmen gjorde at sjøsprøyten noen ganger går 30 - 40 meter til værs. Nei, det var et trist sted å være, forteller Kjell Hågensen oppriktig.
Han gikk i spann med Jens Lund fra Dønna. Lund var for veteran å regne og hadde jobbet på Ytterholmen fyr siden 1963. Da Lund kom til fyret hadde han kun en radiosender med fiskeribølgen som han kunne kommunisere med omverden og båter med.
I 1972 kom det telefon til holmen, og like før hadde fyret fått en VHF-radiotelefon.
Familier drev fyret Ytterholmen fyr var, så lenge Kjell Hågensen jobbet der, automatisert. Gå vi langt tilbake i tid, før 1948, var det familier som bodde fast på Ytterholmen fyr og drev fyret.
På det meste var det tre familier med ni unger på holmen. De hadde fjøs med geiter, kyr, sauser og høns. Rundt om på holmene rundt fyret, Innerholmen og Lyngholmen, fantes det fór til dyrene. I tillegg samlet de tang.
Det store problemet i denne tiden var vannforsyningen og beboerne måtte samle regnvann. I lange perioder med dårlig vær var det nesten bare saltvann som samlet seg på Ytterholmen.
Godt fiske - Om vinteren var det ofte så værhardt at vi ikke kunne oppholde oss utendørs.
Men vi hadde en 16-fors båt med motor til disposisjon på Ytterholmen på gode dager. Jeg hadde et spesielt mé hvor det var godt fiske, men vi kunne ellers ikke dra så langt fra fyret. En gang da det ikke lyktes å finne en som kunne være med meg ut dit, ble Britt med, minnes Kjell.
Da var det blikkstille vær og fortsatt sommer, til tross for at tungsjøen beveget seg mye rundt holmene.
- Da var vi på Lyngholmen og plukket molter. Det var ikke mye vi fant, men vi kunne finne en og annen krekling også.
Men jeg husker at tungsjøen beveget seg rundt Lyngholmen på en slik måte at Britt syntes det var riktig ubehagelig, forteller Hågensen med et smil.
Avfolket i 2003 I 2003 ble fyret avfolket, lenge etter at mange andre fyr var blitt det. Før Hågensen begynte som fyrvokter på Ytterholmen passet han Åsvær fyr fra 1974 til 1981. Da ble Åsvær fyr automatisert og avfolket.
Hvordan fordrev dere tiden på Ytterholmen, lurer vi på.
- Vi bandt garn og småpusket ellers. Jens Lund bant sildgarn. Han brukte å lage et garn hver vinter vi tilbrakte på Ytterholmen. Jeg bandt kveitegarn, forteller Kjell Hågensen.
Feiret ikke jul Bare svært sjelden så vokterne på Ytterholmen fyr noe til båtene som fyret sender sine signaler til. Enda så langt ut fyret ligger, så passerer de store båtene enda lengre ut.
- Bare ved klart vær kunne vi se lysene fra båtene. De passerer mye nærmere Åsvær fyr, for da så vi oftere båter, forteller Hågensen.
Dagene på fyret gikk sin vante gang, og det var liten forskjell på hverdag og helg. Selv i jula var alt som vanlig.
- Vi satte ikke fram juletre eller markerte jul på noen som helst måte, sier Hågensen som har jobbet på både Ytterholmen fyr og Åsvær fyr flere julehelger.
Utforsket holmene Tiden ute på Ytterholmen ble på gode dager ellers brukt til å utforske holmene.
- Det finnes en jettegryte der ute som er så stor at jeg kunne gå ned i den. En gang jeg hadde med meg sønnen min Tor Arne, prøvde vi å pumpe den tom.
Da gikk jeg ned i den for å finne en kniv jeg hørte var mistet der. Men samme hvor mye vi pumpet ble det hele tiden liggende 10 centimeter med vann på bunnen, forteller Kjell Hågensen.
Et annet sted på øya finnes det en hule som går under navnet kirka. - Det sies at det har vært holdt gudstjeneste her, men det tviler jeg på ettersom sjøen stadig sprøyter over og lager fryktelig mye bråk, sier Hågensen. 5. mai hvert år blir lysene slukket, nå som da, og mens Kjell Hågensen jobbet på Ytterholmen fyr var det da tid for å gå i land, som han sier det.
- Da hadde jeg fritt fram til 1. august. Ble jeg satt til mye husarbeid av Britt, spøkte jeg med å ta en tur til Ytterholmen så jeg slapp unna, ler Kjell. I 1992 ble Kjell Hågensen pensjonist.
.png)
