Potetprosjektet kom i gang etter at lærer Ann-Kristin Lenning på voksenopplæringa og Eline i Helgeland museum kom i snakk om at de burde få til et samarbeid. Målet med samarbeidet er at man skal se på ulike tradisjoner og kulturer og finne ulike tema som man tar opp. I og med at det nå er høstferie og at denne tidligere av mange ble brukt til å ta opp potet var det naturlig at dette ble tema denne gangen. Poteteten er en viktig grønnsak i de fleste land og på selveste potetens dag onsdag 2. oktober tok voksenopplæringen turen til «fjøset» på Herøy bygdesamling. Hvert år markeres potetens dag onsdag i uke 40, samtidig som mange skoler har høstferie.

Vises fram på internasjonal høstfest
Den 15. oktober skal det arrangeres en internasjonal høstfest og da skal elevene på voksenopplæringen blant annet holde noen presentasjoner om innhøsting av potet og andre grønnsaker i deres kulturer.

- De skal også presentere noen matoppskrifter og vise fram handlenett og T-skjorter som de har laget potettrykk på, sier Ann-Kristin Lenning.

Ann-Kristin forteller at både hun og Gjertrud Aune Færøy fra flyktningetjenesten stadig vekk lar seg fascinere av at det alltid er noen som har erfaringer med å ha gjort noe lignende før.

- Vi gjør jo det samme i alle kulturer, og det er dette som er så fascinerende med å jobbe med ulike kulturer. Vi får oss derfor ofte noen aha-opplevelser. Vi synes det er veldig viktig at vi får til samarbeid, og vi er veldig åpne for å samarbeide med ulike bedrifter. Vi kommer gjerne på bedriftsbesøk og samarbeider gjerne om ulike prosjekter. Det er utrolig viktig at det ikke bare er skolen og klasserommet som er læringsarena, sier Lenning.

Litt om potetens historie

Her kan dere lese innlegget som Eline holdt om poteten:
Poteten er en så stor del av norsk kosthold at man nesten skulle tro den kom herifra, men den kommer fra Sør-Amerika, og ble tatt med til Europa av spanjolene på 1500-tallet. Den har visstnok blitt dyrket i 10 000 år, og er den planten som blir dyrket i flest land.

Poteten kom til Norge på 1700-tallet gjennom prester og handelsmenn. Det var mange prester som var opptatt av at folk skulle dyrke potet, og disse prestene ble kalt potetprester. Det ble likevel ikke vanlig å dyrke potet i Norge før 1800-tallet. Da ble det nemlig lov å lage brennevin av potet, og mange kornåkrer ble til potetåkrer.

Jeg vet ikke nøyaktig når den kom til Herøy, men Kristiane Lommerud (f.1848) beskriver poteten på Herøy Prestegård i sine barndomsskildringer: «På gården ble det dyrket poteter til husbehov, bygg, sort og hvit havre og forsøksvis rug, som dog ikke alltid ble fullmoden. (…) Naar poteterne var kommet i hus blev der laget potetesmel. Poteterne ble grundig vasket og skrubbet, saa blev de revet paa et bord med et stort rivjern i midten. Massen blev vasket mange og melet utløst. Det var det fineste og hviteste potetesmel man kunde faa, ja meget finere end det som gaar i handelen» (Årbok for Helgeland 2001).

Poteten har reddet mange liv, både i Norge og resten av Europa. På 1800-tallet var det hungersnød, og poteten berga mange liv. Den kan dyrkes nesten overalt, og krever ikke så mye. Ute i øyene hvor det var lite jord var det mange som la poteten rett på gresset med 10 cm. tang over, og likevel ble det masse potet!

Poteten er fortsatt en av våre kjæreste grønnsaker, men i Norge spiser vi veldig mye mindre potet nå enn før, hver person spiser bare 50 kilo i året, mens vi for 20 år siden spiste over 70 kilo potet i året.

Nå er det høstferie, men tidligere ble denne ferien kalt potetferie, og da fikk elever fri fra skolen for å hjelpe til med å ta opp poteten hjemme. Nå er det ikke like mange som dyrker potet hjemme, men poteten vi har i dag er fra Ann Kristin på Lenning gård, som vi skal lage potetlefse av og lage potettrykk med.