Det avtroppende kommunestyret har 11. oktober sitt siste møte, før det nye kommunestyret konstituerer seg en uke senere. Her er sakene som skal behandles 11. oktober:
Sak 37/07 BUDSJETTRAPPORTERING PR 31.08.07
Formannskapets innstilling:
1.Kommunens drift dekkes innenfor tildelte budsjettrammer.
Utgifter til forprosjekt Herøysundet bru fremmes som egen sak.
Saksutredning: Gjennomgangen per 31.08.2007 viser at driften i er i balanse. Unntaket er midler til forprosjektering av Herøysundet bru. Rådmannen foreslår at det fremmes egen sak på dette.
Mellomoppgjøret fra 01.05.07 på 1,4 % er lagt inn.
Etatene har rapportert resultatmål, politiske vedtak og investeringer i vedlagte notat. Kommentarer til avvik i budsjettrammene:
Kap. 1.0 Finans Rammen for finansformål er i balanse. At vi får beholde merinntektene på skatt og ekstra skjønnsmidler er årsaken til at finansformål er i balanse. Økte renteutgifter dekkes av økte renteinntekter.
Kap. 1.1 Sentrale styringsorgan Ved gjennomgang av regnskapsrapporten pr. 31.08.07 er kap. 1.1. i balanse.
Kap. 1.2 Oppvekst og kultur Med bakgrunn i kjente regnskapstall, samt kjente endringer i driften, har kapittel 1.2 nok driftsmidler for resten av 2007, og dermed ingen behov for budsjettregulering. Vi har da satt av midler som muliggjør følgende tiltak som ikke var innarbeidet i det opprinnelige budsjettet: Fruktordning i skolene kr. 88 000,- Andel - økonomisystem, Arena: kr. 12 000,- Inventar og utstyr Herøy sentralskole kr. 50 000,- Skisseprosjekt Ny barnehage kr. 50 000, Inventar og utstyr Biblioteket kr. 20 000,- Utstyr uteområdet Silvalen barnehage kr. 40 000,- Server Øksningan skole kr. 10 000,- Ny webserver kr. 15 000,- Kulturskolejubiléum kr. 40 000,- Avsetning til bundet driftsfond barnehager kr. 157 000,-
Herøy kommune har i løpet av 2007 mottatt kr. 850 000,- mer enn budsjettert i skjønnsmidler til drift av barnehagene. Disse midlene skal ifølge F-11-07 sikre at barnehageforliket gjennomføres.
Skjønnsmidlene skal kompensere for kommunens merutgifter knyttet til innføring av maksimalpris, kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager og drift av nye barnehageplasser.
Det er også en forutsetning av kommunens samlede ressursbruk skal opprettholdes på samme nivå som før forliket ble inngått i 2003. Midlene er øremerket barnehagedrift og eventuelle ubrukte midler, skal ved årets slutt avsettes til bundet driftsfond.
Kap. 1.3 Helse, sosial og omsorg Regnskapsrapporten pr 31.08.07 viser at dersom driften videreføres som i dag vil kap.1.3 ha nok driftsmidler for resten av 2007. Mellomoppgjøret fra 01.05.07 er dekket innenfor egen ramme. Det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til utgifter i barnevernstjenesten og sosialtjenesten, det er kun tatt høyde for innvilgede vedtak.
Kap. 1.6 Plan og utvikling Ved gjennomgang av budsjettkontroll pr 31.08.07 trenger kap. 1.6 å tilføres 95.000 kr for å dekke forprosjekt Herøysundet bru. Det vil bli fremmet enkeltsak om dette. Øvrige avvik kan dekkes innenfor egen ramme dersom aktivitetsnivået holdes på dagens nivå. Det er stor usikkerhet knyttet til strømprisen.
37/07 ENDRING AV SAMARBEIDSAVTALEN PPT-YTRE HELGELAND Innstilling: Forslaget fra styret i PPT Ytre Helgeland til ny samarbeidsavtale for den interkommunale pedagogiske og psykologiske tjenesten vedtas.
Bakgrunn: Styret i PPT Ytre Helgeland har i møte 31.mai 2007 vedtatt forslag til ny samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna om pedagogisk psykologisk tjeneste PPT Ytre Helgeland.
Forslag til den nye avtalen følger vedlagt. For at avtalen skal bli gyldig må avtalen vedtas av alle parter. Den nye avtalen skal tre i kraft fra 1.august 2007. Fagstyret har gjennom flere arbeidsmøter kommet fram til et forslag om en ny samarbeidsavtale for tjenesten. Denne er med noen små korrigeringer vedtatt av styret.
Vurdering: Styret og fagstyret har vurdert det nødvendig å lage en ny samarbeidsavtale for å avklare de ulike roller til styre, fagstyre og den administrative ledelse av tjenesten. Den nye avtalen gir fagstyret en styrende funksjon mot tidligere hvor fagstyret hadde en rådgivende funksjon. Fagstyret har også overtatt en del av styrets tidligere oppgaver. Det vil også bli enklere å ivareta eventuelle ulike behov hos samarbeidspartene.
Tilrådning: Forslaget fra styret i PPT Ytre Helgeland til ny samarbeidsavtale for den interkommunale pedagogiske og psykologiske tjenesten vedtas.
Sak 38/07 KOPIERINGSAVTALEN: NY MØNSTERAVTALE OG FAKTURA FOR 2007 SAMT ETTERBETALING 2006 OG 2005. Innstilling: Den nye mønsteravtalen mellom Herøy kommune og Kopinor for perioden 7. april 2006 til og med 31. desember 2009 godkjennes, og faktura for perioden 2005 til 2007 betales.
Sak 39/07 KLAGE PÅ KOMMUNETYREVEDTAK SAK NR 14/07 AV 11.4.2007 PRESTØYHAUGEN HYTTEFELT Innstilling: Herøy kommunestyre ber Hovedutvalg for kommunalteknikk og miljø å vurdere saken på nytt i lys av: - Klage fra Tone Toft og Bjørn Økern - Herøy kommune ønsker utvikling av fritidsbebyggelse i sør-øyene som grunnlag for å opprettholde og videreutvikle infrastrukturen - Fritidbebyggelsen må innrettes slik at det ikke ødelegger for framtidig reiselivsutvikling - (ref. rapport om reiselivsutvikling i Brasøy, Husvær og Sandvær)
Kommentarer: Generelt sett kan man forstå klagers synspunkter, men kretsen Brasøy/Prestøy er sterkt preget av tidligere fraflytting. Merknadene som kom inn under den ordinære høringsrunden var få i fra de fastboende. Dette kan tolkes dit hen at kretsens beboere ønsker nyetableringer. Generelt sett kan en utbygging være positiv både for ferjetrafikken forretnings driften. Ny etableringer av den aktuelle type er i utgangspunktet den nest beste løsningen på grunn av mangel på arbeidsplasser som ville ha medført etablering av fastboende. Ved nedleggingen av fiskebruket og tangmel fabrikken har befolkningsgrunnlaget gått sakte men sikkert tilbake. Med det resultat at man har fått fraflytting og oppkjøp av eksisterende boligmasse til fritidsboliger. Dette er selvfølgelig ingen ønskelig situasjon, men man ser de samme tendensene i de øvrige kretsene og dessverre er dette også ett utkantfenomen. I tillegg til nedleggelsene i kretsen har fiskebruket i Husvær godt konkurs, noe som sikkert også kan påvirke Brasøy/Prestøy krets på sikt. Økt biltrafikk vil bli en av konsekvensene av etablering av hyttefeltet, men man kan ikke se at dette er et moment som tilsier at prosjektet bør droppes. Reguleringsområdet ligger slik til at man kan utnytte den infrastruktur som allerede forefinnes. Man hadde vært atskillig mer betenkt ved at området hadde ligget slik til at det måtte investeres i nye tilførselsveger ny strømforsyning og vannforsyning. 3. Halvparten av tomtene i vedtaket ligger i strandsonen nærmere enn 50 meter. Som vi har brakt på det rene tidligere: Når det er målbar flo og fjære, er det å regne som strandsone langs kanten. Det ER målbart i Henriksvalen, selv om de to veifyllingene gjør sitt beste for å hindre det. Hvis regeleverket følges - noe Herøy kommune stadig hevder at de gjør, vil det bare bli halvparten av tomtene som kan bebygges. Hvis 100 meters regelen gjøres gjeldende blir det bare fem tilbake. Det er mer enn nok.
Brasøy den 28.juni 2007. Med hilsen Tone Toft Bjørn Økern.
Kommentar: Herøy kommune har tidligere i forbindelse med revisjon av kommuneplanen, kommuneplanens arealdel og del planene fått aksept for en grense på 50 meter.
Generelt sett er denne grensen begrunnet i det landskap som Herøy kommune består av med ett konglemorat av øyer.
Dersom 100 meters grensen konsekvent skulle ha blitt gjennomført i de kretsene som er bebygd så tilsier dette at man ikke kan etablere noe som helst her da hovedtyngden av den eldre bebyggelsen ligger innenfor 100 meters beltet.
Man vil dog gjøre oppmerksom på at områder som er blitt bebygd er klassifisert som Lnf 1 og Lnf 3 områder dvs. disse skal forstås slik at de utgjør utfyllingsområder hvor eksisterende infrastruktur utnyttes maksimalt. I slike områder følges 50/100 meters regelen opp med mindre at tiltakshaver fremmer søknad om dispensasjon.
Dispensasjon gis etter at berørte statlige fylkeskommunale kommunale instanser er blitt hørt og at det ikke er negative merknader. Hovedtyngden av kommunens øyer er dog klassifisert som rene Lnf områder hvor det er i utgangspunktet er byggeforbud.
Sak 40/07 FESTEAVGIFT - KIRKEGÅRDSVEDTEKTENE Innstilling: Festeavgiften settes til kr. 50.- pr. år. Festetiden settes til 10 år om gangen. Ved revidering av kirkegårdsvedtektene skal festeavgiften ses på, på nytt.
Sak 41/07 OPPRETTING AV RÅD - REPRESENTASJONSORDNING FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Innstilling: 1) Det opprettes felles råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre jfr. § 4.
2) Rådet skal ha 7 representanter med 7 vararepresentanter.
3) Rådet skal uttale seg om følgende saker før endelig organ avgjør saken: a) saker som er særlig viktig for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre b) større og overordnede saker innen: plan- og bygningsektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgsstjeneste c) økonomiplan og årsbudsjett 4) Sekretariatsfunksjonen legges til formannskapskontoret. Sekretariatet skal medvirke til at de saker rådet skal uttale seg om blir framlagt (saksframlegg), og møteinnkalling skjer i samråd med leder. Det skal føres møtebok jfr. kommunelovens § 30 nr. 3.
5) Rådet tillegges ansvar som brukerråd for eldre beboere ved kommunale institusjoner, jfr. vedtak i kommunestyret, 28.06.2005 sak 21/05. Sak 42/07 POLITISK STYRINGSSYSTEM OG DELEGERINGSREGLEMENT - KORRIGERINGER Innstilling: Bestemmelsene i delegeringsreglementet av 07.06.07 Delegasjon innen personalområdet nærmere bestemt Særskilt delegasjon til rådmannen tolkes slik at rådmannen har rett til og ansvar for å gjennomføre lokale forhandlinger herunder å opprette og si opp særavtaler selv om de etter gamle reglementer er behandlet av politiske organer.
Saksutredning: Nytt politisk styringssystem og delegeringsreglement ble vedtatt av kommunestyret 07.06.07 og trer i kraft ved konstitueringen av det nye kommunestyret 18.10.07.
Under avsnittet Delegasjon innen personalområdet står det:
Rådmannen har- innen rammene av lov, avtaleverk, dette reglement og vedtatte planer og reglementer for personalområdet delegert myndighet til å behandle og avgjøre alle personalsaker som ikke er av prinsipiell betydning.
Under Særskilt delegasjon til rådmannen står det:
Rådmannen har delegert myndighet til å avgjøre alle lønnsspørsmål , herunder å gjennomføre og sluttføre lokale forhandlinger
Etter avtaleverket kan partene når som helst etter fastlagte prosedyrer forlange forhandlinger om særavtaler om avlønninger og arbeidsordninger. Slik jeg tolker reglementet er det rådmannens ansvar å gjennomføre slike forhandlinger. Særavtaler kan etter fastlagte prosedyrer sies opp av begge parter når som helst.
Hittil har forhandlinger vært gjennomført av politiske organer og det er også gjort politiske vedtak på avtaler som nå ligger under rådmannens myndighet. Slik jeg tolker det har også rådmannen myndighet til å si opp inngåtte lokale avtaler etter det nye reglementet. Det blir en spesiell situasjon der rådmannen opphever politiske vedtak. Jeg ber derfor om en spesiell presisering av dette forholdet.
Sak 43/07 OMSTILLING - TILTAK FOR Å UNNGÅ OPPSIGELSE VED NEDBEMANNING Innstilling: 1. Herøy Kommune understreker viktigheten av en omstilling som kan føre til nedbemanning håndteres gjennom omforente retningslinjer mellom partene og at en i størst mulig grad prøver å unngå oppsigelser.
2. For å unngå oppsigelser skal kommunen motivere til førtidspensjonering der dette er økonomisk forsvarlig for den ansatte og at dette kan gjennomføres uten skadevirkninger for kommunens tjenesteproduksjon.
Det tilrettelegges for et sluttvederlag som i en viss grad skal kompensere for det tapet den ansatte får ved å førtidspensjonere seg. Sluttvederlaget innarbeides i Retningslinjer for nedbemanning. Denne sluttvederlagsordningen begrenses til en omstillingsperiode på 3 år. I samme periode (fra vedtaks dato) og i en periode på 3 år settes de seniorpolitiske retningslinjene ut av kraft.
3. For å kunne foreta innsparinger eller kunne tilby ledige stillinger til overtallig personell direkte eller gjennom omorganiseringer, innføres betinget ansettelsesstopp.
Med betinget ansettelsesstopp forstås at det skal foretas kritiske vurderinger av enhetsleder, etatsjef , rådmann og tillitsvalgt før rådmannen bestemmer om stillingen skal lyses ledig eller holdes vakant for en kortere eller lengre periode.
Saksutredning: Kommunestyret vedtok 07.06.07 rammene for økonomiplanen 2008-2011. Denne økonomiplanen betinger betydelige omlegginger av driften. Kommunen har de siste årene vært tvunget til nedskjæring p.g.a. redusert rammetilskudd som følge av befolkningsnedgang. Ved siste nedskjæring pr. 30.04.07 var grensen for høvling nådd. Etter at alle muligheter var prøvd stod vi igjen med i underkant av 1.5 mill kr. som vi måtte ta av overskuddet i 2006 for å få dekket inn.
85 % av våre budsjetter er lønnsutgifter. Skal vi klare ytterligere nedskjæringer må antall stillinger reduseres. I denne sammenheng må det overordnede målet være at kvaliteten på tjenestene opprettholdes. Rammene i økonomiplanen for 2008-2011 forutsetter en betydelig reduksjon i antall stillinger.
Reduksjon i antall stillinger trenger ikke bety at dette skal skje i form av oppsigelser. Det bør være en klar målsetting at vi løser dette på andre måter i størst mulig grad.
Alternative løsninger vil være : 1. Motivere til førtidspensjonering for de som har muligheter for å finne forsvarlige økonomiske løsninger. 2. Tilby omplassering til vakante stillinger i kommunen der dette er faglig forsvarlig. I en prosess med nedbemanning er det viktig at en har klare retningslinjer. De tillitsvalgte har satt fram krav at det utarbeides Retningslinjer for nedbemanning. Denne er nå ferdig utredet og drøftet i to møter med tillitsvalgte. I tillegg har vi hatt de inne til juridisk vurdering hos KS. Disse retningslinjene legges fram som egen sak .
Hvis vi skal motivere for førtidspensjonering må lage virkemidler for dette. I dag har vi gjennom Seniorpolitiske retningslinjer den motsatte motivasjon der det ligger økonomiske virkemidler for å kunne stå lengst mulig i jobb. Det er helt klart at vi ikke kan motivere til begge alternativer samtidig.
I en periode med omstilling, som jeg regner med vil vare i 3 år, vil det være riktig å sette de seniorpolitiske retningslinjene ut av kraft.(De seniorpolitiske retningslinjene er for tiden under revisjon etter vedtak gjort i kommunestyret 07.06.07)
I stedet bør det tilrettelegges et sluttvederlag der en ved å slutte ved fylte 62 år får utbetalt et sluttvederlag på kr. 100000. Sluttvederlaget trappes ned slik at en ved avgang etter 65 år ikke får sluttvederlag. Jeg forslår følgende satser for sluttvederlaget:
1. Ved avgang ved 62 år utbetales et sluttvederlag på kr. 100000 2. Ved avgang ved 62.5 år 63,5 år utbetales et sluttvederlag på kr. 70000 3. Ved avgang ved 63,5 år 64 år utbetales et sluttvederlag på kr. 40000 4. Ved avgang ved 64-65 år utbetales et sluttvederlag på kr. 25000
Disse satsene innarbeides i Retningslinjer for nedbemanning. Det er ingen automatikk i få utbetalt sluttvederlag. Interesserte må søke. Ved vurdering av søknad skal det legges til grunn: 1. Er vi en overtallssituasjon der kommunen er tjent med at arbeidstakeren førtidspensjoneres 2. Er det mulig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til stillingen fortrinnsvis ved å tilby ledig personell stillingen eller gjennom omorganisering omfordele arbeidsoppgaver og dermed spare stillingsressurser.
I en situasjon der vi står foran nedbemanning vil det være galt å ukritisk foreta nyansettelser. Det bør ved ledige stillinger foretas en kritisk vurdering om det er mulig å leve med en vakanse for kortere eller lengre tid. Dette for å kunne tilby ledige stillinger til overtallig personell og for å unngå at nyansatte må sies opp kort tid etter ansettelse.
Jeg vil derfor forslå at vi innfører en betinget ansettelsesstopp som gjelder inntil bemanningssituasjonen er stabil. Betinget betyr at enhetsleder, etatsjef, rådmann og tillitsvalgt foretar en drøfting før rådmannen bestemmer om stillingen skal utlyses elles holdes vakant.
Sak 44/07 RETNINGSLINJER FOR NEDBEMANNING Innstilling: Retningslinjer for nedbemanning godkjennes som framlagt.
Saksutredning: Retningslinjer for nedbemanning er nå utarbeidet og legges fram for politisk behandling.
Det har vært avholdt 3 møter med organisasjonene (6) hvor dette er drøftet. Partene er kommet fram til et omforentlig forslag. Siste møte ble avholdt mandag 17.9.07 og organisasjonene har fått frist til å komme med innspill til onsdag 26.9.07 kl. 12.00. Eventuelle innkomne innspill vil bli framlagt i møtet.
I møte med tillitsvalgte 27.8.09 ble det enighet om prosedyrer/kriterier for nedbemanning og at utkastet som ble utarbeidet skulle oversendes KS advokatene for kvalitetssikring. Dette ble gjort og tilbakemeldingen fra KS var positiv til utkastet.
Det er viktig at kommunen får på plass retningslinjer før en eventuell nedbemanning starter. Dette skaper trygghet i organisasjonen samtidig som at den enkelte vet hva man har å forholde seg til. Det er alltid belastende å ha en organisasjon som er i en omstillingsfase, og det er derfor viktig at det er retningslinjer og aksept mellom partene om prosedyrer.
Oppbyggingen av retningslinjene er:
1. Lover og avtaler 2. Overordnede mål 3. Mål for prosessen 4. Bemanningsplan og tjenesteområder 4.1 Tjenesteområder 5. Tiltak for gjennomføring
Saksutredning: Gjennomgangen per 31.08.2007 viser at driften i er i balanse. Unntaket er midler til forprosjektering av Herøysundet bru. Rådmannen foreslår at det fremmes egen sak på dette.
Mellomoppgjøret fra 01.05.07 på 1,4 % er lagt inn.
Etatene har rapportert resultatmål, politiske vedtak og investeringer i vedlagte notat. Kommentarer til avvik i budsjettrammene:
Kap. 1.0 Finans Rammen for finansformål er i balanse. At vi får beholde merinntektene på skatt og ekstra skjønnsmidler er årsaken til at finansformål er i balanse. Økte renteutgifter dekkes av økte renteinntekter.
Kap. 1.1 Sentrale styringsorgan Ved gjennomgang av regnskapsrapporten pr. 31.08.07 er kap. 1.1. i balanse.
Kap. 1.2 Oppvekst og kultur Med bakgrunn i kjente regnskapstall, samt kjente endringer i driften, har kapittel 1.2 nok driftsmidler for resten av 2007, og dermed ingen behov for budsjettregulering. Vi har da satt av midler som muliggjør følgende tiltak som ikke var innarbeidet i det opprinnelige budsjettet: Fruktordning i skolene kr. 88 000,- Andel - økonomisystem, Arena: kr. 12 000,- Inventar og utstyr Herøy sentralskole kr. 50 000,- Skisseprosjekt Ny barnehage kr. 50 000, Inventar og utstyr Biblioteket kr. 20 000,- Utstyr uteområdet Silvalen barnehage kr. 40 000,- Server Øksningan skole kr. 10 000,- Ny webserver kr. 15 000,- Kulturskolejubiléum kr. 40 000,- Avsetning til bundet driftsfond barnehager kr. 157 000,-
Herøy kommune har i løpet av 2007 mottatt kr. 850 000,- mer enn budsjettert i skjønnsmidler til drift av barnehagene. Disse midlene skal ifølge F-11-07 sikre at barnehageforliket gjennomføres.
Skjønnsmidlene skal kompensere for kommunens merutgifter knyttet til innføring av maksimalpris, kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager og drift av nye barnehageplasser.
Det er også en forutsetning av kommunens samlede ressursbruk skal opprettholdes på samme nivå som før forliket ble inngått i 2003. Midlene er øremerket barnehagedrift og eventuelle ubrukte midler, skal ved årets slutt avsettes til bundet driftsfond.
Kap. 1.3 Helse, sosial og omsorg Regnskapsrapporten pr 31.08.07 viser at dersom driften videreføres som i dag vil kap.1.3 ha nok driftsmidler for resten av 2007. Mellomoppgjøret fra 01.05.07 er dekket innenfor egen ramme. Det er fortsatt en del usikkerhet knyttet til utgifter i barnevernstjenesten og sosialtjenesten, det er kun tatt høyde for innvilgede vedtak.
Kap. 1.6 Plan og utvikling Ved gjennomgang av budsjettkontroll pr 31.08.07 trenger kap. 1.6 å tilføres 95.000 kr for å dekke forprosjekt Herøysundet bru. Det vil bli fremmet enkeltsak om dette. Øvrige avvik kan dekkes innenfor egen ramme dersom aktivitetsnivået holdes på dagens nivå. Det er stor usikkerhet knyttet til strømprisen.
37/07 ENDRING AV SAMARBEIDSAVTALEN PPT-YTRE HELGELAND Innstilling: Forslaget fra styret i PPT Ytre Helgeland til ny samarbeidsavtale for den interkommunale pedagogiske og psykologiske tjenesten vedtas.
Bakgrunn: Styret i PPT Ytre Helgeland har i møte 31.mai 2007 vedtatt forslag til ny samarbeidsavtale mellom Nordland fylkeskommune og kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy og Træna om pedagogisk psykologisk tjeneste PPT Ytre Helgeland.
Forslag til den nye avtalen følger vedlagt. For at avtalen skal bli gyldig må avtalen vedtas av alle parter. Den nye avtalen skal tre i kraft fra 1.august 2007. Fagstyret har gjennom flere arbeidsmøter kommet fram til et forslag om en ny samarbeidsavtale for tjenesten. Denne er med noen små korrigeringer vedtatt av styret.
Vurdering: Styret og fagstyret har vurdert det nødvendig å lage en ny samarbeidsavtale for å avklare de ulike roller til styre, fagstyre og den administrative ledelse av tjenesten. Den nye avtalen gir fagstyret en styrende funksjon mot tidligere hvor fagstyret hadde en rådgivende funksjon. Fagstyret har også overtatt en del av styrets tidligere oppgaver. Det vil også bli enklere å ivareta eventuelle ulike behov hos samarbeidspartene.
Tilrådning: Forslaget fra styret i PPT Ytre Helgeland til ny samarbeidsavtale for den interkommunale pedagogiske og psykologiske tjenesten vedtas.
Sak 38/07 KOPIERINGSAVTALEN: NY MØNSTERAVTALE OG FAKTURA FOR 2007 SAMT ETTERBETALING 2006 OG 2005. Innstilling: Den nye mønsteravtalen mellom Herøy kommune og Kopinor for perioden 7. april 2006 til og med 31. desember 2009 godkjennes, og faktura for perioden 2005 til 2007 betales.
Sak 39/07 KLAGE PÅ KOMMUNETYREVEDTAK SAK NR 14/07 AV 11.4.2007 PRESTØYHAUGEN HYTTEFELT Innstilling: Herøy kommunestyre ber Hovedutvalg for kommunalteknikk og miljø å vurdere saken på nytt i lys av: - Klage fra Tone Toft og Bjørn Økern - Herøy kommune ønsker utvikling av fritidsbebyggelse i sør-øyene som grunnlag for å opprettholde og videreutvikle infrastrukturen - Fritidbebyggelsen må innrettes slik at det ikke ødelegger for framtidig reiselivsutvikling - (ref. rapport om reiselivsutvikling i Brasøy, Husvær og Sandvær)
Kommentarer: Generelt sett kan man forstå klagers synspunkter, men kretsen Brasøy/Prestøy er sterkt preget av tidligere fraflytting. Merknadene som kom inn under den ordinære høringsrunden var få i fra de fastboende. Dette kan tolkes dit hen at kretsens beboere ønsker nyetableringer. Generelt sett kan en utbygging være positiv både for ferjetrafikken forretnings driften. Ny etableringer av den aktuelle type er i utgangspunktet den nest beste løsningen på grunn av mangel på arbeidsplasser som ville ha medført etablering av fastboende. Ved nedleggingen av fiskebruket og tangmel fabrikken har befolkningsgrunnlaget gått sakte men sikkert tilbake. Med det resultat at man har fått fraflytting og oppkjøp av eksisterende boligmasse til fritidsboliger. Dette er selvfølgelig ingen ønskelig situasjon, men man ser de samme tendensene i de øvrige kretsene og dessverre er dette også ett utkantfenomen. I tillegg til nedleggelsene i kretsen har fiskebruket i Husvær godt konkurs, noe som sikkert også kan påvirke Brasøy/Prestøy krets på sikt. Økt biltrafikk vil bli en av konsekvensene av etablering av hyttefeltet, men man kan ikke se at dette er et moment som tilsier at prosjektet bør droppes. Reguleringsområdet ligger slik til at man kan utnytte den infrastruktur som allerede forefinnes. Man hadde vært atskillig mer betenkt ved at området hadde ligget slik til at det måtte investeres i nye tilførselsveger ny strømforsyning og vannforsyning. 3. Halvparten av tomtene i vedtaket ligger i strandsonen nærmere enn 50 meter. Som vi har brakt på det rene tidligere: Når det er målbar flo og fjære, er det å regne som strandsone langs kanten. Det ER målbart i Henriksvalen, selv om de to veifyllingene gjør sitt beste for å hindre det. Hvis regeleverket følges - noe Herøy kommune stadig hevder at de gjør, vil det bare bli halvparten av tomtene som kan bebygges. Hvis 100 meters regelen gjøres gjeldende blir det bare fem tilbake. Det er mer enn nok.
Brasøy den 28.juni 2007. Med hilsen Tone Toft Bjørn Økern.
Kommentar: Herøy kommune har tidligere i forbindelse med revisjon av kommuneplanen, kommuneplanens arealdel og del planene fått aksept for en grense på 50 meter.
Generelt sett er denne grensen begrunnet i det landskap som Herøy kommune består av med ett konglemorat av øyer.
Dersom 100 meters grensen konsekvent skulle ha blitt gjennomført i de kretsene som er bebygd så tilsier dette at man ikke kan etablere noe som helst her da hovedtyngden av den eldre bebyggelsen ligger innenfor 100 meters beltet.
Man vil dog gjøre oppmerksom på at områder som er blitt bebygd er klassifisert som Lnf 1 og Lnf 3 områder dvs. disse skal forstås slik at de utgjør utfyllingsområder hvor eksisterende infrastruktur utnyttes maksimalt. I slike områder følges 50/100 meters regelen opp med mindre at tiltakshaver fremmer søknad om dispensasjon.
Dispensasjon gis etter at berørte statlige fylkeskommunale kommunale instanser er blitt hørt og at det ikke er negative merknader. Hovedtyngden av kommunens øyer er dog klassifisert som rene Lnf områder hvor det er i utgangspunktet er byggeforbud.
Sak 40/07 FESTEAVGIFT - KIRKEGÅRDSVEDTEKTENE Innstilling: Festeavgiften settes til kr. 50.- pr. år. Festetiden settes til 10 år om gangen. Ved revidering av kirkegårdsvedtektene skal festeavgiften ses på, på nytt.
Sak 41/07 OPPRETTING AV RÅD - REPRESENTASJONSORDNING FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Innstilling: 1) Det opprettes felles råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre jfr. § 4.
2) Rådet skal ha 7 representanter med 7 vararepresentanter.
3) Rådet skal uttale seg om følgende saker før endelig organ avgjør saken: a) saker som er særlig viktig for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre b) større og overordnede saker innen: plan- og bygningsektoren, samferdsel, barnehage, skole, kultur, idrett, friluftsliv, helse og pleie- og omsorgsstjeneste c) økonomiplan og årsbudsjett 4) Sekretariatsfunksjonen legges til formannskapskontoret. Sekretariatet skal medvirke til at de saker rådet skal uttale seg om blir framlagt (saksframlegg), og møteinnkalling skjer i samråd med leder. Det skal føres møtebok jfr. kommunelovens § 30 nr. 3.
5) Rådet tillegges ansvar som brukerråd for eldre beboere ved kommunale institusjoner, jfr. vedtak i kommunestyret, 28.06.2005 sak 21/05. Sak 42/07 POLITISK STYRINGSSYSTEM OG DELEGERINGSREGLEMENT - KORRIGERINGER Innstilling: Bestemmelsene i delegeringsreglementet av 07.06.07 Delegasjon innen personalområdet nærmere bestemt Særskilt delegasjon til rådmannen tolkes slik at rådmannen har rett til og ansvar for å gjennomføre lokale forhandlinger herunder å opprette og si opp særavtaler selv om de etter gamle reglementer er behandlet av politiske organer.
Saksutredning: Nytt politisk styringssystem og delegeringsreglement ble vedtatt av kommunestyret 07.06.07 og trer i kraft ved konstitueringen av det nye kommunestyret 18.10.07.
Under avsnittet Delegasjon innen personalområdet står det:
Rådmannen har- innen rammene av lov, avtaleverk, dette reglement og vedtatte planer og reglementer for personalområdet delegert myndighet til å behandle og avgjøre alle personalsaker som ikke er av prinsipiell betydning.
Under Særskilt delegasjon til rådmannen står det:
Rådmannen har delegert myndighet til å avgjøre alle lønnsspørsmål , herunder å gjennomføre og sluttføre lokale forhandlinger
Etter avtaleverket kan partene når som helst etter fastlagte prosedyrer forlange forhandlinger om særavtaler om avlønninger og arbeidsordninger. Slik jeg tolker reglementet er det rådmannens ansvar å gjennomføre slike forhandlinger. Særavtaler kan etter fastlagte prosedyrer sies opp av begge parter når som helst.
Hittil har forhandlinger vært gjennomført av politiske organer og det er også gjort politiske vedtak på avtaler som nå ligger under rådmannens myndighet. Slik jeg tolker det har også rådmannen myndighet til å si opp inngåtte lokale avtaler etter det nye reglementet. Det blir en spesiell situasjon der rådmannen opphever politiske vedtak. Jeg ber derfor om en spesiell presisering av dette forholdet.
Sak 43/07 OMSTILLING - TILTAK FOR Å UNNGÅ OPPSIGELSE VED NEDBEMANNING Innstilling: 1. Herøy Kommune understreker viktigheten av en omstilling som kan føre til nedbemanning håndteres gjennom omforente retningslinjer mellom partene og at en i størst mulig grad prøver å unngå oppsigelser.
2. For å unngå oppsigelser skal kommunen motivere til førtidspensjonering der dette er økonomisk forsvarlig for den ansatte og at dette kan gjennomføres uten skadevirkninger for kommunens tjenesteproduksjon.
Det tilrettelegges for et sluttvederlag som i en viss grad skal kompensere for det tapet den ansatte får ved å førtidspensjonere seg. Sluttvederlaget innarbeides i Retningslinjer for nedbemanning. Denne sluttvederlagsordningen begrenses til en omstillingsperiode på 3 år. I samme periode (fra vedtaks dato) og i en periode på 3 år settes de seniorpolitiske retningslinjene ut av kraft.
3. For å kunne foreta innsparinger eller kunne tilby ledige stillinger til overtallig personell direkte eller gjennom omorganiseringer, innføres betinget ansettelsesstopp.
Med betinget ansettelsesstopp forstås at det skal foretas kritiske vurderinger av enhetsleder, etatsjef , rådmann og tillitsvalgt før rådmannen bestemmer om stillingen skal lyses ledig eller holdes vakant for en kortere eller lengre periode.
Saksutredning: Kommunestyret vedtok 07.06.07 rammene for økonomiplanen 2008-2011. Denne økonomiplanen betinger betydelige omlegginger av driften. Kommunen har de siste årene vært tvunget til nedskjæring p.g.a. redusert rammetilskudd som følge av befolkningsnedgang. Ved siste nedskjæring pr. 30.04.07 var grensen for høvling nådd. Etter at alle muligheter var prøvd stod vi igjen med i underkant av 1.5 mill kr. som vi måtte ta av overskuddet i 2006 for å få dekket inn.
85 % av våre budsjetter er lønnsutgifter. Skal vi klare ytterligere nedskjæringer må antall stillinger reduseres. I denne sammenheng må det overordnede målet være at kvaliteten på tjenestene opprettholdes. Rammene i økonomiplanen for 2008-2011 forutsetter en betydelig reduksjon i antall stillinger.
Reduksjon i antall stillinger trenger ikke bety at dette skal skje i form av oppsigelser. Det bør være en klar målsetting at vi løser dette på andre måter i størst mulig grad.
Alternative løsninger vil være : 1. Motivere til førtidspensjonering for de som har muligheter for å finne forsvarlige økonomiske løsninger. 2. Tilby omplassering til vakante stillinger i kommunen der dette er faglig forsvarlig. I en prosess med nedbemanning er det viktig at en har klare retningslinjer. De tillitsvalgte har satt fram krav at det utarbeides Retningslinjer for nedbemanning. Denne er nå ferdig utredet og drøftet i to møter med tillitsvalgte. I tillegg har vi hatt de inne til juridisk vurdering hos KS. Disse retningslinjene legges fram som egen sak .
Hvis vi skal motivere for førtidspensjonering må lage virkemidler for dette. I dag har vi gjennom Seniorpolitiske retningslinjer den motsatte motivasjon der det ligger økonomiske virkemidler for å kunne stå lengst mulig i jobb. Det er helt klart at vi ikke kan motivere til begge alternativer samtidig.
I en periode med omstilling, som jeg regner med vil vare i 3 år, vil det være riktig å sette de seniorpolitiske retningslinjene ut av kraft.(De seniorpolitiske retningslinjene er for tiden under revisjon etter vedtak gjort i kommunestyret 07.06.07)
I stedet bør det tilrettelegges et sluttvederlag der en ved å slutte ved fylte 62 år får utbetalt et sluttvederlag på kr. 100000. Sluttvederlaget trappes ned slik at en ved avgang etter 65 år ikke får sluttvederlag. Jeg forslår følgende satser for sluttvederlaget:
1. Ved avgang ved 62 år utbetales et sluttvederlag på kr. 100000 2. Ved avgang ved 62.5 år 63,5 år utbetales et sluttvederlag på kr. 70000 3. Ved avgang ved 63,5 år 64 år utbetales et sluttvederlag på kr. 40000 4. Ved avgang ved 64-65 år utbetales et sluttvederlag på kr. 25000
Disse satsene innarbeides i Retningslinjer for nedbemanning. Det er ingen automatikk i få utbetalt sluttvederlag. Interesserte må søke. Ved vurdering av søknad skal det legges til grunn: 1. Er vi en overtallssituasjon der kommunen er tjent med at arbeidstakeren førtidspensjoneres 2. Er det mulig å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til stillingen fortrinnsvis ved å tilby ledig personell stillingen eller gjennom omorganisering omfordele arbeidsoppgaver og dermed spare stillingsressurser.
I en situasjon der vi står foran nedbemanning vil det være galt å ukritisk foreta nyansettelser. Det bør ved ledige stillinger foretas en kritisk vurdering om det er mulig å leve med en vakanse for kortere eller lengre tid. Dette for å kunne tilby ledige stillinger til overtallig personell og for å unngå at nyansatte må sies opp kort tid etter ansettelse.
Jeg vil derfor forslå at vi innfører en betinget ansettelsesstopp som gjelder inntil bemanningssituasjonen er stabil. Betinget betyr at enhetsleder, etatsjef, rådmann og tillitsvalgt foretar en drøfting før rådmannen bestemmer om stillingen skal utlyses elles holdes vakant.
Sak 44/07 RETNINGSLINJER FOR NEDBEMANNING Innstilling: Retningslinjer for nedbemanning godkjennes som framlagt.
Saksutredning: Retningslinjer for nedbemanning er nå utarbeidet og legges fram for politisk behandling.
Det har vært avholdt 3 møter med organisasjonene (6) hvor dette er drøftet. Partene er kommet fram til et omforentlig forslag. Siste møte ble avholdt mandag 17.9.07 og organisasjonene har fått frist til å komme med innspill til onsdag 26.9.07 kl. 12.00. Eventuelle innkomne innspill vil bli framlagt i møtet.
I møte med tillitsvalgte 27.8.09 ble det enighet om prosedyrer/kriterier for nedbemanning og at utkastet som ble utarbeidet skulle oversendes KS advokatene for kvalitetssikring. Dette ble gjort og tilbakemeldingen fra KS var positiv til utkastet.
Det er viktig at kommunen får på plass retningslinjer før en eventuell nedbemanning starter. Dette skaper trygghet i organisasjonen samtidig som at den enkelte vet hva man har å forholde seg til. Det er alltid belastende å ha en organisasjon som er i en omstillingsfase, og det er derfor viktig at det er retningslinjer og aksept mellom partene om prosedyrer.
Oppbyggingen av retningslinjene er:
1. Lover og avtaler 2. Overordnede mål 3. Mål for prosessen 4. Bemanningsplan og tjenesteområder 4.1 Tjenesteområder 5. Tiltak for gjennomføring