Undersøkelsen er gjennomført på telefon, og består av et utvalg på 125 personer over 15 år fra Herøy kommune. Intervjuene ble gjennomført 16. - 23. april 2015.

Vi gjengir her oppsummeringen for Herøy kommune:

Oppsummeringen fra spørreundersøkelsen viser at 45 prosent i Herøy er uenig med målsetningen i kommunereformen om å redusere antall kommuner i landet, og 35 prosent er enig. 17 prosent har svart midt på skalaen.

44 prosent ønsker at kommunen skal være organisert som i dag, og 42 prosent ønsker sammenslåing med en eller flere av nabokommunene. Ni prosent mener hele regionen bør bli en kommune. En større andel blant de eldste innbyggerne (over 64 år) ønsker å bli slått sammen med en eller flere av nabokommunene, mens en større andel av de yngste ønsker at kommunen skal være organisert som i dag.

Mest ønske om å slå seg sammen med Dønna
Blant de som ønsker sammenslåing med en eller flere av nabokommunene ønsker 94 prosent å slå seg sammen med Dønna, 57 prosent med Alstahaug og 53 prosent ønsker sammenslåing med Leirfjord.

De som ønsker at kommunen skal være organisert som i dag ble spurt om hvilken eller hvilke kommuner Herøy bør slå seg sammen med dersom kommunen ble tvunget til sammenslåing. Her har 73 prosent svart Dønna, 54 prosent Alstahaug og 30 prosent har svart Leirfjord. 13 prosent har svart ‘vet ikke’.

Respondentene fikk videre spørsmål om hvordan de tror innbyggernes demokratiske innflytelse vil bli i den nye kommunen. 42 prosent tror innflytelsen blir dårligere, 38 prosent har svart midt på skalaen mens 13 prosent tror den blir bedre.

Kommunestyrene legger til grunn at alle nåværende kommuner skal ha lokale servicekontor i den nye sammenslåtte kommunen. NAV er et eksempel på en tjeneste som skal være tilgjengelig i dette servicekontoret. Innbyggerne ble spurt om det er andre tjenester de mener bør finne sted på dette kontoret, og 46 prosent har svart ja. På åpne kommentarer er det tjenester som lege, politi, tekniske etat og skatteetat som går igjen.

Videre er respondentene bedt om å vurdere hvordan de tror kommunen vil løse ulike sentrale oppgaver dersom kommunesammenslåing blir en realitet. Det er gjennomgående delte meninger i blant innbyggerne, men jevnt over er det en større andel som tror tjenestene blir dårligere sammenlignet med andelen som tror tjenestene blir bedre.

Helsetjenester: 40 prosent tror helsetjenestene vil bli dårligere dersom kommunesammenslåingen skulle bli en realitet. Samtidig svarer 24 prosent at de tror disse tjenestene blir bedre og 34 prosent svarer midt på skalaen.

Eldreomsorg: 46 prosent tror eldreomsorgen vil bli dårligere ved en eventuell kommunesammenslåing, og 18 prosent tror den vil bli bedre. 33 prosent har svart midt på skalaen.

Barnehagetilbudet: Tre av ti tror barnehagetilbudet vil bli dårligere ved en eventuell kommunesammenslåing, og to av ti tror det vil bli bedre. Skole og SFO: 36 prosent tror løsningene for skole og SFO vil bli dårligere ved en kommunesammenslåing, mens 24 prosent tror det vil bli bedre. 37 prosent har svart midt på skalaen.

Byggesaksbehandling: Når det gjelder byggesaksbehandling er innbyggerne mer delt. 34 prosent har svart midt på skalaen, 31 prosent tror tjenesten blir dårligere og 28 prosent at den blir bedre.

Økonomisk styring: En av fire innbyggere i Herøy tror en kommunesammenslåing vil gi bedre økonomisk styring, mens 43 prosent frykter dårligere styring. 30 prosent har svart midt på treet.

Innbyggerne ble også spurt om i hvilken grad de tror den nye sammenslåtte kommunen vil klare rollen som samfunnsutvikler i forhold til den gamle kommunen. 38 prosent tror en eventuell ny kommune vil klare denne rollen dårligere, mens 31 prosent tror den nye kommunen vil klare det bedre. 26 prosent har svart midt på skalaen. Innbyggerne har også blitt bedt om å vurdere hvor viktig det er for dem at ulike hensyn vektlegges ved en eventuell kommunesammenslåing.

Avstand til offentlige tjenestetilbud: Dette er det punktet (av de undersøkte punktene) flest mener bør vektlegges ved en eventuell kommunesammenslåing. 76 prosent mener dette er viktig, mens 11 prosent har svart at det er lite eller ikke viktig.

Avstand til rådhuset/kommunehuset: 21 prosent mener at avstanden til rådhuset/kommunehuset er lite eller ikke viktig, mens 41 prosent mener dette er viktig eller svært viktig.

Fordeling av offentlige arbeidsplasser i den nye kommunen: 64 prosent mener fordeling av offentlige arbeidsplasser i den nye kommunen er viktig eller svært viktig. Kun en av ti mener dette er lite eller ikke viktig. Utvikling i alle deler av kommunen: Dette er det punktet er viktig for mange. Sju av ti mener utvikling i alle deler av kommunen bør vektlegges ved en eventuell kommunesammenslåing, men ni prosent mener dette er lite eller ikke viktig. De eldste (over 64 år) synes dette er mindre viktig enn de som er yngre.

Utvikling i alle deler av kommunen: Dette punktet er viktig for mange. Sju av ti mener utvikling i alle deler av kommunen bør vektlegges ved en eventuell kommunesammenslåing, men ni prosent mener dette er lite eller ikke viktig. De eldste (over 64 år) synes dette er mindre viktig enn de som er yngre.

Trykk her for å lese hele rapporten for Herøy.

Samlet oversikt for alle kommunene i undersøkelsen
Ser man samlet på tallene for alle kommunene som er med i undersøkelsen finner man en del forskjeller mellom kommunene. Undersøkelsen er gjennomført på telefon, og består av et utvalg på 1281 personer over 15 år fra Helgeland. 125 av intervjuene er gjort i Herøy, 186 i Dønna, 220 i Leirfjord, 400 i Vefsn og 350 i Alstahaug.

Undersøkelsen er gjennomført på telefon, og består av et utvalg på 1281 personer over 15 år fra Helgeland. 125 av intervjuene er gjort i Herøy, 186 i Dønna, 220 i Leirfjord, 400 i Vefsn og 350 i Alstahaug.

Mindre enig i Herøy og Leirfjord
48 prosent av innbyggerne er enig med målsetningen i kommunereformen om å redusere antall kommuner i landet, 35 prosent er uenig og 14 prosent har svart verken eller. En mindre andel av de yngste innbyggerne er enig i målsetningen i kommunereformen. Høyest andel som er enig finner vi i aldersgruppen 41 – 50 år. Det er også forskjeller mellom kommunene da det er innbyggerne i Alstahaug som i størst grad er enig, og innbyggerne i Herøy og Leirfjord er i mindre grad enig.

54 prosent av innbyggerne mener at den fremtidige kommunestrukturen bør være en sammenslåing med en eller flere av nabokommunene. 35 prosent ønsker å være organisert som i dag, mens sju prosent mener at hele regionen bør bli en kommune. En større andel av innbyggerne i Herøy ønsker å være organisert som i dag, mens en høyere andel av innbyggerne i Alstahaug ønsker sammenslåing med en eller flere av nabokommunene.

Trykk her for å lese samlerapporten for alle kommunene som har vært med i spørreundersøkelsen.

Feilmarginer ved fordelinger
I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering). Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen med et utvalg på 1281, vil feilmarginene variere fra 1,6 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 2,7 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Figuren under viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger.

Kommunesammenslåing_Feilmarginer.jpg

Signifikanttesting
Det er signifikanstestet om resultatene for hver undergruppe er signifikant forskjellig fra motsatsen, for eksempel om menn svarer annerledes enn kvinner, eller om de som er 15 - 25 år svarer annerledes enn de som er eldre. Signifikante forskjeller markeres med pil og fargekode. Dersom er forskjell er signifikant kan vi med 95% sikkerhet hevde at den er reell i populasjonen og ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget.