For 100 år siden startet Anders Thoresen med verksted og senere båtslipp der dagens Herøy Slip & Plastservice er etablert og drives av hans barnebarn Harald Thoresen.

- De kom fra Sildøya utenfor Seløy og hit. Min bestefar Anders Thoresen hadde vært på jakt etter denne meieritomta siden det ble slutt på driften av meieriet. Men da huset som stod her brant opp ble jo mye av interessen borte, men han flyttet allikevel huset sitt fra Sildøya hit og bygde det opp der meieriet hadde stått, sier Harald Thoresen (74).

- Det var helt andre krav enn det er i dag, men de pusket nå med sitt. Det var ikke alt som var lønnsomt, men de drev utvikling av motorer og hadde kvikke arbeidsføre ungdommer som hjalp seg. Strømmen kom hit i 1952, men før den tid hadde bestefar bygd motorer i flere tiår uten strøm. De kan prøve det dem som vil. De laget seg et system med reimer som de dro på for hånd med veiv. Når folk kom innom for å slå av en prat så passet han på å få dem til å dra på dreiebenken samtidig. Senere ble det montert inn en Rapp båtmotor som tok seg av den manuelle jobben, sier Thoresen.

Sollimotoren
Ifølge Harald begynte utviklingen av en egen motor allerede mens bestefaren og broren hans Johan bodde på Sildøya. Motoren fikk etter hvert navnet Sollimotoren etter stedsnavnet til plassen de flyttet til i Grindvika, der slipen i dag ligger. Anders fikk god hjelp av broren Johan til å bygge motorene.

- Pengemangel og det at ingen ville betale noe for motorene førte til at det ble laget kun 4 av dem. En av dem forsvant også når den ble sendt til patentering i Oslo, og ble hentet og kopiert da Rapp-motoren var i sin spede begynnelse. Dette var mye penger tapt for min bestefar. Han skulle jo ha den tilbake og selge den og hadde kanskje arbeidet år for å få den ferdig, sier Thoresen.

Under Herøydagan har motorentusiasten Frode Kletting fra Tverlandet de siste årene hatt med seg et eksemplar av Sollimotoren som han har fått tak i fra Skålvær. Når han starter denne og andre gamle båtmotorer ved bygdesamlinga er det nok mange menn som har levd ei stund som blir blank i øynene.

Tett etter krigen bygde den ene sønnen til Anders, Agnar, det første verkstedet som fortsatt står der i dag. I tillegg kom det også ei slipvogn på plass.

Etter at Agnar døde i 1958 var det noen år da bedriften ble styrt av noen utenfor familien. På 60-tallet tok imidlertid brødrene hans Ragnar og Theodor over bedriften slik at den igjen havnet i familien. Ragnar var faren til Harald.

I 1980 overtok Harald driften av det som nå heter Herøy Slip & Plastservice AS, men han har hatt sitt arbeid ved slipen helt siden han kom fra militæret.

- Slipvogna ble hentet på 50-tallet fra Lofoten. Da var det svære trestokker, men etter hvert som årene gikk råtnet disse slik at de etterhvert gikk i oppløsning.

- I 1984 ble det gjort store utbygginger og da ble det også gjort store forbedringer med slipvogna. Det ble blant annet hentet rundt 80 tonn med jern fra Mo i Rana. Det var armeringsjern for støping og til å lage slipvogner. Det var mye tungt arbeid, men vi fikk det til. Da hadde vi bare taljer og spett å hjelpe oss med og kran fikk vi mye senere. Når denne kom på plass ble selvsagt alt mye lettere, forteller Thoresen.

Usikker på fortsettelsen
På det meste var det 8 mann som jobbet ved slipen, men Harald forteller at han er usikker på hvordan det blir framover. Etter at en av de ansatte har sagt opp er det nå bare han og en til ansatt som i første omgang skal drive bedriften ut dette året.

Harald blir 75 år til sommeren og kunne som de fleste andre for lengst pensjonert seg. Kona Anne Karin lenge har ymtet frampå at han burde gi seg, men ifølge Harald har hun også forståelse for at det er dette som holder liv i ham.

- Flere har tilbudt meg å overta, men det er ikke noe som er klart enda, sier Thoresen.

Harald har ingen konkrete planer om å gi seg, men innrømmer at det blir litt tyngre for hvert år. Han gir også uttrykk for at det stadig stilles større og større krav og at det derfor kan være vanskelig for noen å overta dersom de ikke har store midler til rådighet. Inntil videre driver de uansett videre og og ønsker båter velkommen innom.