Trine Heggheim har vært leder for speidergruppa i Herøy i 20 år. Hun velger nå sammen med resten av ledergruppa å trekke seg tilbake, men håper selvsagt at andre etterhvert vil overta. I denne artikkelen redegjør hun for sin begrunnelse og forteller om gruppas imponerende aktiviteter.
Etter 20 år som gruppeleder for speidergruppa på Herøy, har jeg kommet til at det er på tide å gi meg. Mine trofaste medledere Svein Olav Heggheim og Roger Håland gir seg også. Vi har vært en sammensveiset ledertrio i mange år, og gutta ser ikke for seg å drive videre «alene». Vi har alle tre av ulike grunner kommet til at tiden er inne for å slippe til nye krefter. Hittil har det ikke lyktes å få noen andre til å overta driften av gruppa – koronapandemien med alle sine restriksjoner har selvsagt vært en av grunnene til at det har vært vanskelig. Vi har ikke hatt aktivitet høsten 2020, og fra nyttår har gruppa blitt gjort «sovende». Det vil si at vi fortsatt står som gruppe tilsluttet Norges KFUK-KFUM-speidere, men uten aktivitet og kun med gruppas styre som medlemmer. Ved å legge ned gruppa totalt ville alt utstyret gruppa har tilfalle kretsen, og da vil det være tyngre å starte opp igjen senere hvis det skulle skje at noen ønsker å være ledere. Utstyret vil være lagret hos Svein Olav og meg inntil videre, og vi ønsker at andre lag og foreninger, skolen, barnehagene og privatpersoner gjerne må låne av oss hvis de har behov for noe til et arrangement eller en tur. Vi har blant annet et par lavvoer, stor bålpanne, bålkjele og tre kanoer.
Grunnen til at jeg gir meg som gruppeleder er sammensatt. Jeg elsker speiderarbeidet, og har hatt enormt mange fine og meningsfylte opplevelser gjennom det. Forhåpentligvis er det mange barn og unge som også har hatt det disse årene, gjennom friluftsliv, turer, solidaritetsarbeid og diverse «speiderkunnskap». Vi har hatt ca. 300 jenter og gutter innom gruppa vår siden Marian Holstad startet den i 1998 – noen i kort tid, andre i så mye som 10-15 år!
Men etter 20 år (jeg har ledet gruppa siden høsten 2000, mens Svein Olav og Roger har engasjert seg inn etter hvert) er livssituasjonen en annen, og da må man revurdere livet sitt. Jeg har selvsagt blitt 20 år eldre. Mine egne barn har flyttet ut. Mine foreldre og svigerforeldre har fått omsorgsbehov på grunn av alder og dårlig helse. Svein Olav og jeg har fått vårt første barnebarn. Jeg har mange arbeidshelger og ettermiddager i min jobb som menighetspedagog, og jeg kom til et punkt der jeg så at tiden min ikke strakk til, og at dårlig samvittighet overfor familien og sterkt stress på grunn av lite tid til meg selv, gjorde at jeg måtte kaste inn håndkleet. Vi skulle avslutte med stil med å delta på kretsleir i Valnesfjord sommeren 2020, men denne ble som mye annet avlyst på grunn av korona. Driften hele våren var noe amputert av samme grunn, men vi avsluttet med en fin overnattingstur i hengekøyer til Hagen på Dønna, i forbindelse med friluftsgudstjenesten der. Vi saget og kuttet da ned store mengder bjørkekratt som er i ferd med å invadere det fine området Hagen, i samråd med grunneier.
Siste driftsår hadde vi 45 aktive speidere, mens vi i flere år før hadde mellom 50 og 60. Speiderne var delt i tre grupper – småspeidere, storspeidere og ungdomsspeidere. Gruppene har hatt jevnlige møter og samlinger gjennom året, og i tillegg har vi vært på mange flotte overnattingsturer og leire. I omtrent de siste 15 årene hadde vi fast skitur for storspeiderne med overnatting til Røde Kors-hytta i Randalen i Leirfjord, og fast vårtur med overnatting for småspeiderne til Brattalihytta under De sju søstre. Ungdomsspeiderne har hatt egne turer; mange sammen med speidere fra de andre gruppene på Helgeland. Skihelg i Hemavan i regi av kretsen var en slik fast tur. I tillegg deltok mange av ungdommene som hjelpere på turene for de yngre speidere.
I tillegg til mange lokale leire (Breivika sammen med Dønnaspeiderne) og kretsleirer i Nordland og Trøndelag, har speidere fra Herøy deltatt på 4 landsleire: Røros i 2006, Lista i 2010, Asker i 2014 og Stjørdal i 2018. Flotte opplevelser for livet! Aller flest deltakere fr vår gruppe hadde vi selvsagt på kretsleiren her på Herøy i 2016 – en svært vellykket leir som høstet mye ros fra de andre gruppene og utenlandske gjestegruppene som deltok. Det var morsomt å få profilere speiderarbeidet lokalt på en slik måte!
Det aller mest spesielle vi har deltatt på var likevel verdensspeiderleiren (jamboreen) i Japan i 2015. Da deltok 3 ungdomsspeidere og jeg i en av troppene fra Nord-Norge. Det var en svært varm opplevelse (les: hetebølge) og ganske annerledes enn å være på leir i Norge, men en fantastisk og lærerik opplevelse i et vakkert og svært spesielt land!
Hjemme på Herøy har speidergruppa vært synlig ved forskjellige anledninger. De siste årene har vi ofte stilt opp med speiderkarusell og pinnebrødgrilling på bygdesamlinga under Herøydagene, vi har plukket søppel i Silvalen og på Herøyholmen hver vår, vi har samlet inn penger til KFUK-KFUM sin Globalaksjon, og vi har hatt fadderansvar for turstia over Valsåsen. Den er nå gruset i begge ender, vi har bygd bru, og satt ut trivselstiltak i form av benker på utsiktsplassen, og i sommer kom skilting på plass. Hvem som vil overta dette ansvaret etter oss er uavklart enda. Hvis det finnes en forening som ønsker å overta; ta gjerne kontakt med meg eller Helgeland friluftsråd!
Til slutt vil jeg takke for tilliten som dere foreldre har vist ved å «låne» barna deres til oss, og vi håper at noen av dem kommer til å fortsette med speiderarbeid i en eller annen sammenheng senere – enten på Herøy eller andre steder. For en ting er sikkert:
En gang speider – alltid speider!
Tekst og bilder: Trine Heggheim