Herøyspeiderne Ingvild Håland, Solveig Heggheim og Thomas Andre Karlsen har nylig vært på verdensspeiderleir i Japan sammen med sin leder Trine Bjørnvold Heggheim. Trine har sendt oss en reiserapport fra den fantastiske turen.
Som det har vært skrevet om i Herøyfjerdingen tidligere i sommer, har Ingvild Håland, Solveig Heggheim og Thomas Andre Karlsen fra Herøy samlet inn penger i nesten to år for å kunne reise til Japan på verdensspeiderleir i sommer. Leder Trine Bjørnvold Heggheim var også med på turen, og her kommer en rapport fra de fantastiske og opplevelsesrike ukene fra 20.juli til 9.august.
Verdensspeiderleir arrangeres hvert 4.år, og speiderne må være mellom 14 og 18 år og ha en viss fartstid i speideren, pluss erfaring fra landsleir el.l., for å få lov til å delta. Dette viste seg å være fornuftig, for å være på leir i et såpass annerledes land så langt unna, der vi i tillegg måtte mestre en hetebølge i to uker, ble ganske krevende. Men en fantastisk tur ble det, med opplevelser for livet!
800 speidere fra Norge
Over 800 speidere fra Norge deltok på leiren, og vi reiste i tropper på 36 speidere og 4 ledere. I vår tropp var det speidere fra Troms, Nordland og Sør-Trøndelag. Det var speidere både fra Norges KFUK-KFUM-speidere (som vi hører til) og Norges Speiderforbund.
De fleste norske troppene var i Japan en uke før leiren startet, for å bli kjent med Japansk hverdagsliv, kultur, natur, historie osv. Vår tropp bodde på et enkelt hotell med flatsenger i «Japanese style» i utkanten av Hiroshima, og vi hadde dagsutflukter i området. Vi besøkte bl.a. den hellige, vakre øya Miyajima – der er rådyrene enda tammere enn på Herøy, og er så innpåslitne at de oppsøker turistenes vesker og lommer for å finne noe spiselig! På Miyajima er det et gammelt shintotempel i strandkanten, hvor innseilingen tradisjonelt foregikk gjennom den digre O-Torii («Den store porten»). Denne helligdommen, sammen med vakker natur, gjør at øya står på UNESCOs verdensarvliste. Vi fikk ta gondolbane nesten til toppen av det 535 m høye fjellet på øya, og så gikk vi den siste biten opp og fikk en formidabel utsikt over Hiroshimabukta og Setohavet (innlandshavet mellom hovedøyene Honshu, Kyushu og Shikoku). Ned fra fjellet brukte vi halvannen time på å spasere på fint anlagt sti med trappetrinn.
Sterke inntrykk
Av andre aktiviteter uken i Hiroshima kan nevnes besøk på Mazdafabrikken, baseballkamp på Mazda stadion, fantastisk fyrverkerifestival i Hiroshima havn, badeland, botanisk hage, og ikke minst: Besøk i Hiroshima Peace Memorial Park – området rundt skallet av fabrikkbygningen («atombombedomen») som står igjen etter at atombomben ble sluppet over byen 6. august 1945. Den fryktelige hendelsen er sterkt beskrevet gjennom museet og minneparken, og mange av speiderne tok til tårene av inntrykkene. I dag fremstår imidlertid Hiroshima som en fin og pulserende storby, og vi kommer til å huske de rene gatene (men fravær av søppelkasser!), toalettene med rompespyling og tørking og valgfrie «kamuflasjelyder», de vennlige og høflige japanerne som er overraskende dårlige i engelsk men veldig kontaktsøkende likevel, og kontrastene mellom små souvenirbutikker med vifter og spisepinner kontra moderne elektronikk- og fritidsutstyrsbutikker som overgår det vi har i Norge. Det er også spesielt å stå i en matbutikk og ikke skjønne noe som helst av hva som står på pakningene, og heller ikke kunne snakke med betjeningen på et felles språk – det gir noen assosiasjoner til hvordan det kan være å komme som flyktning til et helt fremmed land!
Voldsom varme
Verdensspeiderleiren var i Yamaguchi, halvannen time med buss vest for Hiroshima. Et nydelig sted, og rikelig plass til leiren med 35.000 deltakere på grassletter rundt et stort utstillingsarena-område. Hver tropp fikk sitt lille område til telt, matlaging og «base», akkurat som på norske leire. Vår tropp hadde som nærmeste naboer finner, dansker og japanere. Maten vi fikk var ganske forskjellig fra det vi er vant med, men det taklet speiderne greit. Det som delvis slo oss ut de første dagene på leiren var den voldsomme varmen. Temperaturen lå tett oppunder 40 grader alle de 12 dagene leiren varte, og luftfuktigheten var svært høy. For nordmenn som kom fra dårlig sommer med 12 grader og gråvær, ble dette en påkjenning! Dette var uvanlig varmt til Japan å være også, så også japanere og speidere fra tropiske land slet! For vår tropp ga varmen en del helseproblemer – ikke bare i form av dehydrering og heteslag, men også andre sykdommer som ble trigget av de uvanlige forholdene. De første dagene føltes det som å drive en sykestue, og da ei av jentene fikk allergisjokk og ble bevisstløs pga soya i baconet hun hadde spist, begynte lederne å bli rimelig fortvilet! Men heldigvis snudde det etter dette – vi vente oss på en måte til varmen, folk frisknet til, og vi kunne begynne å leve ordentlig leirliv med programaktiviteter og masse sosialt samvær. At vi pga varme og svette fikk utslett med blemmer pga vanlige hudstafylokker, ble bare en morsom bagatell. Dette bekjempet vi med desinfeksjonssprit.
Alle speiderne var samlet til åpningsseremoni og avslutningsseremoni foran en stor scene, med program med både musikk, underholdning og høytidelige seremonier.
Ulike programaktiviteter
Dagsaktivitetene på en norsk leir er gjerne fokusert på friluftsliv og fysisk aktivitet, samt morsomme aktiviteter for å samle inn penger til gode formål. På en verdensspeiderleir må ting organiseres på en annen måte, og fokuset er mer på globale utfordringer og samfunnsbygging. Mange av programmodulene foregikk i og rundt store telt, der man gikk rundt gruppevis og deltok på forskjellige stasjoner med aktiviteter og læring innen det aktuelle temaet. Dette gjaldt temaene Culture (hvert land presenterte noe kulturelt fra sin tradisjon), Science (teknologi og forskning, med mye fokus på energi og klima) og Global Development Village (fokus på helse, fattigdom og global samfunnsutvikling). Andre aktiviteter foregikk «offsite» - troppen ble busset ut av leiren og et stykke av gårde. Slike aktiviteter var Community (besøk på lokale skoler, rådhus, museer m.m.), Peace (til Hiroshima, men dette hadde jo vi gjort på forhånd og fikk en fridag) og Water (som var en herlig dag med havbading og strandvolleyball m.m. i varmen). Under aktiviteten Nature skulle man gå en tur til en ås på 69 m.o.h., men her var arrangøren bekymret for at det var for uansvarlig i varmen… Akkurat det syntes vi var litt komisk!
I løpet av leiren hadde alle troppene rullert gjennom de forskjellige programaktivitetene. I tillegg fantes det et utall frivillige aktiviteter man kunne oppsøke rundt om i leiren; f.eks. mat-torg (mat fra ulike land), Scout shop(merker, utstyr og andre leireffekter), religionstorg, og hovedkvarter for hvert deltakerland. Mulighet til å kjøpe kaldt vann og brus var det overalt, en nødvendighet i den voldsomme varmen. Vi lærte oss at det var lurt med caps og et vått håndkle rundt nakken. En kuriositet var det at en av guttene i vår tropp fikk en FROSTskade på ryggen, forårsaket av uvettig bruk av kuldespray (som skulle sprayes på klærne, ikke på bar hud!)
Fantastisk opplevelse
Fritida ble brukt til å pese i skyggen, eller til å farte rundt til andre tropper og bli kjent med speidere fra andre land. Vi fikk smake tørka kjempemaur hos speidere fra Colombia, og flere av speiderne fikk eller byttet til seg antrekk fra andre land – f.eks. yukata (enkel form for kimono) fra Japan. Å bytte merker og speiderskjerf er en stor syssel, som noen engasjerer seg mer i enn andre.
Søndag 9. august landet vi på Gardermoen etter en lang flytur fra Osaka via Bangkok, og fulle av inntrykk og yre av glede over frisk, norsk, kjølig sommerluft reiste vi til hver våre hjemsteder for å fordøye alt. Vi har hatt en fantastisk opplevelse, og heldigvis er vi ikke helt ferdige enda: Utpå høsten skal troppes samles til reunion og mimring, og det gleder vi oss til nå!
Tekst og bilder: Trine B. Heggheim