Den 26. og 27. september gikk starten for et stort utviklingsprosjekt rettet mot læringsmiljøet i barnehage og skole i Herøy og Dønna kommune. Gjennom kursdagene fikk de ansatte innføring i en modell som heter LP-modellen.
Herøy skole og Herøy barnehage skal i samarbeid med Løkta oppvekstsenter i Dønna kommune, som de første på Helgeland, ta i bruk et verktøy for å utvikle gode læringsmiljø, kalt LP-modellen. Forkortelsen LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse.
LP-modellen innebærer at alle ansatte i barnehage og skole skal samarbeide i utviklingsgrupper etter spesielle prinsipper. Målet er å skape et læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og faglig utvikling uavhengig av det enkelte barns forutsetninger.
Treårig prosjekt
Herøy og Dønna kommune har inngått en treårig kontrakt med Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret), som skal følge opp kommunene, skolene og barnehagen som deltar de neste tre årene med veiledning og kompetanseheving. PPT Ytre Helgeland og RKK Ytre Helgeland er også viktige samarbeidspartnere og bidrar med veilederkompetanse i prosjektet.
Stort forskningsbasert utviklingsprosjekt
Herøy barnehage, Herøy skole og Løkta oppvekstsenter er, som deltakere i LP-modellen, også med i et stort forskningsbasert utviklingsprosjekt i regi av Høgskolen i Hedmark ved Thomas Nordahl. Hensikten med dette er å kartlegge og evaluere hvilke virkninger arbeidet med LP-modellen har på læringsmiljøet ved skolene og barnehagen. Resultatene blir også med i en nasjonal vurdering av resultatene av alle skoler og barnehager som deltar i LP-modellen i denne kontingenten.
Over 60 deltakere
Den 26. og 27. september 2013 hadde Læringsmiljøsenteret kurs for over 60 ansatte fra Herøy og Dønna kommune. Kurset gir deltakerne kompetanse på analyseverktøyet som skal brukes i arbeidet med LP-modellen og trening i utviklingsarbeidet som settes i gang i skolene og barnehage fra oktober av.
Mer fokus på egen praksis
Herøyfjerdingen treffer Erik Nordgreen som er en av kursholderne i en pause og han forteller at det siden 2006 er rundt 300 skoler i Norge som har fått innføring i denne modellen. I tillegg har det også vært utprøving i 7 videregående skoler.
- Mange skoler jobber godt for å få til en dreining i måte å tenke på, med mer fokus på egen praksis. Gjennom denne metoden oppløses de vanlige teamene i klassene og det opprettes grupper på tvers av klassene, sier Nordgreen.
Se situasjonen fra elevens side
- Det er viktig å se tiltakene som gjøres ut fra elevens side og å definere konkrete utfordringer og mål. Mange opplever at tiltakene på denne måten blir mer treffsikre og at det på denne måten blir mindre synsing. De skolene som lykkes best med denne metoden er skoler som allerede er utviklingsorienterte og har gode ledere. Metoden er ingen mirakelmetode, men den krever systematisk arbeid over tid, sier Nordgreen.
Egen veiledingsgruppe
Nordgreen forteller at det etter grunnkurset med alle ansatte legges det opp til samlinger med ledere og en egen veiledningsgruppe.
- En forutsetning for å drive med LP-modellen er at PP-tjenesten trekkes inn som eksterne veiledere i skolene. Ofte viser det seg at dette fører til at forholdet til PPT blir bedre i de tilfeller der dette måtte knirke. Det legges opp til samlinger 2-3 ganger per semester med veiledningsgruppa og PPT. Det skal også settes av en fagdag til lærere og førskolelærere hvert år, avslutter Erik Nordgreen.
Bakgrunn
Bakgrunnen for at dette utviklingsprosjektet settes i gang er Herøy kommunestyres politiske behandling av kommunens lovpålagte tilstandsrapport for 2012, der kommunestyret gjorde følgende vedtak:
Administrasjonen oppfordres til å initiere et pilotprosjekt for å innhente ekstern kompetanse til å identifisere og bidra til å løse utfordringer i læringsmiljøet i Herøy. Dette for å iverksette strakstiltak for å bedre resultater i skolen og hindre frafall i videregående skole. Prosjektet bør ha hovedfokus på veiledning av lærere og foreldre for å øke fokuset på de enkelte elevers prestasjoner. Prosjektet bør være tilknyttet et kompetansemiljø og finansieres gjennom eksterne kilder.
Fylkesmannen i Nordland har innvilget 250 000 kroner i økonomisk støtte til prosjektet for 2013.