Kåre ble født like etter 1. verdenskrig den 13. august i 1920 og er oppvokst på Langøya utenfor Seløy. På denne tiden var det 2550 innbyggere i Herøy og for mange var dette ei tøff tid med stor fattigdom. Tuberkulosen herjet også i landet og i 1924 døde det 16 personer i Herøy av denne fryktede sykdommen.

Da Kåre var konfirmert arbeidet han på Kilvær-gården i Øksningan som ble eid av hans søster Katinka og mannen Lorentz Kilvær. I tillegg måtte han på lik linje med de fleste andre på denne tida dra ut på fiske. I starten dro han til Lofoten sammen med sine tre brødre etter at faren ble syk. Senere fikk han seg egne båter som han drev fiske med om vinteren mens han arbeidet på gården om sommeren. Her møtte han også sin framtidige kone Konstanse som begynte i tjeneste på gården. De giftet seg under krigen i 1943 og fikk etter hvert tre sønner og ei datter.

Under krigen ble han sammen med sin svoger innkalt av tyskerne og ført til den beryktede fangeleiren Falstad i Trøndelag. Kåre forteller om tøffe kår og et opphold med lite mat. Han mener at de etter forholdene allikevel var heldig som fikk være ute og drive med skogsarbeid. De fikk se og vite lite om grusomhetene som foregikk der og hadde også streng beskjed om å holde seg unna. Kåre forteller allikevel om en episode der han så gjennom vinduet at det var en som ble mishandlet og at dette var en grusom opplevelse.

- Jeg veide bare 51 kg da jeg kom ut igjen så jeg var ikke rare karen, sier jubilanten.

Kåre drev med fiske om vinteren og begynte etter hvert som snekker. Han forteller at han har satt opp mange hus i Øksningan, men at han også var i Sandnessjøen og Mosjøen og satte opp hus.

På 70-tallet begynte han som en av de første i Herøy med lakseoppdrett. I den forbindelse fikk han også bruk for sine snekkerkunkaper da det skulle settes opp lokaler for virksomheten.

Kåre kjørte også drosje i Øksningan en periode og hadde blant annet ansvar for skoleskyssen til elever som skulle med båt for å komme seg til ungdomsskolen. Det må også nevnes at Kåre kjørte bil til han var nærmere 97 år og hadde egen parkeringsplass på omsorgssenteret.

Etter at hans kone døde for 10 år siden ble det vanskelig for Kåre å bo hjemme og han flyttet da inn i en omsorgsbolig før han senere fikk seg leilighet på Herøy omsorgssenter. I perioder når han har besøk av sin datter flytter han fremdeles heim igjen til Øksningan. Dette er også tilfelle da den store dagen ble feiret på Øksningan ungdomshus. Under feiringen var sordfører Elbjørg Larsen som seg hør og bør på plass med blomsterhilsen fra kommunen og telegram fra Kong Harald. Hun framførte også en fin tale til jubilanten.

Herøyfjerdingen gratulerer den spreke 100-åringen med dagen.