Jan Berglund (SV) reiste i slutten av dagens kommunestyremøte en interpellasjon om forholdene ved omsorgssenteret. Blant annet spurte han om det er riktig at beboerne må vente til langt ut på formiddagen før de får "morgenstellet.
I forrige kommunestyremøte stilte Svein Cato Jakobsen spørsmål om det samme med henvisning til et leserinnlegg i en lokalavis i sommer.
"Undertegnede er ikke fornøyd med svaret som ble gitt, og vil følge saken videre. For å få mer kunnskap om de aktuelle forholdene, har jeg avlagt avdelingen et besøk og snakket med ansatte og beboere.
Jeg har som utgangspunkt: - Bemanningen ved avdelinga er beregnet på 14 beboere som i hovedsak skal klare seg selv - Da undertegnede var innom var de to ansatte som skulle betjene et klientell der ni av 14 beboere er pleietrengende, skriver Jan Berglund i starten på sin interpellasjon som har refererte fra talerstolen i kommunestyresalen i dag.
Før han stilte følgende åtte spørsmål til rådmannen:
(Rådmann Roy Skogsholm ba HSO-leder Siv Nilsen svare på de sju første spørsmålene, mens han selvsvarte på det siste. Svarene følger rett etter hvert enkelt spørsmål )
1. Er det riktig at beboerne må vente til langt ut på formiddagen før de får gjort "morgenstellet"? Siv Nilsen: I forbindelse med renoveringen og utbyggingen av Herøy alders- og sykehjem ble det nødvendig å foreta omstilling av driften som følge av at det ble færre institusjonsplasser, og hjemmetjenesten fikk flere boenheter å betjene.
De nye omsorgsboligene og hyblene i Omsorgssenteret betjenes av hjemmetjenesten da beboerne er å regne som hjemmeboende. Hjemmetjenesten skal gi nødvendig helsehjelp i eget hjem, samt gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen. Den enkelte tildeles tjenester etter vurdering av hjelpebehov, som samme måte som de som bor hjemme og i andre omsorgsboliger. (Valsåsen og Karolineveien)
De som tildeles omsorgsbolig/hybel i omsorgssenteret er personer som har et hjelpebehov som er tilstede i de flese av dagliglivets gjøremål. De er ikke i stand til å bo hjemme selv med mye bistand fra hjemmetjenesten. 1. Svært mange av oppdragene hjemmesykepleien har på formiddagen burde vær gjort på omtrent samme tidspunkt. Dette lar seg i praksis ikke gjøre. Derfor må stell gjøres til ulike tider. Det tas i stor grad hensyn til hva brukerne ønsker, men ikke alle kan få sine ønsker oppfylt da hjemmetjenesten må prioritere de som må ha livsnødvendige medisiner først. Derfor må noen hjelpes senere enn hva som er ønskelig.
2. Har det sin riktighet at de ansatte i tillegg til pleieansvaret også har ansvaret for renholdet i leiligheten til beboerne? Siv Nilsen: De som bor i omsorgsboligene/hyblene er hjemmeboende og tildeles hjemmehjelp og hjemmesykepleie etter behhov, og hjelpen gis av de ansatte som er på vakt. Da det ble utarbeidet nye turnuser med utgangspunkt i de nye bemanningsplanene var et av målene å øke stillingsprosentee og unngå helgestillinger. Flere oppgaver ble da lagt til stillingene for å oppnå høyere stillingsprosenter. Beboerne får også færre å forholde seg til når det er færre personer som utfører de ulike tjenestene.
3. Hva gjør ledelsen ved avdelinga når ansatte får kjeft for at renhold ikke er foretatt på grunn av liten tid? Siv Nilsen: Ansatte som får klager på arbeid som ikke er utført tar dette opp med sin leder og samen finner de løsninger på problemene de står overfor. De kan til tider være nødvendig å omprioritere oppgaver og utsette andre oppgaver. I dag ser vi at det er sprik mellom forventningene til hvilke oppgaver som helsearbeiderne skal løse og de hvilke oppgaver de ha kapasitet til og er bemannet for å ta seg av.
4. Ansatte påstår at det er levert avviksmelding på forholdene ved avdelinga. Har dette sin riktighet, og hva hva har ledelsen gjort i forhold til dette? Siv Nilsen: Det er ikke levert skriftlig avvik på forhold i avdelingen.
5. Dersom det er kritikkverdige forhold ved avdelinga, hvorfor er ikke kommunestyret orientert? Siv Nilsen: Vi mener at det ikke er kritikkverdige forhold i hjemmetjenesten som det har vært nødvendig å informere kommunestyret om. Trang kommuneøkonomi de senere årene har ført til strengere tildeling av tjenester, og det er derfor liten tid til andre oppgaver enn det som er høyst nødvendig. I kommunestyremøtet 19.12.2007 ble det informert om at etaten har stramme rammer og at vikarbudsjettet var redusert for å få budsjettet i balanse. I tillegg ble aktivitørstillingen redusert med 50 prosent og dermed ble aktivitetstilbudet til de eldre betydelig redusert.
6. I samtale med ansatte ble det hevdet at det er høyt sykefravær på grunn av stor arbeidsbelastning. Er dette riktig? Siv Nilsen: Når det gjelder sykefravær så har ingen levert egenmelding der årsaken er forhold på avdelingen. De som er langtidssykemeldte blir fulgt opp, og er årsaken forhold på arbeidsplassen er arbeidsgiver forpliktet til å følge opp arbeidstakerne og tilrettelegge slik at vedkommende kan være på arbeidet. Det har vært møte i attføringsutvalget og det er ikke kommet noen signaler om at det er forhold på arbeidsplassen som er årsak til langtidsfravær. Omsorgsetaten har i perioden januar til oktober hatt et sykefravær på 9,21 prosent. Det er omtrent som på landsbasis. Det er i hovedsak langtidssykemeldte, bruk av egenmelding er under en prosent.
7. Er det riktig at flere ansatte ved avdelinga har søkt seg over i andre avdelinger når det er blitt ledige stillinger? Kan dette oppfattes som "flukt" fra avdelinga?
Siv Nilsen: Da vi omorganiserte 3.desemer 2007 åtte mange av de som arbeidet i sykeavdelingen flytte over til hjemmetjenesten (omsorgsboligene). De har etter hvert søkt seg over til sykeavdelingen når det har vært ledige stillinger.
8. Kan rådmannen gå god for at beboerne på omsorgsavdelinga får det godt tilbud og at de ansatte har arbeidsforholde kommunen som arbeidsgiver kan være bekjent av?
Her svarte rådmannen blant annet at beboerne har et forsvarlig tilbud, men at han gjerne skulle hatt mer ressurser å rutte med.
"Undertegnede er ikke fornøyd med svaret som ble gitt, og vil følge saken videre. For å få mer kunnskap om de aktuelle forholdene, har jeg avlagt avdelingen et besøk og snakket med ansatte og beboere.
Jeg har som utgangspunkt: - Bemanningen ved avdelinga er beregnet på 14 beboere som i hovedsak skal klare seg selv - Da undertegnede var innom var de to ansatte som skulle betjene et klientell der ni av 14 beboere er pleietrengende, skriver Jan Berglund i starten på sin interpellasjon som har refererte fra talerstolen i kommunestyresalen i dag.
Før han stilte følgende åtte spørsmål til rådmannen:
(Rådmann Roy Skogsholm ba HSO-leder Siv Nilsen svare på de sju første spørsmålene, mens han selvsvarte på det siste. Svarene følger rett etter hvert enkelt spørsmål )
1. Er det riktig at beboerne må vente til langt ut på formiddagen før de får gjort "morgenstellet"? Siv Nilsen: I forbindelse med renoveringen og utbyggingen av Herøy alders- og sykehjem ble det nødvendig å foreta omstilling av driften som følge av at det ble færre institusjonsplasser, og hjemmetjenesten fikk flere boenheter å betjene.
De nye omsorgsboligene og hyblene i Omsorgssenteret betjenes av hjemmetjenesten da beboerne er å regne som hjemmeboende. Hjemmetjenesten skal gi nødvendig helsehjelp i eget hjem, samt gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen. Den enkelte tildeles tjenester etter vurdering av hjelpebehov, som samme måte som de som bor hjemme og i andre omsorgsboliger. (Valsåsen og Karolineveien)
De som tildeles omsorgsbolig/hybel i omsorgssenteret er personer som har et hjelpebehov som er tilstede i de flese av dagliglivets gjøremål. De er ikke i stand til å bo hjemme selv med mye bistand fra hjemmetjenesten. 1. Svært mange av oppdragene hjemmesykepleien har på formiddagen burde vær gjort på omtrent samme tidspunkt. Dette lar seg i praksis ikke gjøre. Derfor må stell gjøres til ulike tider. Det tas i stor grad hensyn til hva brukerne ønsker, men ikke alle kan få sine ønsker oppfylt da hjemmetjenesten må prioritere de som må ha livsnødvendige medisiner først. Derfor må noen hjelpes senere enn hva som er ønskelig.
2. Har det sin riktighet at de ansatte i tillegg til pleieansvaret også har ansvaret for renholdet i leiligheten til beboerne? Siv Nilsen: De som bor i omsorgsboligene/hyblene er hjemmeboende og tildeles hjemmehjelp og hjemmesykepleie etter behhov, og hjelpen gis av de ansatte som er på vakt. Da det ble utarbeidet nye turnuser med utgangspunkt i de nye bemanningsplanene var et av målene å øke stillingsprosentee og unngå helgestillinger. Flere oppgaver ble da lagt til stillingene for å oppnå høyere stillingsprosenter. Beboerne får også færre å forholde seg til når det er færre personer som utfører de ulike tjenestene.
3. Hva gjør ledelsen ved avdelinga når ansatte får kjeft for at renhold ikke er foretatt på grunn av liten tid? Siv Nilsen: Ansatte som får klager på arbeid som ikke er utført tar dette opp med sin leder og samen finner de løsninger på problemene de står overfor. De kan til tider være nødvendig å omprioritere oppgaver og utsette andre oppgaver. I dag ser vi at det er sprik mellom forventningene til hvilke oppgaver som helsearbeiderne skal løse og de hvilke oppgaver de ha kapasitet til og er bemannet for å ta seg av.
4. Ansatte påstår at det er levert avviksmelding på forholdene ved avdelinga. Har dette sin riktighet, og hva hva har ledelsen gjort i forhold til dette? Siv Nilsen: Det er ikke levert skriftlig avvik på forhold i avdelingen.
5. Dersom det er kritikkverdige forhold ved avdelinga, hvorfor er ikke kommunestyret orientert? Siv Nilsen: Vi mener at det ikke er kritikkverdige forhold i hjemmetjenesten som det har vært nødvendig å informere kommunestyret om. Trang kommuneøkonomi de senere årene har ført til strengere tildeling av tjenester, og det er derfor liten tid til andre oppgaver enn det som er høyst nødvendig. I kommunestyremøtet 19.12.2007 ble det informert om at etaten har stramme rammer og at vikarbudsjettet var redusert for å få budsjettet i balanse. I tillegg ble aktivitørstillingen redusert med 50 prosent og dermed ble aktivitetstilbudet til de eldre betydelig redusert.
6. I samtale med ansatte ble det hevdet at det er høyt sykefravær på grunn av stor arbeidsbelastning. Er dette riktig? Siv Nilsen: Når det gjelder sykefravær så har ingen levert egenmelding der årsaken er forhold på avdelingen. De som er langtidssykemeldte blir fulgt opp, og er årsaken forhold på arbeidsplassen er arbeidsgiver forpliktet til å følge opp arbeidstakerne og tilrettelegge slik at vedkommende kan være på arbeidet. Det har vært møte i attføringsutvalget og det er ikke kommet noen signaler om at det er forhold på arbeidsplassen som er årsak til langtidsfravær. Omsorgsetaten har i perioden januar til oktober hatt et sykefravær på 9,21 prosent. Det er omtrent som på landsbasis. Det er i hovedsak langtidssykemeldte, bruk av egenmelding er under en prosent.
7. Er det riktig at flere ansatte ved avdelinga har søkt seg over i andre avdelinger når det er blitt ledige stillinger? Kan dette oppfattes som "flukt" fra avdelinga?
Siv Nilsen: Da vi omorganiserte 3.desemer 2007 åtte mange av de som arbeidet i sykeavdelingen flytte over til hjemmetjenesten (omsorgsboligene). De har etter hvert søkt seg over til sykeavdelingen når det har vært ledige stillinger.
8. Kan rådmannen gå god for at beboerne på omsorgsavdelinga får det godt tilbud og at de ansatte har arbeidsforholde kommunen som arbeidsgiver kan være bekjent av?
Her svarte rådmannen blant annet at beboerne har et forsvarlig tilbud, men at han gjerne skulle hatt mer ressurser å rutte med.
.png)
