Paul-Ronney Angel som er sønn av herøyfjerdingen Per Angel er til daglig å finne som «singer», «songwriter» og leder av det eklektiske rock’n’roll cabaret bandet The Urban Voodoo Machine fra London, som er aktuelle med sitt tredje album i september med tittelen Love, Drink & Death.

Paul-Ronney med familie er på et kort norgesbesøk og i den anledning får vi oppleve et akustisk sett akkompagnert av hans eksotiske bedre halvdel, Ane Angel, på tuba.

Unorsk
Paul-Ronney kan forsøksvis beskrives som en veldig unorsk og fargerik krysning av Tom Waits, Johnny Thunders, Willy DeVille, Shane MacGowan, Joe Strummer og swing kongen Cab Calloway. Full av Londonsk «street smartness», «charm» og forståelse for hva som skal til for å underholde et publikum. Og i disse akademiske tider er det fort gjort å glemme at ekte Rock’n’Roll først og fremst handler om nettopp det, nemlig kunsten «to put on a show». Og er det noe Paul-Ronney definitivt er så er det en «Entertainer» med stor E!

Imponerende CV
Paul-Ronney er en storkjefta kar, men leverer og lever rock’n’roll drømmen 24 timer i døgnet og er hyppig å finne på scenen eller i studio (eller begge deler) sammen med internasjonale artister som: Wilko Johnson (Dr.Feelgood), King Salami & the Cumberland 3, Jim Jones (Jim Jones Revue /Thee Hypnotics), Treme Brass Band & Jazz Vipers (New Orleans), Steve Conte (New York Dolls/Michael Monroe), Sami Yaffa (Mad Juana//Hanoi Rocks), Ginger (The Wildhearts), Sylvain Sylvain (NY Dolls), Glen Matlock (Sex Pistols), The Godfathers, Walter Lure (Johnny Thunders/Heartbreakers), The Inmates, Flesh for Lulu, DJ Scratchy, Spider Stacey (The Pogues), Los Plantronics, Texas Terri, Vic Ruggiero (The Slackers), Rat Scabies, The Tiger Lillies, osv.

Biografi
Pål-Ronny Angel er født i 1972 og sønn av Per Angel fra Herøy. Han begynte å spille gitar som 13-åring. I 1988 vant han en “Angus Young lookalike”-konkurranse gjennom ukebladet Det Nye, noe som førte til at han fikk komme opp på scenen i Drammenshallen med sine ungdomshelter AC/DC. På pappgitar!

I 1992 flyttet han til Storbritannia og de første månedene ble brukt til å spille blues på gatehjørner. Han fikk etterhvert kontakt med grupper som The Inmates og Vibrators med gigs i London og Paris. I 1994 ble han gitarist i The Godfathers og skrev brorparten av materialet på comebackplata Afterlife og singelen That Special Feeling. Noe som resulterte i en helside oppslag i Nye Takter/Dagsavisen. Paul-Ronney turnerte hele Europa inkl. Oslo med The Godfathers, men valgte å slutte i 1997 for å danne sitt eget band, Q-Sling. Etter to plateutgivelser ble Q-Sling oppløst i 2001 etter det tragiske selvmordet av bassisten Sam Powell.

The Urban Voodoo Machine
I 2003 startet Paul-Ronney 9-manns bandet The Urban Voodoo Machine med medlemmer fra tidligere Thee Hypnotics, Flesh for Lulu, Flaming Stars og Miranda Sex Garden. Etter flere EP utgivelser kom debut albumet Bourbon Soaked Gypsy Blues Bop’n’Stroll i 2009 og oppfølgeren In Black’n’Red i 2011. I 2013 slapp de samlealbumet Rare Gumbo.

I 2008 spilte de sine første USA-konserter som oppvarmingsgruppe for The Pogues. Senere ble de også med på The Pogues’ Englandsturné og juleturneen i Irland, der de spilte for opptil 7000 mennesker hver kveld. The Urban Voodoo Machine er et aktivt turneband og har spilt på de fleste større festivalene i Europa.

Musikken
Paul-Ronney Angels musikalske ståsted spenner over mange forskjellige sjangere som country, punk, rock ’n’ roll, Balkan beat, rockabilly, delta blues, gospel, R&B, Latin, New Orleans swing osv.

I følge omtalen av turneen kan vi forvente et blendende akustisk sett med eksotisk Rock’n’Roll hvor muligens gitarer, banjo, munnspill, kazoo med mer blir traktert, samt at hans fagre norske kone, Ane Angel, spiller «one hell of a TUBA»